Interpersonlig og sosial rytmeterapi (IPSRT)

De som lider av bipolar lidelse opplever drastiske endringer i energi, motivasjon og humør. Dette har stor innvirkning på deres sosiale relasjoner. En måte å gi dem hjelp og verktøy på er via følgende terapi.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 06 juli, 2023

Å leve med bipolar lidelse betyr å leve med betydelig ustabilitet, lidelse og frustrasjon. For eksempel er det dager hvor den lidende ikke er i stand til å utføre noen av sine planlagte oppgaver. Noen ganger kan de faktisk knapt finne energien til å komme seg ut av sengen. Men andre ganger føler de at de kan erobre verden.

I denne typen kliniske tilstander er den sosiale og relasjonelle sfæren mest berørt. Når den lidende opplever en depressiv fase, unngår de all kontakt og ansvar. Livet deres veier tungt på dem, det samme gjør sinnet deres. Dessuten er de fulle av selvforakt og kan til og med føle at de ønsker å forsvinne for alltid. Det er en tøff tilstand.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) lider omtrent to til tre prosent av befolkningen generelt av bipolar lidelse. På begynnelsen av århundret utviklet Dr. Ellen Frank fra University of Pittsburgh en effektiv terapeutisk strategi for behandlingen.

Målene for interpersonlig og sosial rytmeterapi (IPSRT)

Interpersonlig og sosial rytmeterapi(IPSRT) har som mål å få pasienter til å regulere humøret gjennom sine biologiske og sosiale rutiner. For å forstå hensikten med denne modellen, må vi først ta hensyn til naturen til stemningslidelser.

De som lider av cyklotymisk lidelse, depresjon, angst og bipolar lidelse, viser dysregulert livsstil og opplever vanskeligheter med å integrere sunne rutiner. En studie utført av den nevnte Dr. Ellen Frank og kollegaer sier at pasienter hadde nytte av hennes terapeutiske modalitet, som et resultat av retningslinjene de ble gitt for å regulere sine sosiale vaner.

Den sosiale og mellommenneskelige rytmen i denne terapien refererer til behovet for å fremme mer justerte, konstante og sunne biologiske og relasjonelle rutiner hos personer med stemningslidelser. Til syvende og sist oppnår de større emosjonell stabilitet samt bedre livskvalitet på alle områder.

Målene til IPSRT

Hovedmålet med IPSRT er å forebygge og bedre regulere eventuelle forstyrrelser i pasientens humør og atferd. Det styrker dem gjennom ny kunnskap og strategier, slik at de kan ta i bruk mer vanlige og fordelaktige vaner.

I tilfelle av bipolar lidelse utelukker ikke denne behandlingen medikamentell behandling.

Målene med IPSRT er å:

• Forbedre den lidendes hvile- og spisevaner.
• Fremme håndtering og forebygging av stress i sosiale relasjoner.
• Hjelp den lidende med å oppfylle sine daglige mål og vitale formål.
• Hjelp dem å gjenkjenne faktorene som påvirker destabiliseringen av humøret sitt.
• La dem helbrede og konfrontere mulige traumatiske hendelser fra fortiden.

Fasene til IPSRT

IPSRT består av tre veldefinerte faser. I 2002 definerte Dr. Ellen Frank og hans kolleger retningslinjene i en artikkel. Vi skal analysere dem.

Innledende fase: forståelse

I den første fasen av evalueringen prøver terapeuten å forstå fasene eller episodene av pasientens humørsvingninger. For å gjøre dette samler de inn informasjon via intervjuer, medisinske epikriser osv.

• De forteller pasienten at endringene i humøret ikke er deres ansvar. Det er viktig å befri dem fra alle skyldfølelser.
• De studerer deres livsvaner og identifiserer eventuelle dysfunksjonelle rutiner. For eksempel søvn, spising, arbeidsmønster osv.
• De analyserer pasientens relasjonsmønstre og måten de påvirker deres emosjonelle tilstand.
• De analyserer kommunikasjonsstiler, sosiale ferdigheter osv.

Mellomstadium: utforming av nye sosiale rytmer

I det andre trinnet utformer terapeuten en rekke retningslinjer med hensyn til sosial rytme som pasienten skal etterleve. De etablerer nye vaner og rutiner, både på det biologiske og relasjonelle området.

Samtidig trener terapeuten pasienten i en rekke grunnleggende strategier for å forbedre livskvaliteten. Disse er basert på:

• Nye søvnvaner.
• Forbedrede matvaner.
• Ivareta retningslinjer for medisinering.
• Trene og ha et aktivt liv.
• Bruke kommunikasjonsstrategiene som pasienten har lært i terapi for å forbedre relasjonene sine.
• Bruke stressmestringsteknikkene de har lært.
• Å vite hvordan de skal reagere når motløshet, frustrasjon, sinne eller negative tanker dukker opp.

Disse prinsippene definerer vanligvis formelen designet for hver pasient. Ved hver økt blir disse skjemaene gjennomgått, bearbeidet og oppdatert om nødvendig.

Siste fase: avslutning av terapi- og vedlikeholdsstrategier

Det endelige formålet med IPSRT er at pasienten skal integrere vaner og strategier som lar dem stabilisere sin sinnstilstand. Et liv preget av rutiner og teknikker for å håndtere vanskelige øyeblikk, gjør at pasienten gradvis kan avslutte behandlingen.

Besøkene er spredt ut i denne siste fasen. Som regel krever terapien ca 16 økter totalt. I løpet av denne tiden oppfatter pasienten gradvis hvordan de, ettersom ukene går, får større kontroll over livet sitt. Det bør imidlertid bemerkes at å stoppe behandlingen ikke betyr å gi opp farmakologiske behandlinger. Dette er i mange tilfeller viktig.

IPSRT er svært effektivt for personer med bipolar lidelse. Videre har interessante fordeler også blitt sett i andre psykiske helsetilstander som tilbakevendende depressiv lidelse (dystymi). Denne terapien favoriserer en bedre forståelse av tilstanden og optimaliserer pasientens livsstil. Det er utvilsomt en ekstremt nyttig klinisk ressurs.