Hva er mindfulness? Fokusert oppmerksomhet i vår travle verden
Å være oppmerksom på hva som skjer her og nå er ikke en lett oppgave. Tross alt lever vi i et samfunn som programmerer sin lykke til helgen eller ferietiden. Vi er omgitt av stimuli, varsler og gjøremålslister. Heldigvis kan det å integrere prinsippene om mindfulness i livet ditt gi deg svært positive, ganske fantastiske endringer.
Et typisk eksempel: Alberto og mindfulness
Alberto er salgsleder ved en kjent virksomhet. Etter nesten tjue år med hardt og effektivt arbeid, måtte han få sykemelding på grunn av en ryggskade. De gjennomførte en operasjon, og han har vært i opptrening i fire lange måneder. Men han har fortsatt store smerter, og selv om han svømmer hver dag, blir han ikke bedre. Han føler seg ikke validert eller trygg.
“Det er umulig å bli noen andre. Vår eneste håp ligger i å være oss selv mer fullstendig.”
– Jon Kabat-Zinn –
En kollega har anbefalt at han går til mindfulness-timer. Når han hører ordet, kan ikke Alberto holde latteren tilbake, for han har alltid sett slike ting som en smule ubrukelig, uvitenskapelig, bare en trend for folk som ikke vet hva de skal gjøre med tiden sin.
Og han ser ikke seg selv sittende i lotusposisjonen mediterende med håndflatene sine sammen. Men hans venn fortsetter. “Du vil ikke tape noe ved å prøve det ut i en uke.”
Vel, etter hans første 7-dagers erfaring har Alberto nå tilbrakt to år på å praktisere mindfulness. Ved 49-års alder har han lært å leve livet sitt mer rolig, han har mindre stress og muskelspenning, og viktigst av alt, han føler ikke så mye smerte i ryggen og har gått tilbake til jobb igjen.
Den største tingen han har lagt merke til i løpet av den tiden han har brukt på å tenke på sitt daglige liv, er at han ser livet annerledes. Han føler at han på en eller annen måte har trykket på “restart”-knappen i livet sitt.
For å oppsummere, er Albertos tilfelle et vanlig eksempel. De fleste kommer over mindfulness ved en tilfeldighet eller ut av nysgjerrighet. Kanskje det var ut av behold eller fordi venner eller bekjente anbefalte det. Og vanligvis vet ikke folk hva som vil skje, om det vil være nyttig. De vet ikke hva slags endringer som kan komme fra denne typen meditasjon.
For å lære mer om mindfulness, les videre.
Hvem “oppfant” mindfulness? Er det noen vitenskapelige bevis?
Ingen oppfant mindfulness. Det utviklet seg faktisk fra de gamle, tradisjonelle Zen- og Vipassana-meditasjonspraksisene. Det er verdt å påpeke at denne kombinasjonen av teknikker og øvelser ved sin opprinnelse ikke hadde til hensikt å bare få en person til å føle seg bedre. Det den forsøkte å gjøre var å oppmuntre personlig frigjøring … så det var en åndelig komponent.
“Når du kobler med noe, vil denne forbindelsen umiddelbart gi deg en mening for livet.”
– Jon Kabat-Zinn –
Og så kommer 70-tallet, da Jon Kabat-Zinn, en biolog i kjernefysikk, professor emeritus i medisin, og grunnlegger av Stress Reduction Clinic ved University of Massachusetts, begynte å fremme mindfulness. Han hadde praktisert Zen-meditasjon siden han var 20. Helt siden dengang har han utrettelig undersøkt og vitenskapelig demonstrert helsemessige fordeler.
Siden da har tusenvis av mennesker over hele verden fullført hans program, MBSR (Mindfulness-Based Stress Reduction). Det har hjulpet dem med å bekjempe kroniske smerter, redusere angst og stress, og forbedre søvnproblemer og depresjon.
Utover det, siden professor Kabat-Zinn publiserte sin første vitenskapelige artikkel om disiplinen i 1980, blir mellom 200 og 800 artikler publisert hvert år som støtter fordelene med mindfulness.
For tiden er programmene MBSR (Mindfulness-Based Stress Reduction) og MBCT (Mindfulness-Based Cognitive Therapy) de to mindfulness-baserte terapiene med de mest vitenskapelige bevisene.
Oppmerksomhet er en muskel vi trenger å styrke
Daniel Goleman sa en gang at oppmerksomhet er en muskel vi trenger for å jobbe med hver dag for å være mer mottakelige for ting rundt oss og inni oss.
Denne praksisen som stammer fra buddhismen og som er over 2500 år gammel, kom ikke til Vesten ved et uhell. Det er fordi forskere som Dr. Kabat Zinn forstår at vårt samfunn er krevende og stressende. Det tvinger oss til å øke hastigheten og plager oss med hodepine, angst og endeløse gjøremål.
Vi skviser knapt en halv time inn i dagen for å spise lunsj, og vi går til sengs etter midnatt, etter et siste blikk på telefonen vår. Og så ender vi opp med å bare sove i noen timer. Morgenen kommer igjen med all sin hast, der vi tar en kjapp frokost og nesten ikke rekker bussen til jobb. I mellomtiden dukker ting opp i tankene våre som: “jeg mangler noe”, “jeg føler meg tom”, eller enda verre, “det hele er meningsløst”.
Den gode nyheten om mindfulness
Men det er gode nyheter. Kanskje du fortsatt ikke har gitt mindfulness en sjanse, ser det som noe som bare ikke passer for deg eller din livsstil … Hvordan skal jeg sette meg ned i en time med alt jeg har å gjøre?
Vel husk at du ikke nødvendigvis må praktisere mindfulness med beina dine krysset, lukkede øyne eller hendene samlet. Du skal ikke bruke kroppen din; du skal bruke tankene dine, hjernen din. Målet er å “trene oppmerksomheten din”.
Det kan ha en slik innvirkning på livet ditt at selv Jon Kabat-Zinn kjemper for meditasjon som et ekstra fokus i tradisjonell medisin. Han sier at det har makt til å gi helse.
Det koster ingenting å prøve, og det kan være veldig bra for deg …
Kildeliste
-Jon Kabat-Zinn (2006) Mindfulness for Beginners, Louisville, CO: Sounds True
-Bhante Henepola Gunaratana (1992) Mindfulness in Plain English, Charlottesville, VA: The University of Virginia
-Thich Nhat Hanh (2014) The Miracle of Mindfulness, Boston, MA: Beacon Press
-Javier García Campayo (2014) Mindfulness y ciencia, Alianza Editorial
