Hvordan komme over den dårlige vanen av å føle seg fornærmet
Noen mennesker kan føle seg fornærmet av alt. Hvem har ikke reagert uforholdsmessig på noe som ikke var viktig minst en gang? Hvorfor skjer dette? Hva får deg til å gå etter “fienden” som sier ting du ikke liker?
Av en eller annen grunn blir folks dom overskyet under visse omstendigheter, og den mest primitive og emosjonelle hjernen tar over. Du er klar over at du har overdrevet tolkningen din av fakta hvis du tenker logisk på det. Derfor, hvorfor kan du ikke kontrollere deg selv i et gitt øyeblikk?
Vanen med å føle seg fornærmet kan forårsake mye smerte. Det får deg til å tro at andre bare vil skade deg, ydmyke eller undervurdere deg. Dermed forblir du i en konstant årvåken tilstand. I tillegg påvirker denne ekstreme følsomheten dine mellommenneskelige forhold. Det gjør dem enten anspente, bryter dem eller bare gjør dem elendige for alle involverte. Så hva kan du gjøre med det?
Å føle seg fornærmet
Du skal ikke under noen omstendigheter tillate noen å skade deg eller ikke respektere deg. Det er faktisk mange situasjoner der det virkelig er en fornærmelse eller aggresjon. Dermed er det logisk og til og med sunt å bli defensiv og forsvare integriteten din. Imidlertid er det mange tilfeller der en person ikke har til hensikt å fornærme deg. Dermed må du lære når du ikke skal overreagere.
Hovedfaktorer
Disse variablene kan forklare din overfølsomhet:
- Barndomsskader. Alle opplever situasjoner som setter spor i de første leveårene. Lise Bourbeau beskriver fem sår i arbeidet sitt. Dette er grunnen til at minnene og smertene dukker opp og forstørrer en gitt situasjon der noen berører et sår som ikke har grodd. Du er egentlig ikke fornærmet av det noen gjorde eller fortalte deg, de vekket bare den gamle smerten i minnet ditt.
- Dårlig selvfølelse. Mennesker som er lette å fornærme har lav selvfølelse. Deres indre følelser av mindreverdighet får dem til å prøve å skjule det på alle måter. Dermed tåler ikke deres defensive og skjøre selvfølelse et angrep, selv om det ikke er reelt. De ville blitt utsatt ellers.
- Rigiditet. Kjennetegn som kognitiv fleksibilitet eller dikotom tenkning fornærmer noen mennesker. De som føler andre skal være og handle på en bestemt måte, tolker ofte alt disse gjør eller sier. De vil krenkes av en dum vits når de mener det er upassende å reagere med sans for humor.
- Vane. Gjentagelse av atferd eller tankemønster øker bare sannsynligheten for at det gjentas igjen. Gjentakelse styrker de tilknyttede nevrale forbindelsene, og visse reaksjoner blir automatiske. Dermed kan det å være fornærmet allerede være inngrodd i noen mennesker, og det er vanskelig for dem å finne andre kognitive veier å tolke informasjon med.
Hvordan slutte å føle seg fornærmet
Det viktigste du må forstå er at ingen kan fornærme deg med mindre du gir dem tillatelse til det. Dette er fordi du ikke kan kontrollere hvordan andre snakker eller oppfører seg. Dermed har du bare kontroll over måten du reagerer på. Derfor må du ikke hoppe i strupen deres og i bunn og grunn være selektiv i hva du synes er støtende.
Det er åpenbart at noen angrep er tydelig forsettlige og til og med skadelige. Vær likevel selvhevdende og forsvar respekt for dine rettigheter. Gå bort fra det forholdet hvis du må, men ikke før du analyserer sannheten i tolkningen din. Gjør ditt beste for å oppfatte hva som skjer gjennom en annen linse enn sårene og manglene.
Gå dermed ut av vanen med å føle deg fornærmet, bli vant til å lete etter og bruke andre kognitive veier. Ikke ta antakelser og still spørsmål i stedet. Ofte fører følsomheten til at du forventer det verste og ser negative intensjoner der det ikke er noen.
Vær mer fleksibel når det gjelder hvordan du tolker hva andre sier eller gjør under samhandlingen med deg for å unngå konflikter. Det vil forbedre dine mellommenneskelige forhold og til og med din mentale helse. Prøv det! Sjelefred er alltid sunnere enn å ha rett.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bourbeau, L. (2011). Las cinco heridas que impiden ser uno mismo. OB STARE.
- Aguilar-Morales, J. E., & Vargas-Mendoza, J. E. (2010). Comunicación asertiva. Network de Psicología Organizacional. México: Asociación Oaxaqueña de Psicología AC.
