Fem kognitive forvrengninger som fører til negative tanker
Kognitive forvrengninger er universelle og hverdagslige opplevelser. De utgjør en del av våre alles liv. Når det er sagt, er noen av oss dyktigere enn andre når det gjelder å begrense deres innflytelse på oss. Kognitive forvrengninger er overdrevne tankemønstre. De er ikke basert på objektive oppfatninger, men på partiske tolkninger av virkeligheten. Som regel fremmer de negativ tenkning.
Kognitive forvrengninger gir næring til ideer om deg selv og verden som enten er ekstremt unøyaktige eller direkte falske. Som regel får de deg til å se på verden på en pessimistisk måte. Dessuten, siden din tenkning har stor innflytelse på oppførselen din, kan disse forvrengningene godt føre til at du handler på en feil eller uberegnelig måte.
Det virkelige problemet er at kognitive forvrengninger (og deres avledede ideer) støtter beslutningene dine. På samme måte har de en betydelig innvirkning på dine følelser og sinnstilstand. I denne artikkelen skal vi utforske typene som produserer og opprettholder negativ tenkning.
«Sinnet er alt. Det du tenker blir du».
– Buddha –
1. Polarisering
Polarisering eller polarisert tenkning er en hyppig kognitiv forvrengning. Det er også en av de mest skadelige. Det er en måte å tilnærme seg virkeligheten på ved å ta hensyn til bare to alternativer: alt eller ingenting. Med denne typen tilnærming forsvinner nyanser og alt er enten svart eller hvitt.
Denne typen bias får deg til å jobbe etter urealistiske standarder. Det betyr at du ofte er urettferdig, både mot deg selv og andre. For eksempel når du stryker på en eksamen og tror at karakteren du fikk gjenspeiler din manglende evne. Eller når partneren din gjør en moderat alvorlig feil og du tar det som et ugjendrivelig bevis på at forholdet ikke fungerer.
2. Overgeneralisering
Overgeneralisering er en annen kognitiv forvrengning. Det består i å bruke noe som skjer i én hendelse i alle situasjoner. Det kan med andre ord oppstå en isolert negativ hendelse, men man gjør det til et stabilt mønster, uten at det er grunnlag for å se det slik.
Dette har en spesielt negativ effekt når du bruker det på deg selv. Overgeneraliseringer som «alltid» eller «aldri» er ikke gode tillegg til vokabularet ditt, spesielt når du refererer til hva du er eller hva du kan gjøre. Dette er fordi du som menneske er i konstant endring. Du er også inkonsekvent og selvmotsigende, ikke enkel og grei.
3. Personalisering
Personalisering kan virke på to måter. Den første oppstår når du antar at andre menneskers oppførsel er rettet mot å forårsake ubehag eller skade, bare fordi de involverer deg.
For eksempel når en butikk stenger rett før du kommer din og du tror det bare kan skje deg. Eller når du overhører noen si noe negativt og du tror de refererer til deg uten at det er grunnlag for å mene det.
Den andre manifestasjonen av denne typen forvrengning oppstår når du antar at du er ansvarlig for hendelser som virkelig er utenfor din kontroll. Som regel fører det til at du føler skyld.
Sønnen din faller for eksempel av sykkelen og du tror at hvis du hadde advart ham eller vært mer årvåken, ville det ikke ha skjedd. Eller en dings som alle bruker i jobbpausene slutter å virke og du begynner å tenke at du kanskje gjorde noe galt sist du brukte den.
4. Den kognitive forvrengningen av «bør»
Det er ekstremt viktig å bruke ordet bør virkelig nøye. Det er fordi det ofte er lite mer enn et uttrykk for en vanlig kognitiv forvrengning. Det er ofte født fra en uetablert norm eller regel og ser ut til å bare generere selvbebreidelse.
Det er ikke sant at ting «burde» bare være på en måte uten unntak. Det er visse faktorer, omstendigheter og nyanser som tillater fleksibilitet. Så, i stedet for å si «jeg bør være mer punktlig», kan det være mer fornuftig å spørre deg selv hva som ligger bak forsinkelsene. Prøv å forstå, ikke døm deg selv.
5. Feilslutningen den rettferdige verden
Den rettferdige verden-feilslutningen er den kognitive biasen om at edle handlinger vil bli belønnet og onde handlinger vil bli straffet. Det er troen på at alle får det de fortjener, og handlinger vil alltid ha moralsk rettferdige omstendigheter for de involverte. Men i virkeligheten er det ofte ikke engang klart hva som er rettferdig. Du kan du forveksle det som er rettferdig med det som er rett og rimelig, selv om dette ikke alltid er riktig.
Hvis du ser på deg selv som et offer for omstendighetene, vil du ha en tendens til å samle mye harme. Og hvis du dypt internaliserer ideen/forventningen om at verden må være rettferdig og at alle får det de fortjener, tar du feil.
Til slutt, kognitive forvrengninger fratar deg ikke bare et mer tilpasset syn på virkeligheten, men de er også sentrale for beslutningstakingen din og måten du ser på fortiden og fremtiden på. De danner røttene til det kognitive systemet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Homans, G. C., Casado, M. T., & Requena, M. (1999). Conducta social como intercambio. Reis, (85), 297-312.
- De la Peña Fernández, M. E., & Rodríguez, J. M. A. (2012). Distorsiones cognitivas: una revisión sobre sus implicaciones en la conducta agresiva y antisocial. Psicopatología Clínica Legal y Forense, 12(1), 85-99.
- Rodríguez García, H. F. (2016). Desaprender para aprender lo humano. Revista de la Universidad de La Salle, 2016(70), 101-112.
