Isabel Allende: Livet til en ekstraordinær forfatter

august 2, 2019
Isabelle Allende fokuserte alltid på å prøve å gjøre verden til et bedre sted. Hun er ikke bare en forfatter, men også en aktivist som bruker kjærlighet og skjønnhet som våpnene sine.

Isabel Allende er en chilensk forfatter hvis arbeid har blitt oversatt til 35 språk. Med mer enn 70 millioner solgte bøker, blir hun ansett som den spanskspråklige forfatteren som er mest lest i verden. Hun er også datter av diplomaten Tomás Allende Pesce, samt søskenbarnet til den tidligere chilenske presidenten Salvador Allende, som ble styrtet av et millitærkupp den 11. september i 1973.

Gjennom skrivingen sin, avslører Isabel Allende den enestående skjønnheten i alt som er feminint, og påkaller disse latente egenskapene i leserne, som vanligvis blir undertrykt, på en magisk måte. I en tid med stor politisk uro, valgte hun litterær aktivisme mot patriarkalske ideologiske retningslinjer, og ga kvinner et flott manifest mot deres personlige oppvåkning og selvoppdagelse.

Med utsøkt følsomhet, har Isabel Allende vært i stand til å overføre en ubetinget kjærlighet for skjønnhet, for alt som er vakkert i verden, og for mennesker. For å være ærlig, kan det å lese eller lytte til arbeidet hennes løfte humøret vårt.

Allende fokuserte alltid på å prøve å gjøre verden til et bedre sted. Hun er ikke bare en forfatter, men også en aktivist som bruker kjærlighet og skjønnhet som våpnene sine. I denne artikkelen, skal vi snakke om reisen hennes og noe av arbeidet hennes. Vi har lyst til å hylle denne flotte kvinnen som har inspirert så mange mennesker.

Isabel Allende sine tidlige år

Allende ble født i Lima, Peru, hvor hun bodde mens faren arbeidet som en diplomat. Foreldrene skilte seg, noe som førte til at hun flyttet til Chile med moren og søsknene sine. I en stund, bodde de hos bestefaren hennes, faren til moren. Denne mannen var en autoritetsfigur som påvirket Isabel i veldig viktige aspekter av livet hennes.

Etter at hun fullførte studiene sine, giftet hun seg for første gang, med Miguel Frías. Sammen fikk de to barn: Paula og Nicolás.

I 1967, ble Isabel redaktøren av et magasin for kvinner kalt Paula. Artiklene hennes fokuserte på rollen kvinner spilte i det chilenske samfunnet. De var ironiske på en morsom måte, og på grunn av det, ble de veldig kontroversielle.

På denne tiden skjedde det også mange endringer i Chile. En moderne revolusjon oppsto, sammen med en bevegelse for frigjøring av kvinner i et katolsk, konservativt og patriarkalsk samfunn.

Isabel Allende

Isabel Allende: Karrière og eksil

Etter det kjente militærkuppet, ble Isabel Allende tvunget til å finne eksil i Venezuela. Hun bodde der i 13 år, hvor hun arbeidet i en avis og på en skole. Mens hun var der, mottok hun nyheter om bestefarens veldig alvorlige helsetilstand.

Ute av stand til å dra tilbake til Chile for å være sammen med ham, begynte Isabel å skrive et brev som endte opp med å bli en enestående litterær suksess for denne latinamerikanske kvinnen: Åndenes hus (Engelsk: The House of the Spirits). I 1993, tok Bille August dette verket til storskjermen, og det det med suksess.

Etter suksessen til den første romanen sin, skrev Isabel Allende to bøker til, som igjen ble en absolutt suksess: Om kjærlighet og skygge (Of Love and Shadows) og Eva Luna. Senere, rett etter utgivelsen av den tredje boka hennes, bestemte Isabel seg for å slutte å jobbe på skolen, for å dedikere tiden sin til å skrive.

Etter å ha skilt seg fra den første ektemannen sin, giftet Isabel seg med den amerikanske advokaten William Gordon, og flyttet til USA. Hun har bodd der siden 1988.

Datteren Paulas bortgang og Isabels oppvåkning

I 1992, gikk datteren Paula bort på tragisk vis i en alder av 28, på et sykehus i Madrid. Dette påvirket Isabel sterkt, til det punktet at hun sank inn i dyp tristhet og fortvilelse som det virket som om hun ikke kunne komme seg ut av. Under denne lange og smertefulle tiden, skrev Isabel Paula, en hyllest til sin elskede datter. Den ble en annen stor hit takket være de mange kvinnene som kunne kjenne seg igjen i det hun skrev.

Paula, akkurat som Åndenes hus, begynte som et brev, en kjærlighetserklæring, og en måte å lære å akseptere datterens bortgang på. Hun begynte å skrive mens hun tok vare på datteren på sykehuset. Paula er ikke bare en bok til datteren, men en selvbiografisk fortelling som Allende forteller historien til familien sin gjennom.

«‘Det er ingen død, min datter. Mennesker dør bare når vi glemmer dem’, pleide min mor å si rett før hun forlot meg. ‘Hvis du kan huske meg, vil jeg alltid være der sammen med deg.'»

-Isabel Allende, Paula-

Allende slapp ut alt i denne romanen. Fortellingen følger blant annet konteksten til situasjonen i landet hennes, familiedramaet, og familieturer. Ved mange anledninger kommenterte hun på de helbredende kreftene det å skrive har, og hvordan det hjalp henne med å møte de tingene hun opplevde. Gjennom Paula, kan vi legge merke til hvordan Allende selv godtar omstendighetene og datterens bortgang. Du kan si at på en måte, var det å skrive Paula en terapeutisk øvelse og en ‘realitysjekk’.

Med pengene fra salget av Paula, skapte hun Isabel Allende Foundation som en hyllest til datteren. Fire år senere, skrev Isabel Afrodite mens hun jobbet med å overvinne depresjonen. Denne boken er om å feire livet: Å føle seg livlig og å nyte ens sanser. Mange ser Afrodite som en ‘livssang’ hvor hovedmelodien dreier seg om takknemlighet og sensualitet.

Allende

Den fantastiske refleksjonen av femininet

Alt av Isabelle Allendes arbeid minner oss om Dantes kjære muse, Beatrice (Bice), som befester den utrolig idealiserte ‘skjermdama’. Hun var en kvinne som, bare ved å eksistere, gjorde at hun ble elsket høyere. Hun refererte til de kvinnene som tjente som en refleksjon av dem som elsket dem. Det såkalte ‘store andre’ der man kobler til sin egen guddommelige natur. Kilden bak speilet var kreativitet, inspirasjon, og de beste aspektene av en selv for å utstråle, løfte og gå utover menneskelig potensiale. Dante så sin Beatrice som ‘skjermdama’.

Både på en personlig og profesjonell måte, var Isabel Allende i stand til å omforme den tradisjonelle arketypen av ‘skjermdamer’ som vi lærte av Dante. I stedet, med det litterære arbeidet sitt, skapte hun et speil som reflekterer kvinner som uselvisk ender opp med å elske seg selv.

Gjennom Isabel Allendes arbeid, finner vi en myriade av kvinnelige hovedpersoner. For eksempel, i De ville guders by (The City of Beasts), selv om en kvinne ikke er hovedpersonen, spiller hun en fundamental rolle. Vi må også legge til at kvinnen er eldre, men til tross for det, er det ikke noe som hindrer henne.

Et annen betydelig trekk ved den chilenske forfatteren, er refleksjonen hennes over Latin-Amerika. Hun ble alltid inspirert av deres skikker, tradisjoner, eksisterende dualitet, og urfolk. Isabel Allende setter pris på skjønnheten i verden og det sjarmerende aspektet ved hvert samfunn.

«Skriv ned det som ikke bør glemmes.»

-Isabel Allende-