Kjærlighet og forelskelse: to sider av samme mynt?

“Det er en ting å forelskelse seg. Det er noe annet å kjenne at noen forelsker seg i deg og å føle ansvar for den kjærligheten.” David Levithan skrev det i boken sin, Hver dag. Kan han ha ment at kjærlighet og forelskelse er forskjellige ting? Kanskje.

En ting er at mange mennesker tror at kjærlighet og forelskelse er det samme. Sannheten er den at mange eksperter mener dette er feil. Det er viktige forskjeller som vi skal se på nå:

Forskjellene mellom kjærlighet og forelskelse

En av de største forskjellene mellom kjærlighet og forelskelse dukker opp når vi tenker på “romantikk”. Her stiller vi et spørsmål som kan forklare det bedre. Elsker du søsknene dine, foreldrene dine, vennene dine, kjæledyrene dine…? Du vet at du ikke er forelsket i dem, ikke sant?

Besettelse og begjær

Fordi kjærlighet, i nevrokjemisk terminologi, skaper et enormt begjær, en stor besettelse. Vi kan til og med kalle det for en avhengighet. Oppmerksomheten vår gir vi til personen vi elsker.

Nå er de aktivitetene som vi brukte å nyte alene ubetydelige i forhold til tiden vi kan bruke med dem.

Kjemi har også mye å si når det kommer til forelskelse. Når vi er betatt, tas mektige nevrotransmittere som serotonin og dopamin opp inn i hjernen vår. Den nevrokjemiske effekten forelskelse gir oss er ikke så forskjellig fra noen typer dop.

Vi føler kanskje at vitenskapen brister den mystiske, magiske boblen av forelskelse, men det er sannheten. Disse nevrotransmitterne er de som gjør at følelsene våre blir sterkere.

Vi idealiserer partneren vår. De fyller oss med energi og gjør at vi lever i en slags boble. Hvis du kunne klart å gjøre det slik at det varte for alltid ville det vært herlig, ikke sant?

Kjærlighet er utrolig mangfoldig

Som vi foreslo i begynnelsen, kan vi elske mange mennesker, men forelskelse har en tendens til å være sentrert rundt en person. Det er som om alt er avhengig av dem.

Alt som trengs er at den personen hinter til at de vil ha noe, og vi gjør alt vi kan for å gi dem det. Hvis vi finner en måte å gjøre det på, bruker vi å undervurdere prisen – enten det er tid, penger eller andre forhold osv – det kan kan koste oss.

I mange omstendigheter kan forelskelse være et startpunkt for kjærlighet. Gjennom det kan folk komme til et punkt hvor de knytter et bånd. Disse er bånd som vil være en del av hvordan paret klarer seg gjennom krisesituasjoner.

På den andre siden, har du egenkjærlighet? Elsker du partneren din? Føler du kjærlighet til foreldrene dine? Elsker du de nærmeste vennene dine?

Selvfølgelig gjør du det, men ikke må samme måte og ikke like mye. Som du kan se, har vi allerede sett flere forskjeller mellom kjærlighet og forelskelse.

Kjærlighet er mer fornuftig

Dette punktet er direkte relatert til de to første punktene. Det er at kjærlighet er rasjonell, i alle fall mer enn forelskelse. Vi føler ikke samme intensitet av følelsene mot en venn eller et søsken som vi gjør mot personen vi er forelsket i.

Dette er fordi forelskelse kommer med en økning av kjemiske nevrotransmittere som gjør følelsene mer intense. Litt etter litt vil dette bli borte og gi vei til en mer rolig og rasjonell type kjærlighet. I alle fall i de fleste eksemplene (det er bestandig unntak).

Tiden går for alle

Det er vanskelig å få forelskelsesstadiet til å vare lengre. Det er mest fordi det bruker opp alle av den forelsket personens ressurser. Selv om det ikke føles sånn når man er i den fasen, er det sant. Til slutt vil den brennende flammen av forelskelse slukkes til en mer dempet versjon. 

I begynnelsen av et forhold er forventningene høye. Det er en intens tiltrekning og mye spenning over hva som vil skje. Men tiden går. Og med det kommer trygghet, stabilitet, hengivenhet, en delt kommunkasjonsmåte…

Vi kommer ned fra skyene

Når vi er midt i forelskelsesfasen, lever vi oppe i skyene. Det er nesten som om vi blir løftet til himmelen fordi den vi er forelsket i er der. Vi mister til og med søvn over dette bildet av perfeksjon.

Men det har ingenting å si hvor høyt opp skyene tar oss. Det er bestandig en tid når vi må komme ned, ned til bakken og vi må slutte å fly.

Det er da kjærlighet kommer inn (for noen mennesker transformeres det til og med). Og da viser personen deres feiler, men også deres fortrolighet, forståelse og at de bryr seg.

Kjærlighet er gjensidig

Par som har akkurat begynt å bli kjent med hverandre har en tendens til å ha en misunnelsesverdig harmoni. Empati er enklere fordi man er mer oppmerksomme mot hverandre.

Imidlertid er kunnskap og likeverdig forståelse en gryte som sakte småkoker. Akkurat som tillit. Egentlig vil vi aldri slutte å oppdage den andre personen. En del av dette har å gjøre med at de er dynamiske og de endrer seg. Selv om de endrer vanene sine, deres sosiale assosiasjoner og deres personlighet.

Men vi ser en solid kjerne inne i dem. Vi ser en type stabilitet i hvordan de er som gjør at vi føler at vi kjenner dem.

Vi gjenkjenner deres uttrykk, et ansikt de lager som forteller oss at de liker eller ikke liker noe. De fleste menneskene ville ikke lagt merke til noe, selv om de var mer oppmerksomme, men det vil ikke unngå oss.

Når forelskelse er over kan det hende at begjær koker ned og svakheter dukker opp. Når vi kommer oss gjennom dette vil andre deler være sterkere.

Vi har allerede snakket om tillit, gjensidig forståelse og intimitet. Men hvis det er ett tegn som er bra for kjærligheten, er det at den gjensidige beundringen forblir den samme. 

Forskjellene mellom kjærlighet og forelskelse som vi har nevnt er bare en skisse. Som med alt, er virkeligheten mye mer interessant.

Det er noen mennesker som sier de er bedåret i en venn. Det er andre som sier at de begynner med å elske partneren deres og blir forelsket senere, eller at de aldri blir forelsket. Og så er det par som krever at de er forelsket hele livet.

Uansett hva forskjellene mellom kjærlighet og forelskelse er, er det viktig at alle forholdene våre er en positiv opplevelse.