"Fun theory" – belønning over straff

30 desember, 2019
"Fun theory" er basert på ideen om at det er større sannsynlighet for at vi vil gjøre noe som krever litt av oss hvis vi har noe gøy som et intensiv. Med andre ord, kan et belønningssystem forme folks atferd.

Inntil nylig levde vi i en verden der folk flest mente at straff burde være en del av alles utdanning. Skolen involverte å begrense elevene frem til de lærte å begrense seg selv. Vi har imidlertid stort sett gått bort fra denne ideen. Takket være teorier som “fun theory”, er det tydelig at det finnes bedre metoder.

Vi kan ikke nekte for at mennesker kommer til verden med svært egoistiske atferdsmønstre. For å lære å leve i samfunnet, må vi gradvis skyve bort ideen om at vi er verdens midtpunkt og at alle våre ønsker må gå i oppfyllelse.

“Fun theory” sier i utgangspunktet at det er mer sannsynlig at man gjør ting man anser som “irriterende” når det er et morsomt aspekt ved dem. Med andre ord, kan en positiv stimulans være et stort insentiv for å få folk til å følge visse regler eller gjøre spesifikke ting som generelt er bra for samfunnet.

Mann tenker

Opprinnelsen til “fun theory”

“Fun theory” oppsto i 2001. Den begynte imidlertid ikke akkurat i en akademisk setting. Faktisk var det selskapet Volkswagen som sponset eksperimentet. I en krysning mellom markedsføring og samfunnsansvar, ønsket denne bilgiganten å bevise at både sosial og individuell endring er mulig så lenge det er insentiver.

Dermed lanserte Volkswagen sin “fun theory” for å inspirere folk til å leve mer komplette liv, samtidig som de åpenbart prøvde å gi merkevaren sin et positivt image. Kampanjen deres innebar å gjennomføre sosiale eksperimenter for å se hvordan folk ville reagere.

Hvert eksperiment ga folk et dilemma. De hadde to alternativer: et som involverte komfort og rutine, og et annet som ville kreve litt krefter, men som også ville innebære en morsom, “utenfor boksen”-opplevelse.

Det første eksperimentet

Det første sosiale eksperimentet de gjennomførte var ekstremt enkelt, men også veldig avslørende. Det ble gjennomført på et veldig travelt sted: den mest trafikkerte t-banestasjonen i Sverige. På den ene siden var det en rulletrapp, og på den andre siden en helt vanlig trapp. Spørsmålet de stilte var hvordan de kunne få folk til å bruke den vanlige trappa for å få litt mosjon. 

De fant på et morsomt svar på spørsmålet sitt. De fant opp det de kalte “pianotrappa”. For å lage den, malte de ganske enkelt trappa slik at den lignet på et piano, og fikk også hvert trinn til å lage lyd når det ble tråkket på. Det var som om du faktisk spilte et musikkinstrument.

Resultatene var overraskende. Vanligvis brukte omtrent 95 % av menneskene rulletrappen for å komme seg opp til gata. Da pianotrappa var ferdig, valgte imidlertid 66 % å ta trappa. De virket også glade for å gjøre det!

Pianotrapp og "fun theory"

Andre eksperimenter

Det andre eksperimentet de gjennomførte for å se om “the fun theory” virkelig fungerte, var enda mer vellykket enn det første. Mange kaster søpla si på bakken uten å tenke seg om. Med det i bakhodet, satte de opp det neste eksperimentet sitt, igjen i Stockholm, Sverige.

De satte opp noen søppelkasser med spesielle følere. Hver gang noen kastet søppel i dem, spilte søppelkassene av en lyd som den fra tegneserier når noen faller ned fra en klippe. Folk syntes det var ekstremt morsomt, og noen stoppet ikke engang etter at de hadde kastet sitt egen søppel. De kastet søppel som allerede var på bakken!

På bare én dag doblet de den vanlige ansamlingen av søppel. Nok en gang var dette et bevis på at “fun theory” virkelig kunne fungere i noen tilfeller. Foreløpig er det imidlertid noe som bare har blitt undersøkt som et markedsføringsverktøy for bedrifter.

Det store spørsmålet akkurat nå er om dette ville fungere med større problemer. Som vi nevnte ovenfor, er vi ikke sikre på om denne teorien kan føre til langsiktige atferdsendringer. Det finnes nemlig ikke nok data til å hevde verken det ene eller det andre.

Til tross for dette er det imidlertid noe som er klart: moro kan overtale folk til å gjøre ting. Nyheter og moro er sterke nok insentiver til at folk ønsker å bli bedre.

  • Cervelló Gimeno, E., Escartí, A., & Balagué Gea, G. (1999). Relaciones entre la orientación de meta disposicional y la satisfacción con los resultados deportivos, las creencias sobre las causas de éxito en deporte y la diversión con la práctica. Revista de Psicología del deporte, 8(1), 0007-19.