Kognitivt oppmerksomhetssyndrom: Hva handler det om?
Hva gjør vi vanligvis når noe bringer oss ned? Det avhenger selvfølgelig av personen. Noen prøver å utføre emosjonelle reguleringsstrategier, mens andre, på den annen side, tyr til negative og truende tanker. Hvis noe gjør dem opprørt, triste eller sinte, gjør de ingenting annet enn å tenke på det. I dag skal vi fortelle om kognitivt oppmerksomhetssyndrom.
Hjelper det å overtenke for å få negative følelser til å forsvinne? Absolutt ikke. Tvert imot, faktisk. Det eneste vi får ut av å overtenke er å gå inn i en ond sirkel hvor vi bare fokuserer på våre problemer, og som en konsekvens føler vi oss verre. Problemet er at vi ikke alltid er klar over når vi går inn i den ubrukelige onde sirkelen. Selv om noen mennesker kan være mer oppmerksomme på det enn andre, gjør de ingenting for å stoppe det – eller gjør de?
“Vi er det vi tror. Alt vi er oppstår med våre tanker. Med våre tanker, skaper vi verden.”
-Buddha-
Hva består kognitivt oppmerksomhetssyndrom av?
Kognitiv psykologi uttrykker at måten vi behandler informasjon på, og våre tanker om en situasjon, faktisk er hva som bestemmer vår følelsesmessige opplevelse. Dette betyr at måten vi behandler våre “følelsesmessige” tanker på vil påvirke vårt velvære. Det er trygt å si at noen måter å håndtere denne interne erfaringen på er mer effektive enn andre.
En person som er trist eller bekymret for noe, men ser etter løsninger og slapper av i sinnet, vil ikke føle det på samme måte som noen som sitter fast i sine skadelige ideer og tenker som om det ikke er en morgendag. Dette siste eksemplet tilsvarer hva som skjer med de som lider av kognitivt oppmerksomhetssyndrom.
Kognitivt oppmerksomhetssyndrom er preget av et mønster av negative tanker og følelser som personen ikke kan synes å gi slipp på. Hvorfor skjer dette? Fordi det er en rekke metakognitive prosesser som gjør denne syklusen kronisk og uforanderlig.
Kognitiv behandling i kognitivt oppmerksomhetssyndrom
Dette syndromet er preget av et mønster av tanker som inkluderer grubling, bekymring, fiksert oppmerksomhet og negativ håndtering.
For det første er vår oppmerksomhetsforstyrrelse fiksert i de stimuli eller situasjoner som gjør oss ukomfortable. Når vi fikserer vår oppmerksomhet på negative hendelser, blir de mer positive enn de positive. Dette betyr at en hendelse må være mye mer positiv enn negativ, slik at det kommer frem når noen spør oss hvordan vi har det.
Også, vi fortsetter å overtenke på disse negative situasjonene, noe som gjør det umulig for oss å ta oppmerksomheten vekk fra de pessimistiske tankene. Til slutt forløper en betydelig mangel på hensiktsmessige emosjonelle reguleringsstrategier i denne prosessen.
“Måten å overvinne negative tanker og ødeleggende følelser på, er å utvikle motstridende, positive følelser som er sterkere og kraftigere.”
-Dalai Lama-
Hva er konsekvensene av dette syndromet?
Å tenke nonstop på negative problemer kan føre til depresjon og angst. Når det gjelder depresjon, antar kognitiv oppmerksomhetssyndrom at det er en mulighet for at den negative kognitive triaden som er karakteristisk for denne lidelsen (negative tanker om seg selv, verden og fremtiden), blir intensivert og forlenget.
Dermed spør de som lider av depresjon, spørsmål som “Hvorfor føler jeg meg på denne måten?”, noe de reagerer negativt på og, i de fleste tilfeller, urealistisk. For eksempel, “Fordi jeg er en fullstendig fiasko” i stedet for å rasjonelt tenke “Jeg føler meg på denne måten fordi jeg går gjennom en vanskelig tid, men det kommer til å passere”.
Den enkelte gjentar denne prosessen igjen og igjen til den blir automatisk, noe som gjør dem ute av stand til å oppfatte de positive aspektene av enhver situasjon. På den annen side, når det gjelder angst, er det et bevisst forhold til mulige farer. Grublende tanker som “Hva om dette skjer?” Manifesterer denne “trusselovervåkningen”.
Problemet er at personen bare fokuserer på de mulige problemene de kan møte i fremtiden, i stedet for å komme opp med løsninger i tilfelle de skjer. Dette øker deres angstnivåer, noe som gjør psykologiske inngrep mye vanskeligere. I tillegg har den enkelte også en tendens til å unngå situasjoner der disse farene kan oppstå.
Dette forklarer hvorfor det er så vanskelig for personen å tenke på realistiske opplevelser i motsetning til de fryktløse og ubegrunnede. Kort sagt, kognitiv oppmerksomhetssyndrom hindrer den allerede vanskelige oppgaven å slappe av i sinnet når noe forårsaker ubehag. Derfor er det viktig å være klar over det for å klare det og gjenvinne vårt velvære.
“En mann er bare et produkt av hans tanker. Det han tror, blir han.”
-Mahatma Gandhi-