Imre Kertész: Biografien til en overlevende
Imre Kertész var en fremtredende ungarsk statsborger. Faktisk er han den eneste ungareren som har mottatt en Nobelpris. Landet hans kjente imidlertid ikke til, eller støttet hans talent. Faktisk var Ungarn en tung byrde for denne imponerende forfatteren som gjorde sin ulykke til et litterært mesterverk.
Imre Kertész ble kjent på grunn av sin bok Fatelessness, som er betraktet som det viktigste litterære arbeidet om nazistenes holocaust. Etter at boken ble oversatt til minst 20 språk, tok den ungarske regissøren Lajos Koltai i 2005 boken til storskjermen. Kertész skrev selv manus. Det skal nevnes at Kertész ikke ville kalle dette folkemordet holocaust, fordi han mente at dette var en måte å romantisere det på i stedet for å fordømme det.
Imre Kertész arbeid går langt utover å fordømme de grusomhetene som markerte et før og etter i verden. Hans arbeid har til hensikt å vise at andre verdenskrig var en forutsigbar hendelse. Og han oppnådde dette med sin underholdende, ironiske og bevegelige prosa. Hans virkelige liv er imidlertid like eller enda mer sjokkerende enn hans egen roman.
Imre Kertész tidlige år
Denne forfatteren levde gjennom mange smertefulle erfaringer. Han ble født 9. november 1929 i Budapest, Ungarn, i en familie av velstående ikke-praktiserende jøder. Foreldrene hans ble skilt da han var 5 år, og han ble sendt til pensjonatskole.
I 1940 startet Imre Kertész videregående skole, akkurat da andre verdenskrig begynte å brygge. Antisemitisme styrte allerede viktige sektorer i Europa. Således ble unge Kertész segregert i klasser for jøder alene. Han ble tvunget til å oppleve diskriminering i sine første år i videregående skole.
I 1944 ble han sendt til Auschwitz konsentrasjonsleir. Han var bare 14 år gammel på den tiden. Nazistene tvang de yngre jødene til å danne en lang rekke før de kunne kategoriseres. Imre Kertész snakket litt tysk, så han forsto at soldatene sa at han kunne være 16 år gammel. Da soldatene spurte ham om alder, fortalte han dem at han var 16. Den lille løgnen, impulsen som førte ham til å bedra de soldatene, viste seg å være en livredder. Dette skyldes at alle mindreårige under den alderen ble sendt til å dø i gasskammeret.
Et langvarig avtrykk
Mellom 1944 og 1945 tilbrakte Imre Kertész tid i både konsentrasjonsleirene Auschwitz og Buchenwald. Han ble løslatt etter de alliertes triumf. Den mest foruroligende delen av hans erfaring er at han ble en fange i en konsentrasjonsleir, selv om han ikke utøvde jødedommen. Etter løslatelsen kom han tilbake til sitt hjemland, men fant ingen av sine slektninger i live.
En tid senere begynte han å jobbe som journalist og fullførte videregående skole. Imidlertid mistet han jobben og måtte jobbe i en fabrikk i flere år. Stalinismen tok over Ungarn, og igjen ble Imre diskriminert. Han var en “borgerlig” på grunn av familiens velstående bakgrunn. Av den grunn mistenkte regimet han, og var skeptisk til ham. Så begynte han å jobbe som oversetter.
Kertész skrev også manus for komedier, reklame og andre mindre ting. I 1975 publiserte han sin store roman Fatelessness. I 20 år bodde Kertész i en leilighet på 25 kvadratmeter og skrev i et lite hjørne av kjøkkenet sitt. Noen ganger skrev han også på en kafé han besøkte.
Imre Kertész senere år
Rundt nittitallet priste tyske forlag hans arbeid. Så begynte han å bli kjent etter å ha vunnet flere internasjonale priser. Etter det kommunistiske regimets fall i Ungarn ble Imre Kertész mer produktiv og levde et mer komfortabelt liv. I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur, noe som delvis kompenserte for hans lidelse. Mange år senere, 31. mars 2016, døde han i Budapest.
En liten løgn reddet og forandret Imre Kertész liv. Dette viser at i et lite øyeblikk kan alles liv ta en helt uventet retning.
Vi er overrasket over å lære hvordan noen overlevende fra Holocaust klarte å overleve når vi hører historiene deres. Imre Kertész overlevde ikke bare det, men han møtte også vanskeligheter under et senere, annet regime. Han ble alltid dømt og testet på grunn av sin opprinnelse, uansett hvem som satt med makten. Han måtte også overvinne sin fiasko som forfatter når han først startet. Men Kertész ga aldri opp og tok i bruk det kraftigste våpen han hadde: hans ord.
“Fred blir det først når menneskene ikke bare er imot enhver krig, men også imot å vinne.”
-Elazar Benyoëtz-
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Larrosa, J. (2009). Veinte minutos en la fila. Sobre experiencia, relato y subjetividad en Imre Kertész. Actualidades pedagógicas, (54), 55-68.