Hvordan skrive en psykologioppgave: En ekspertguide
Å skrive en forskningsoppgave for et psykologifag er ingen enkel oppgave, spesielt hvis du aldri har gjort en før eller du sliter med å skrive generelt. Forventer du å mislykkes før du i det hele tatt har begynt? Synes du kompleksiteten til instruksjoner eller lesninger er overveldende? Ikke bekymre deg. Vi har alle vært der. Heldigvis vet vi nøyaktig hvordan vi skal takle denne utfordringen. Faktisk, hvis du følger disse ni trinnene for å få ting under kontroll, vil du ende opp med en utmerket psykologioppgave.
9 tips til å skrive en psykologioppgave
1. Velg et emne du faktisk er begeistret for
Psykologi er en av de disiplinene hvor alt for mange valgmuligheter er uunngåelig når du velger et emne å skrive om. Faktisk virker alt så fascinerende at kommende forfattere ofte kan bruke timer på å hoppe fra ett alternativ til et annet. Men for å unngå dette, prøv å tenke på noe du er genuint interessert i. Kanskje du er som alltid utsetter ting. Eller kanskje en person du elsker nylig har hatt problemer med psykisk helse. Husk at å skrive en forskningsoppgave ikke er barnemat. I tillegg vil du gjøre det mye enklere for deg selv hvis du velger et emne du er personlig investert i. Dessuten kan du ikke skjule holdningen din for leseren, og det er mye mer sannsynlig at de liker å lese oppgaven din hvis du likte å skrive den.
2. Les så mye litteratur du kan om emnet ditt
Som du sikkert vet fra andre fag, ligger omfattende forskning bak alle gode forskningsartikler og essays. Naturligvis har du allerede litt bakgrunnskunnskap om emnet ditt, men det vil ikke være på langt nær nok. For å skrive en kompetent, relevant og overbevisende artikkel, må du vite hva andre har sagt om emnet før. Derfor er kvaliteten på kildene dine det som betyr mest her. For å være på den sikre siden, hold deg til bøker fra akademiske forlag (NYU Press, Oxford University Press, etc.) og fagfellevurderte artikler fra akademiske databaser. Flotte databaser å bruke for psykologierelaterte kilder er de som er tilgjengelige gjennom EBSCO. For eksempel PsycINFO og Academic Search Complete.
Et viktig tips: Ta notater mens du leser. Du vil takke deg selv senere.
3. Utvikle en disposisjon, et forskningsspørsmål og en hypotese
En disposisjon er et punkt-for-punkt veikart du følger når du begynner å skrive. Tenk på hvordan du vil at oppgaven din skal se ut. Hvilke argumenter vil du dekke? I hvilken rekkefølge? Hvilke innvendinger trenger du for å avkrefte? Bruk gjerne punktliste, men ikke vær for kort.
Et forskningsspørsmål er i utgangspunktet ditt tema i form av et spørsmål. Si for eksempel at du ønsker å undersøke effektiviteten av vanlig målsetting på folks selvsikkerhet. I dette tilfellet kan forskningsspørsmålet ditt være noe i retning av “Har ukentlig målsetting en positiv effekt på ens selvsikkerhet?” Vær spesifikk.
Til slutt er en hypotese din egen antagelse om resultatene av forskningen din. For eksempel kan det være “Ukentlig målsetting vil øke deltakernes selvsikkerhet”. Husk imidlertid at en hypotese er ment å være tentativ. Det er fordi det godt kan vise seg å være feil, så du bør være forberedt på dette.
4. Kom opp med et forskningsdesign
Ikke alle studentpsykologioppgaver krever en empirisk del, men hvis din gjør det, må du utvikle et forskningsdesign. Dette er planen over trinnene du vil ta for å teste hypotesen din. Enhver studie, enten den er eksperimentell eller ikke, krever et utvalg (hvem deltakerne er og hvor mange av dem som vil bli brukes), en setting, et instrument (for eksempel et spørreskjema) og mer. Tenk på forskningen din og prøv å forestille deg hver detalj. Det viktigste er at du bestemmer deg for variablene dine: Er de avhengige og uavhengige, eller korrelasjonelle? Du kan finne gamle psykologioppgaver på nett hvis du ønsker å få en bedre forståelse av hva forskningsdesign handler om.
5. Finn et utvalg
Dette er ofte den vanskeligste delen, selv for en profesjonell forsker. Hvis oppgaven krever en empirisk del og innebærer en studie, trenger du deltakere. Det er mange utvalgsteknikker der ute (enkle tilfeldige, stratifiserte, systematiske, for å nevne noen), og det er en smart idé å lese seg opp på dem. Men det som betyr mest, i det minste for en studentoppgave, er hvordan du har tenkt å finne deltakere og overbevise dem om å ta del i forskningen din. Kanskje du vil komme i kontakt med dem på nettet, på sosiale medier. Alternativt kan du spørre klassekameratene dine. Vurder alternativene som er tilgjengelige for deg og finn den mest realistiske, men passende.
6. Gjør undersøkelsen
Når du har et forskningsspørsmål, et gjennomtenkt forskningsdesign og et utvalg klart, er det på tide å gjøre forskningen. Dette er den andre delen av skriveprosessen, stadiet for innsamling av empiriske data. Den første delen var rent teoretisk da du undersøkte temaet ditt og utarbeidet en litteraturgjennomgang. For å være sikker på at alt går knirkefritt, følg forskningsdesignet ditt. Det kan hjelpe deg å skrive ned prosessen i form av skreddersydde trinnvise retningslinjer for å ha dem for hånden.
7. Analyser resultatene
Dette stadiet er når du tar dataene du har samlet inn og prøver å forstå dem. Resultatdelene i akademiske artikler ser ofte skremmende ut, men dette er sjelden tilfellet med studentoppgaver. Faktisk er alt du trenger å gjøre å systematisere dataene og identifisere mønstrene som er relevante for forskningsspørsmålet ditt. For eksempel, hvis du undersøker forholdet mellom målsetting og selvsikkerhet, må du sammenligne deltakernes selvsikkerhetsnivåer (som du målte ved hjelp av et spørreskjema) før og etter intervensjonen.
8. Vurder implikasjonene og begrensningene av forskningen din
Dette er det som virkelig betyr noe for de fleste lesere. Med hensyn til implikasjonene av forskningen din, må du svare på spørsmål som “Hva så?”, “Hvorfor skal folk bry seg?” og “Hvordan kan mine funn være nyttige?” Når du har gjort dette, vil du i utgangspunktet ha “Implikasjoner”-delen klar. Ikke vær for ydmyk her. Dette er din sjanse til å “selge” forskningen din til leseren.
Når det gjelder begrensningene, er dette de tingene som betyr at studien din ikke er så feilfri som du ønsker den skal være. Faktisk, siden studenter ikke har de samme ressursene som profesjonelle forskere, har studentoppgaver en tendens til å ha ganske mange begrensninger. Noen av de vanlige er blant annet størrelsen på utvalget, utvalgsteknikken som brukes, og avhengighet av selvrapporteringsinstrumenter alene.
9. Begynn å skrive
Til slutt må du ta alt du har gjort så langt og gjøre det om til en forseggjort, godt strukturert, sammenhengende psykologioppgave. Professorer instruerer vanligvis studentene i de nødvendige delene, men hvis du er i tvil, hold deg til det grunnleggende, som følger: Introduksjon, litteraturgjennomgang, forskningsdesign (deltakere, instrumenter, metode), resultater, diskusjon (inkludert implikasjoner og begrensninger), og konklusjon. Siden du tok notater gjennom hele forskningsprosessen, er det lite sannsynlig at du vil oppleve noen problemer på dette stadiet. Men hvis du gjør det, kan det være et smart trekk å få hjelp av en veileder.
Et annet viktig tips: Ikke glem å redigere, revidere og korrekturlese (minst tre ganger).
Litt peptalk når du skal skrive en psykologioppgave
Du føler deg kanskje ganske overveldet nå. Ikke bekymre deg, det er helt greit. Tross alt skal en psykologioppgave være utfordrende for en student å skrive. Bare ikke la angst for tomme sider komme i veien for din akademiske suksess. Press deg videre og, hvis du føler at du trenger det, ikke nøl med å konsultere ressursene som gir anbefalinger for å overvinne frykten for å skrive. Du kan gjøre det!