Hvorfor du har humørsvingninger og hvordan du kan kontrollere dem

Humørsvingninger kan være opprørende, mystiske og påvirke relasjonene dine. I tillegg er det viktig å identifisere om de er normale eller tegn på en underliggende tilstand.
Hvorfor du har humørsvingninger og hvordan du kan kontrollere dem
María Betancur

Skrevet og verifisert av psykologen María Betancur.

Siste oppdatering: 05 desember, 2022

Mange mennesker lider av hyppige humørsvingninger. De kan være plutselige, uten noen åpenbar grunn, eller genereres av ytre situasjoner. Uansett årsak, er de mystifiserende og ubehagelige og påvirker noen ganger hverdagen vår og forholdet til de som står oss nær. I tillegg til å være irriterende, er de ikke alltid “normale” og kan være et symptom på en underliggende lidelse.

I denne artikkelen vil vi forklare humørsvingninger. De vil hjelpe deg med å avgjøre om du trenger å se en profesjonell.

Humørsvingninger

Humørsvingninger er raske og markerte svingninger i humøret. For eksempel kan du gå fra en emosjonell tilstand styrt av glede til en annen styrt av sinne, tristhet eller frykt. I tillegg til å erkjenne konsekvensene selv, vil de rundt deg i arbeids-, sosiale- eller familiemiljøet også legge merke til dem.

Alle, uavhengig av alder eller kjønn, kan oppleve denne typen humørsvingninger. Når det er sagt, synes ungdomsårene å være et spesielt kritisk stadium.

Kvinner er også mer sårbare for disse endringene, på grunn av deres svingende østrogennivåer. Dette betyr ikke at menn er unntatt, da testosteron også kan spille en rolle, og få dem til å oppleve plutselige endringer i følelsene sine. Men hos menn er humørsvingninger hovedsakelig manifestert av følelser av isolasjon og apati, forårsaket av hverdagslige eller enkle situasjoner.

Tenåring sint på moren sin

Hvorfor oppstår humørsvingninger?

Humørsvingninger kan ha ulik opprinnelse. De kan skyldes biologiske så vel som psykiske årsaker.

Blant disse er hormonelle variasjoner, menstruasjonssyklusen, overgangsalder, graviditet, noen sykdommer (hypotyreose, diabetes, anemi), medisinske prosedyrer (kjemoterapi), inntak av medikamenter eller psykoaktive stoffer, bruk av noen medisiner, mangel på visse vitaminer, stress, noen psykiske lidelser og personlige eller familieproblemer.

Noen psykologiske forklaringer tyder på at forskjeller i temperament og personlighetstrekk kan påvirke enkelte individer, og de presenterer større variasjoner i humøret enn andre. Dette vil forklare hvorfor noen av oss er rolige og stabile, mens andre har en tendens til å være mer foranderlige, irritable, eksplosive, redde eller triste.

Ikke overraskende er de med negativt temperament eller personlighetstrekk vanligvis de som opplever mest humørsvingninger.

Selv om humørsvingninger kan være midlertidige, når de varer lenge eller er hyppige eller intense, kan de være et tegn på en psykisk lidelse. For eksempel depresjon, angst, cyklotymi, bipolar affektiv lidelse og borderline personlighetsforstyrrelse, blant andre. I disse tilfellene vil psykisk sykdom være årsaken til humørsvingninger.

På den annen side er det noen tilleggsaspekter, relatert til visse vaner, som kan forårsake emosjonelle endringer. Disse inkluderer dårlig kosthold, for mye eller ingen trening og søvnproblemer, spesielt søvnløshet.

Håndteringsstrategier for humørsvingninger

Hvis du opplever humørsvingninger, må du først identifisere utløseren eller årsaken. Prøv å finne ut om sinnstilstanden din har endret seg på grunn av indre eller ytre årsaker. Er det en overdreven følelse, ute av kontekst, eller assosiert med et problem som har en løsning?

En øvelse du kan utføre er å fylle ut en oversikt over humørendringene dine for å identifisere hva som kan påvirke deg.

Et annet viktig aspekt er å prøve å være klar over følelsene dine. Et alternativ er å øve på å være i nuet (mindfulness). Det betyr at du observerer endringene i følelsene dine, men ikke prøver å møte dem.

Dette betyr ikke at du kun skal fokusere på følelsene dine. Du bør observere dem mens du fortsetter med dine vanlige aktiviteter, og fokusere oppmerksomheten på det som virkelig er viktig på det nåværende tidspunktet.

Emosjonelle reguleringsstrategier, som diafragmatisk puste- og meditasjonsøvelser, kan være veldig nyttige. Du må også sørge for å uttrykke følelsene dine. Så finn et støttenettverk eller noen du kan uttrykke deg åpent med.

Det er også tilrådelig å redusere stressnivået og delta i hyggelige aktiviteter, spise sunt, trene mye og sørge for at du sover godt.

Mann i psykologisk terapi

Søk hjelp

På den annen side, hvis humørsvingningene dine ikke hovedsakelig er flyktige opplevelser og du ikke forstår hvorfor de skjer, bør du søke hjelp fra en psykolog eller psykiater. Dette vil gjøre det lettere for deg å identifisere deres mønstre og årsaker og lære noen strategier for å løse problemet.

Til slutt må vi understreke at det er umulig å alltid være i godt humør. Tross alt er både det positive og det negative humøret ditt en del av følelseslivet ditt. Det er bare naturlig at noen situasjoner vil påvirke deg, og at du av og til vil føle deg ulykkelig, trist eller sint. Det blir først et problem når dine svingende humør begynner å påvirke livskvaliteten din alvorlig.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Greenberger, D., Padesky, C.A.  (2016). El control de tu estado de ánimo. Cambia lo que sientes, cambiando cómo piensas. Segunda Edición. Paidós.
  • Pérez, J. F. (2010). Ansiedad y respiración diafragmática. Enfermería integral: Revista científica del Colegio Oficial de Enfermería de Valencia, (89), 16-18.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.