Hvordan det å straffe barn påvirker hjernen

Effekten av å straffe barn er tosidig. På den ene siden forårsaker det umiddelbare og relativt effektive konsekvenser på grunn av misnøyen eller smerten det genererer hos barnet. På den annen side svekker det deres fremtidige kognitive og emosjonelle utvikling.

Effekten av å straffe barn er et mye omdiskutert tema, spesielt de siste årene. Det er grunnlaget for det mest tradisjonelle barneoppdragelsessystemet og skjer ikke bare i en familie, men også i utdanningsmiljøer og mange andre områder i et samfunn.

Effektiviteten av denne metoden er det som gjør den forvirrende. Dette er fordi effekten av å straffe barn er umiddelbar, da den “overtaler” dem til å gjøre eller ikke gjøre noe. Saken er at dette bare er forbigående. Dermed tar det ikke bort motivasjonen for en viss atferd, noe som betyr at det fortsatt vil skje til tross for straffen.

Som du kan se kan skremmetaktikk gi foreldrene en pause en kort periode. Imidlertid er denne metoden etisk tvilsom og også ulovlig i mange tilfeller. I tillegg fungerer det til syvende og sist ikke.

Effektene straff har på hjernen

I følge Dr. Jorge Cuartas forårsaker fysisk straff atypisk utvikling i barns hjerner. Det øker kortisolnivået i et stadium der hjernestrukturen fremdeles dannes og endrer dermed prefrontal cortex.

Likeledes påpeker en studie publisert i Journal of Aggression, Maltreatment, and Trauma at det er en sammenheng mellom streng straff og en reduksjon i barns kognitive evner. Tilsynelatende har det større innvirkning på barn mellom fem og ni år.

Det gjelder ikke bare fysisk straff som sådan, men også med virkningsfull verbal og psykisk aggresjon, som har en lignende effekt som å slå.

Vær også oppmerksom på at ikke en eneste studie avslører noen fordeler med denne typen straff. I stedet viser de fleste studier at streng straff ikke er effektiv og faktisk er ganske skadelig.

Effektene av å straffe barn

Straff aktiverer overlevelsesinstinktet, spesielt hos barn, og de ser bare tre alternativer til det: å angripe, flykte eller bli lammet. Dette skjer automatisk, uten refleksjon eller beslutning.

Fysiologisk er det en økt sekresjon av kortisol og adrenalin, noe som begrenser evnen til å tenke, samtidig som intensiteten hos noen følelser som sinne eller frykt økes. Under disse forholdene reduseres funksjoner som kritisk tenkning og resonnement. Dermed kan det ikke være læring.

Andre intense og forvirrende følelser dukker vanligvis opp etter å ha blitt utsatt for straff. Noen ganger er det skyld eller anger. På samme måte tenker barnet at de er dårlige, eller at det er noe galt med dem. Samtidig forstår de ikke helt hva de gjorde galt, hvorfor det er galt og hvorfor de ikke bør gjøre det i fremtiden.

Å straffe barn trenger ikke å være alvorlig

Effekten av å straffe er ikke bare negativ når sanksjonen er streng eller voldelig, men også i andre tilfeller. Psykolog Rafael Guerrero uttalte at selve straffen er tvilsom. Tilsynelatende straffer foreldre barnet sitt for å få dem til å lære og forbedre visse atferd. Hva det faktisk gjør er å traumatisere dem.

Mange voksne tror at den eneste typen overgrep som finnes er å slå, rope og ydmyke. Imidlertid kan man skade et barn på mange andre måter. Ved å sende dem til et hjørne for å få dem til å “tenke på hva de gjorde” for eksempel. Saken er at de sannsynligvis ikke vil. Faktisk ville de fleste voksne heller ikke lære noe av dette. Det eneste de vil tenke på er hvordan de kommer ut av situasjonen så snart som mulig.

Som du kan se vil ikke barnet få bevissthet om atferden som førte til straffen. I stedet vil autoritarisme, hjelpeløshet overfor den, og virkningen av straffen forbli fast i minnet. De kan slutte å gjøre det de ble straffet for, men bare på grunn av presset fra omstendighetene, ikke fordi de har lært å oppføre seg.

Kanskje en av de mest verdifulle leksjonene en voksen kan lære et barn er at feil bidrar til læring. Det er lettere og raskere å “trene” et barn enn å forandre samvittigheten. Som du har sett er effekten av straff imidlertid og kortvarig, mens en velbegrunnet forklaring varer evig.