Du kan ikke bli forelsket i løpet av en dag, eller glemme noen på to
De sier at “Du kan ikke bli forelsket i løpet av en dag, eller glemme noen på to”. Men jeg glemte dette ordtaket umiddelbart da jeg så deg for første gang. Når øynene våre møttes, så jeg det første smilet. Hjertet mitt begynte å slå raskere og raskere med hvert skritt du tok mot meg. Det var da, bare noen få minutter etter at vi møttes, at jeg ble forelsket i deg.
Jeg ble forelsket i hver eneste detalj av huden din, duften din, og hvordan jeg trodde du ville være. Jeg forestilte meg deg uten å kjenne deg, og i fantasien min var du perfekt. Men denne perfeksjonen var bare i mitt sinn. Virkeligheten er like grusom som den er klok, og det lærte meg at ikke alt vi forestiller oss eller drømmer om vil bli til virkelighet.
Nå vet jeg at bare de som virkelig kjenner hverandre, kan elske hverandre. Alt annet er bare et eventyr. Det er forventninger som ingen er pålagt å oppfylle. Derfor er det å kjenne hverandre å elske hverandre. Og derfor er det å glemme å etterlate et stykke av deg selv som du har delt og bygd med noen ved din side.
“Kjærlighet er så kort, å glemme så langt”
-Pablo Neruda-
Idealisering av den andre er giftig for kjærligheten
I dag vil jeg ikke være jenta som glemmer at idealiseringen av partneren din er som gift for kjærligheten. Det er en gift som skyer for din fornuft og gjør at du ser den andre personen slik du forestiller deg at han skal være. Det fikk meg til å bare se det jeg ønsket å se i ham, ikke virkeligheten. Det som faktisk skjedde gjorde ikke noe. Men virkeligheten, før eller senere, vinner alltid.
Selv om hovedpersonene i de fleste filmene jeg ser, sverger til evig kjærlighet etter ett blikk, og i så mange romaner oppstår kjærlighet i løpet av et øyeblikk, kan man ikke bli forelsket i løpet av en dag i det virkelige liv. Eller det skjer, men senere går historien videre og magien er ødelagt. Kanskje det er mer utrolig enn du kunne se for deg, eller det viste seg å være ingenting. Det samme ingenting som kan la deg gispe etter luft.
Å bli forelsket er en prosess for å bli kjent med hverandre. For å være reell, tar prosessen tid. Ikke litt eller mye, men akkurat den riktige mengden. Det er derfor jeg vil være den jenta som ikke glemmer at virkeligheten er mer kompleks enn fiksjon, og historier er akkurat det: historier. Disse historiene er enkle å skrive når blekk ikke er blodet ditt, og tvilen og håpene i horisonten er ikke dine.
Og selv om min kjærlighetshistorie var mer fiksjon enn en realitet, betyr ikke det at smerten min også var fiksjon da virkeligheten fikk meg til å ramle med ansiktet først. Følelser er aldri bare et produkt av vår fantasi. Det jeg følte var ekte. Så ekte at det gjorde vondt, selv om det var basert på et slott i skyene.
“Det er vanskelig å elske en eventyrprins som bare vises i drømmene dine. Når du våkner er alt et mareritt. Når du våkner, er du ikke jenta som glemte det du drømte, men jenta som er ødelagt av forventningene hun satte hos noen som aldri eksisterte.”
Å glemme hvem du elsker smertefritt, er å ikke kjenne kjærlighet i det hele tatt.
Så mye som alle forteller meg at den raskeste måten å komme over en mann på er å komme under en annen, kan jeg bare svare at å glemme det du elsker uten at det gjør vondt, er å ikke vite hva kjærlighet er i det hele tatt. Fordi kjærligheten i seg selv gjør ikke vondt eller skader. Det er virkeligheten når man prøver å glemme en mislykket kjærlighet som virkelig etterlater et merke.
Det du mister når du ser hva som egentlig skjer, er livet du forestilte deg med eventyrprinsen din, han som viste seg å være en frosk. Du er ikke bare jenta som glemmer. Du er jenta som gjenoppbygger sin fremtid når det du ønsker ikke fungerer; når du forestilte deg noe du aldri hadde, men det du lengtet etter.
Da må du starte på nytt. Fra begynnelsen, men med mer visdom. Du vet at eventyr er historier fra barndommen. Når du blir eldre, slutter du å se prinser eller frosker som fullfører deg eller skader deg. Når du blir eldre trenger du ingen fordi du er unik. Du verdsetter deg selv, du elsker deg selv, og du savner ikke noen. Ingen andre kan fullføre deg fordi du allerede er hel. Du alene er verdt det. Nå er du ikke jenta som glemmer eller jenta som drømmer om at livet var et eventyr. Du er jenta som elsker seg selv.
Du er jenta som gjenoppbygger sin fremtid når det du ønsker ikke fungerer; når du forestilte deg noe du aldri hadde, men det du lengtet etter.