Kjærligheten dør aldri, den blir forvandlet
Å miste noen som bringer lys inn i livet ditt setter deg i starten av en smertefull vei. Tomheten du føler river deg fra hverandre på innsiden fordi noe har blitt revet ut av deg. Når et forhold gjenstår, men tråden har røket, er det lett å bli overveldet av følelsen av at livet har blitt gråere, kaldere og mørkere. Men dør kjærligheten noen gang? Erfaring forteller oss at følelser ikke dør, men forvandles.
Symptomene som følger med et tap er inkludert i sorgprosessen. Det er en utbredt oppfatning at sorg bare oppstår når noen dør. Men i virkeligheten kan sorg oppstå i ulike situasjoner. For eksempel en separasjon fra partneren din, tap av et objekt av personlig verdi, eller til og med prosesser som ghosting.
«Tap er en hendelse som preger mennesker på mange måter på grunn av de ulike måtene det er mulig å miste noe på. Det er mulig å miste alt fra materielle gjenstander til abstrakte verdier, som idealer eller identitet, inkludert helse, mennesker, og de affektive relasjonene som bygges med dem.»
– Freud –
Transformasjon
Utdypingen av sorg er vanskelig. Det innebærer transformasjon av mange følelser, tanker og atferd relatert til det som har gått tapt. Målet som forfølges er lett å forstå. Det er å akseptere virkeligheten og overvinne smerte. Det endelige målet er gjenoppbyggingen av den lidendes indre verden. I narrativ terapi dør ingenting, men forvandles.
Dør kjærligheten noen gang?
Når du mister noen fordi de har dødd eller forsvunnet, forblir kjærligheten der. Deres fravær får deg til å gråte og de er fortsatt tilstede i tankene dine. Dessuten ligger kjærligheten du bekjenner til dem i dvale, på en annen måte enn før.
«Smerten ved tap oppstår ofte så plutselig at det føles som usammenheng, som introduserer betydelige endringer i synet på seg selv og verden og derfor starter en reevalueringsprosess om hvordan livet var før alt.»
– Rood –
Å forstå smerten ved tap innebærer også å forstå deg selv. Ifølge psykiateren Kübler-Ross, er stadiene som folk går gjennom når de lider av et tap:
- Benektelse. Dette lar oss redusere den emosjonelle effekten av tapet.
- Sinne. Det lar oss uttrykke smerten vi føler.
- Forhandling. Forsøket på å gjenopprette det vi har mistet.
- Depresjon. På grunn av erkjennelsen av at vi ikke kan gjenvinne det vi har tapt.
- Aksept. Følelser av fred og ro som lar oss gradvis gjenopprette vår sinnstilstand og personlige stabilitet.
«En opplevelse så smertefull som tap er ikke et enkelt faktum som du ‘fordøyer’ over tid.»
– Massa –
Narrativer om sorg
Narrativene du danner om sorg refererer til språket du konstruerer for å gi den mening. Du prøver å finne mening i tingene som har skjedd med deg. Å tenke på kjærligheten som du tidligere bekjente til en person som nå er fraværende, lar deg reflektere, revurdere og bygge mening for forholdet dere hadde og faktaene dere delte.
Over tid, der det en gang var smerte, gjenstår nå vakre minner, anekdoter og beundring. I narrativ terapi har måten du snakker på om menneskene du har mistet stor verdi på. Så jo flere måter som brukes til å tenke, reflektere og snakke om det som skjedde på, jo større er muligheten for å bygge en mindre smertefull versjon av hendelsene.
Å utdype, bygge og transformere smerte innebærer å generere nye narrativer. Det betyr også å veve og blande dem, forene livet ditt før tapet med ditt nåværende liv, slik at de kan konvergere. Som Brian Jacques sa: «Ikke skam deg for å gråte; det er rett å sørge. Tårer er bare vann og blomster, trær og frukter kan ikke vokse uten vann. Men det må også være sollys. Et såret hjerte vil leges med tiden, og når det skjer, er minnet og kjærligheten til våre tapte forseglet på innsiden for å trøste oss.»
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Flórez, S. (2009). Duelo. Anales Del Sistema Sanitario De Navarra, 25, 77–85. https://doi.org/10.23938/ASSN.0843.
- López, E. M. (2017). Duelo patológico, tratamiento con psicoterapia narrativa. Revista electrónica de psicología Iztacala, 20(1), 321-337.
-
Sluzki, C. E. (1995). Transformaciones: una propuesta para cambios narrativos en psicoterapia. Revista de psicoterapia, 6(22-23), 53-70.