Kom hit angst, jeg venter på deg

Vi anser ofte angst for å være en tilstand vi aldri bør være i. Vi bruker fraser som “angst er for de svake”, “angsten kan gjøre deg gal”, “andre kan se om jeg har angst og tenke negativt om meg” etc. Nettopp fordi vi gjør alt vi kan for å unngå angsten, skjer det som så ofte skjer når vi prøver å unngå noe, nemlig at det får en bumerang-effekt, og vi ender opp med å være enda mer engstelige enn det vi var til å begynne med.

Som oftest begynner det med en vanskelig situasjon i livet vårt som vi opplever som en trussel. Ved å tolke det på denne måten settes en rekke psykologiske mekanismer i gang for å enten flykte fra, eller kjempe mot, trusselen. Dette er den berømte flykt eller kjemp-mekanismen.
Pr oblemet er at i tillegg til det opprinnelige problemet følger det nesten alltid et nytt problem: nemlig at vi blir engstelige fordi vi er engstelige. Det er som om vi frykter vår egen frykt, og derfor havner vi i en ond sirkel som det kan være vanskelig å komme ut av.

Hvorfor frykter vi vår egen angst?

All ubegrunnet frykt kommer fra velkjente irrasjonelle forestillinger. Disse absolutte og overdrevne sannhetene har vi blitt foret med gjennom hele livet og til slutt gjort til våre egne.

Frykten for angst er derfor verken mer eller mindre enn dette. Vi har blitt fortalt ting som at “vi må være sterke”, “angst kan gjøre deg gal eller ta livet av deg”, “smarte og sterke mennesker blir ikke engstelige”, “angst isolerer deg fra andre mennesker”.

Angst har blitt framstilt som noe “farlig” og det er derfor vi er så redde for å være engstelige. Vi kan bli gale eller dø, bli venneløse, uperfekte … så forferdelig!

Heldigvis, så er ikke disse forestillingene reelle. Angst er en grunnleggende, essensiell følelse, som vi alle føler på et eller annet tidspunkt i våre liv. Det er takket være angsten at vi har overlevd som rase og som individ. Angsten hjelper oss til å beskytte oss selv fra virkelige farer som kan kompromittere våre liv.

Angsten i seg selv, er med andre ord ikke så ille. Derimot har den en tendens til å utvikle seg til en uregjerlig demon. Den tar ikke livet av oss, men redder liv, og den gjør oss verken mindre sterke eller mer sårbare. Snarere tvert imot: den gjør oss menneskelige.

Omfavn angsten

Om vi vil være mindre engstelige, så er ikke det første skrittet å ville være mindre engstelig. Dette kan virke motsigelsesfullt, men innen psykologien, så finner man dette paradokset i en rekke situasjoner.

Når vi opprettholder et krevende sinn som vill ha det det vil ha uansett hva det koster, så gjør vi akkurat det som dytter oss vekk. Det vil si, om vi ber oss selv om å ikke være en engstelig person – og forstår denne forespørselen som en nulltoleranse i forhold til angst – så vill vi ende opp med å være enda mer engstelige. Vi kommer til å sitte igjen med følelsen av at vi ikke har nådd våre mål, selv om de på den andre siden ofte er urealistiske.

Vi må endre vår krevende innstilling til en av toleranse. Det vil si, å akseptere at vi er mennesker og at vi på flere tidspunkt i våre liv kommer til å oppleve angst, noe som verken er bra eller dårlig, bare normalt.

Vi må slutte å betrakte angst som en forferdelig, uutholdelig følelse. Det er sant at de psykologiske symptomene på angst kan være både enerverende og ubehagelige, men det er også enerverende og ubehagelig på en veldig varm dag, om du har feber eller sliter med en hodepine. Ingen liker å ha vondt i magen, å svette eller oppleve at hjertet slår raskere enn normalt, men alt dette er faktisk overkommelig, og ikke så alvorlig. Om vi overbeviser oss selv om det motsette, så vill symptomene bare øke.

Det siste punktet handler om å betingelsesløst akseptere seg selv som en ufullkommen person. Å være engstelig betyr ikke noe annet enn at du er engstelig. Det betyr ikke at du er svak, eller syk, eller mindre verdt enn noen andre. De menneskene som du ser på som emosjonelt sterke har også opplevd og opplever angst i livene sine.

Så, se angsten i øynene, la den komme til deg, føl på den, hold på den, og si til den at den er litt tung, men at det ikke er for ille. Det er bare når du klarer å gjøre dette, og mene det, at du kan kvitte deg med angsten.