Hvorfor blir noen komikere deprimerte?

Det sies at en person med depresjon lever to liv samtidig: «Det er livet som alle ser, og så er det livet som bare jeg ser», forklarer Kevin Breel i en TED-talk. Mange av oss har vanskelig for å forstå at en glad og morsom person, slik vi pleier å tenke på en komiker, kan miste livslysten. Derfor skal vi i denne artikkelen se nærmere på hvorfor noen komikere blir deprimerte.

Det er en biologisk og organisk opprinnelse til depresjon, så den må behandles som enhver annen skade på kroppen. «Depresjon er ikke å være trist i livet ditt når noe går galt. Depresjon er å være trist når alt i livet ditt går rett», reflekterer Kevin Breel.

Trist klovn

Denne dualiteten som den kanadiske komikeren snakker om dukker opp i alle som lider av depresjon. Men når det gjelder komikere, kan det bli virkelig tortur.

Ifølge Álvaro Montoya, en psykiater ved Imbanaco Medical Center (Colombia), er det fordi de er «mer sensitive og derfor lettere kan sette seg selv i andres sted». Kort sagt er tanken at komikere er mer mottakelige for lidelse.

En vellykket persons makt og status kan være et hinder for å gjennomføre en effektiv behandling. I tillegg kommer den ekstra vanskeligheten med å søke psykologisk hjelp, siden mange forbinder depresjon med svakhet og vil ikke be om hjelp.

Fenomenet som kan forklare hvorfor noen komikere blir deprimerte, kalles «den triste klovnens paradoks». Det er et begrep som betyr å skjule eller ignorere depressive symptomer gjennom humor eller sympati.

Faktisk har bruken av humor som fluktvei langsiktige konsekvenser, selv om komikere opplever en økning i adrenalin med latteren til publikum.

Robin Williams: konsekvensene av fornektelse

Når vi snakker om humor og depresjon, er det mange av oss som husker Robin Williams, den Oscar-vinnende komikeren og skuespilleren som tok sitt eget liv i 2014. Det var det siste steget i et depresjonsstadium som forsterket seg etter at han fikk tilbakefall i alkoholisme og narkotikamisbruk. Etter at han var død viste obduksjonen at han hadde Lewy-legeme demens.

Denne stjernen i store filmer, som Good Will Hunting og Awakenings, var bare en av mange komikere som kan ha lidd av trist klovn-paradokset. «I motsetning til hva de fleste tror, er (depresjon) ikke nødvendigvis knyttet til et tap, det være seg tap av en kjær eller økonomisk konkurs», forklarer Montoya. Når det gjelder Robin Williams, kan vi identifisere en kronisk lidelse i hans lidelse, som ble intensivert av «selvdestruktiv atferd».

I hans tilfelle utløste både isolasjon og mangel på forståelse fra omgivelsene den tragiske slutten vi alle er kjent med. Faktisk er det normalt at når en vellykket person lider av depresjon, forstår de rundt dem ikke. Det er faktisk nettopp denne holdningen av mangel på empati og forståelse som vanligvis er en av hovedårsakene til at noen komikere blir deprimerte.

Bo Burnham: Inside

Et annet kjent tilfelle de siste årene var Bo Burnham, en amerikansk musiker og komiker. Han klarte å materialisere angsten og depresjonen som er typisk for pandemien i sin spesielle dokumentar, Bo Burnham: Inside, produsert av Netflix.

I denne dokumentaren navigerte Burnham gjennom de ulike stadiene av lockdown med tilsynelatende usammenhengende komiske sanger. Ispedd disse er noen ikke altfor flytende overganger der seeren er vitne til komikerens forverrede mentale helse. Faktisk ser det ut til at han flørter med ideen om selvmord.

Men hvis vi går dypere inn i fortellingen i denne dokumentar, oppdager vi en rød tråd som går gjennom den. Det begynner med sanger som «Content» og «Comedy», som demonstrerer Burnhams depressive situasjon. Senere peker sanger som «How the World Works» og «Welcome to the Internet» til de sanne skurkene i denne historien: systemet og Internett, nettverket som vi alle blir stadig mer avhengige av.

Etter andre sanger og monologer ender dokumentaren i en ganske søt, men ironisk finale. Bo Burnham legger satire og kynisme bak seg for å presentere en stor sannhet for seeren: Vi er alle litt ødelagte innvendig og jo før vi innrømmer det, jo bedre.

Kevin Breels aktivisme

Kevin Breel er en av komikerne som har funnet en måte å omdirigere depresjonen sin på. Den unge kanadieren har ikke bare skrevet en bok som forteller om opplevelsen sin, men han reiser også verden rundt og holder foredrag og synliggjør hva mange lider i stillhet. Breel gir uvitenhet skylden for dette sosiale problemet.

«Den uvitenheten har skapt en verden som ikke forstår depresjon, som ikke forstår mental helse», sier han i en TED-talk. Breel mener at verden føler seg uforberedt på å ta tak i problemet, da «vi bare skyver det til side og setter det i et hjørne og later som om det ikke er der, og håper det løser seg selv».

Det er klart at for å løse et problem, må vi først erkjenne at det eksisterer. «Vi har ikke gjort det ennå. Så vi kan egentlig ikke forvente å finne et svar når vi fortsatt er redde for spørsmålet», reflekterer kanadieren. «Depresjon er greit. Hvis du går gjennom det, vet at du har det bra. Vit at du er syk, du er ikke svak, og det er et problem ikke en identitet», fortsetter han.

Kevin Breel snakker fra hjertet og sin personlige erfaring. Faktisk har han siden tenårene slitt med depresjon, og det gjør han fortsatt. «Det har dratt meg gjennom mørket, men bare for å minne meg på at det finnes lys», konkluderer han.

Hvorfor blir noen komikere deprimerte?

Det er ikke slik at komikere er mer utsatt for depresjon. Det er snarere slik at de, på grunn av sin følsomhet og personlighetstrekk, har en tendens til å lide mer av denne typen problemer. Dessuten, når det gjelder suksessrike komikere, motiverer eller tilrettelegger ikke deres posisjon dem til å be om hjelp. «Hvordan skal de fortelle om problemene sine til en fremmed mann, hvis han ikke kan løse dem?» forklarer Gerardo Campo Cabal, leder for psykiatrisk avdeling ved Universidad del Valle i Colombia.

Til slutt, den som lider av depresjon trenger absolutt ikke å høre kommentarer som «Ta deg sammen» eller «Du må komme deg mer ut». Depresjon er en svært invalidiserende sykdom som får pasienten til å isolere seg hjemme og føle seg tappet for energi. Med ordene til Campo Cabal, depresjon «må behandles».