Kognitiv reserve: et avgjørende skritt fremover i hjernens evolusjon

Kognitiv reserve er et konsept som oppsto i nevropsykologien. Det viser til hjernestrukturenes kapasitet til å reagere på tap av hjernens evner eller andre negative forandringer. Sagt på en annen måte så er kognitiv reserve hjernens evne til å reagere hensiktsmessig uansett sykdom, alderdom eller nedbrytning. Opp til et visst punkt gjør dette det mulig for hjernen å kompensere for enhver skade som kan oppstå.
Høy kognitiv reserve kan noen ganger føre til at hjernen fungerer normalt etter en sykdom. Det kan også holde hjernen fullt aktiv, på tross av naturlig slitasje som øker med alderen. Som du sikkert skjønner er det veldig viktig å dyrke og vedlikeholde denne viktige funksjonen.

Opprinnelsen til kognitiv reserve

Den kognitive reserven begynner å formes allerede når barnets hjerne utvikles i livmoren. Erfaringene fra de første leveårene er avgjørende. De avgjør i stor grad hvilken retning utviklingen av intelligens går i.

Genetiske faktorer påvirker trolig dannelsen av den kognitive reserven. Likevel er ikke dette alfa omega. Det finnes måter å stimulere hjernen til å øke denne egenskapen livet gjennom. Den kan til og med øke selv etter hjerneskade.

Intellektuelle, rekreasjons- og sportsaktiviteter har alle vist seg å være effektive for å øke den kognitive reserven. Lesing, mentale spill, lære språk, dansing, sport og intellektuelle stimulerende aktiviteter er spesielt nyttige.

Stimulere den kognitive reserve

Med god kognitiv reserve vil hjernen være i stand til å knytte nye forbindelser mellom nevroner og erstatte skadede nevroner. Denne prosessen er mye lettere for de som har utført aktiviteter med følgende kjennetegn:

• Høyere kulturelt nivå. Med dette menes et sett samlede studier, lesing og aktiviteter av en intellektuell karakter. Slike aktiviteter beskytter hjernen mot mild kognitiv svekkelse som for eksempel kommer ved høy alder.
• Sosiale forhold. Forskere har bevist at de som har støtte av en god sosial krets, og som ofte omgås folkene i den, har 38% mindre sjans for å utvikle demens.
• Fysisk trening. Dette øke hjernens blodsirkulasjon og beskytter den mot oksidativt stress og andre faktorer forbundet med høy alder.
• Mental trening. En faktor som helt klart øker den kognitive reserven. Dette inkluderer aktiviteter som å spille et musikkinstrument, drive med intellektuell hobbyer osv.

Et sunt kosthold bidrar også til å opprettholde en sterk hjerne. Røyking, drikking og psykoaktive stoffer bør unngås. Vandreturer ute i det fri er en annen fordelaktig aktivitet.

Et overraskende eksperiment

David Snowdon, doktor i epidemiologi og professor i nevrologi ved universitetet i Kentucky, gjennomførte en imponerende studie i 1986. Han samlet en gruppe bestående av 678 katolske nonner fra USA. Gruppen var veldig ensartet: de spiste samme mat, levde i det samme miljøet og drev med de samme aktivitetene.

Han overvåket deres kognitive reserver i 17 år. De ble regelmessig testet i løpet av årene og genetiske, intellektuelle og psykologiske data ble samlet inn. Alle godtok at hjernene deres ville bli studert etter at de døde for å komplementere informasjonen fra eksperimentet.

Søster Bernadettes tilfelle var det mest bemerkelsesverdige. Etter at hun døde, 85 år gammel, studerte forskerne hjernen hennes. De fant ut at hun led av Alzheimers. Likevel viste hun ingen symptomer på dette så lenge hun levde. Forskerne konkluderte med at hennes kognitive reserve hadde kompensert for eventuelle fysiologiske mangler.

Forskerne oppdaget også noe annet interessant. Nonnene som hadde større vokabular viste mindre tegn til kognitiv svekkelse ettersom årene gikk. Dette vokabularet oppsto som følge av at de hadde vært ivrige lesere i barndommen.

Dette eksperimentet er et av de mest overbevisende argumentene i favør av intellektuell, sosial og fysisk trening, for å utsette den naturlige svekkelsen av våre kognitive evner.