Jeg liker sosiale nettverk, ikke falske virtuelle liv

Sosiale nettverk er ikke mer enn en alternativ kommunikasjonskanal. De er brukt til å dele informasjon og samhandle på en annen måte med folk som er enten langt unna eller er en del av hverdagen. Det er et nyttig, dynamisk verktøy som gir oss mulighet til å motta informasjon på et øyeblikk. Sosiale nettverk viser også aspekter av oss selv som ellers ville være kompliserte å dele.

Noen ganger kan sosiale nettverk drukne oss og noen ganger er de morsomme. Andre ganger ønsker vi at vi kan forsvinne fra dem for en stund uten at noen merker det, og dukke opp på dem igjen på samme måte. Vi finner ikke alltid sannheten i dem, men det skjer i ethvert kommunikasjonsmedium eller i enhver sosial samhandling.

Sosiale nettverk kan være morsomt, nyttig og følelsesmessig positivt hvis du vet hvordan du bruker dem, akkurat som med andre teknologiske verktøy. Det er imidlertid en sterk affektiv komponent i dem. Alt knyttet til sosial aksept og validering vi får fra de som har betydning for oss.

Alt dette kan forvandle et sosialt nettverk til et utstillingsvindu av løgner. Virtuelle liv som ikke har noen sammenheng med det virkelige livet til individet bak dataskjermen.

Fra moro til slaveri, alt for et virtuelt bilde

Få av oss kjenner grensen mellom å portrettere et hyggelig bilde på sosiale medier og bli en falsk versjon av oss selv. Mens ønsket om å behage folk er noe logisk og forståelig, kan det å ikke vite hvordan man etablerer grenser for hva vi gjør i et virtuelt medium, føre til emosjonelle problemer, identitetsproblemer og rastløshet.

Her er noen punkter som kan fungere som varseltegn:

• Å ikke etablere et passende personvernfilter for venner, bekjente og fremmede. Hvis vi viser alle samme opplysninger, vil vi sannsynligvis eksponere for mye av oss selv til et medium med uendelige forbindelser mellom brukere, med alle de risikoene dette innebærer.
• Å ofre vår oppriktighet for en håndfull “likerklikk”. Mange poster visse ting, og blir triste eller føler seg devaluert hvis de ikke mottar en viss mengde likerklikk. Langt fra å håndtere disse følelsene, velger mange å bli venner med et ukjent antall fremmede. Eller aldri fjerne brukere som de ikke har noe forhold til. Eller mange kan til og med velge å dele enkelte konflikter på grunn av håpet om at et av bildene deres vil kunne overgå det de anser som “populært” eller “vellykket”. Det være seg et pent anrettet måltid eller en avslappende spasertur langs fjellene, som mottar likerklikk, selv om det er fra folk de ikke engang kjenner, gir deres selvtillit et stort løft.

• Å bevise at du har mange venner for enhver pris: Du fyller bildene dine med filtre, smilende ansikter ved opphøyelsen av vennskap. Vi har alle på et eller annet tidspunkt lagt opp denne typen bilde, når vi ikke engang kan utstå personen som står ved siden av oss. Eller når vi i virkeligheten hadde en veldig dårlig dag. Dette er “light”-versjonen, det vi kaller “publiseringsverdig”. Men du kan begynne å arrangere møter eller fester som ikke appellerer til deg på personlig nivå bare for å virke som en sosialt aktiv person. Du kan være i gjeld, og likevel planlegge en tur bare for å vise frem din “aktive livsstil”.
• Risikoen av det som er eksplisitt. Hver og en av oss er fri til å vise verden de sentimentale forholdene vi velger. Men hvis du viser frem hvert av dine perfekte møter, kan folk kanskje tenke at det er merkelig. Disse “perfekte etikettene” vil oversettes til scener fra “Kramer mot Kramer” i virkeligheten. Å dele en løgn på et sosialt nettverk om dine venner og familie, kan få folk til å mistro deg. De vil kanskje ikke ta deg seriøst eller kanskje direkte vurdere deg en med mangel på selvtillit og karakter.
• Erklæringer om kjærlighet og evig vennskap som ikke er ledsaget av interesse for ditt virkelige liv vekk fra datamaskinen. Hvis to venner liker hverandre, er ethvert medium godt nok til å vise det. Men enkelte mennesker kan føle seg druknet ved å motta dusinvis av offentlige erklæringer om vennskap på sosiale medier, og alt dette foran et stort publikum. Men de kan ikke regne med den personen når de virkelig trenger dem.
• Å gjøre din eks-partner sjalu, selv om du er med en ny du ikke liker eller ikke bryr deg om. Noen mennesker er desperate for å vise at de er “de første som kommer seg tilbake i salen” etter et brudd. De gjør det ved å endre forholdet de har med andre mennesker. Ved å alltid prøve å ta bilder for å vise eksen sin at de “vant”.
• Å simulere herlighet og glede når du i virkeligheten føler deg beseiret. Å vise at vi er glade for våre jobber, reiser, barn, venner og partnere. Å gjøre dette kan føre oss til en slik grad av hykleri, at det innebærer å ikke ta viktige beslutninger. Derfor holder vi fasaden oppe.

Vi tror at å opprettholde et “perfekt” virtuelt liv vil gjøre visse mennesker sjalu. Men sannheten er at for dem er profilen din kanskje helt irrelevant. Å holde i gang en farse, uansett hva vi virkelig ønsker å forandre i våre liv.

De følelsesmessige implikasjonene av et falskt virtuelt liv

Jo mindre oppriktig du er i dine virtuelle samhandlinger, jo mer av en fange blir du av dem. Du kan poste, kommentere og samhandle, men prøv alltid å gjøre det slik at atferden din på internett gjenspeiler hvem du egentlig er.

Du kan ikke få “200 liker” hver gang, men du vil like å motta kjærlige kommentarer fra folk du faktisk setter pris på. Folk du har et bånd med eller som var spesielle for deg på et tidspunkt i livet ditt og forblir så til denne dagen. Selv med tiden og avstanden som ligger mellom dere.

Og det er derfor jeg liker at mine sosiale nettverk er mest like det jeg egentlig har glede av. Og jeg mener liker, virkelig liker, uten å måtte klikke på det. Jeg vil beholde visse ting for meg selv. Enda mer, jeg liker ikke å chatte vennskapelig med folk som jeg ikke engang hilser på i det virkelige livet.

Jeg liker sosiale nettverk, men jeg liker ikke virtuell falskhet. Jeg er ikke interessert i å være en leder. I stedet er jeg interessert i å ivareta min ro og min personlighet i møte med tyranniet av likerklikk. For en tid siden fant jeg dem underholdende, i dag liker jeg dem ganske enkelt ikke. Likerklikk er bare noe å telle, ikke en gest av å like eller glede.