Hjertesūtraen, den buddhistiske teksten fylt med visdom
Hjertesūtraen er en veldig populær tekst fra den buddhistiske tankeskolen. Denne buddhistiske teksten er studert og undersøkt mer enn noen annen buddhistisk tekst. Den tiltrekker mange tilhengere til filosofien på grunn av kortfattetheten og måten den pent oppsummerer buddhistisk syn på.
Det er spennende at en så kort tekst har blitt så grundig undersøkt av buddhister og samtidig blitt identifisert som en lære som krever en levetid for at man virkelig skal forstå den. Hjertesūtraen består av bare 14 vers, opprinnelig skrevet på sanskrit. Det ender med det som anses for å være en av de mektigste mantraene i buddhismen.
Hjertesūtraen dateres tilbake til det første århundre f.Kr., selv om noen tror det kan være enda eldre. Den snakker om flere av de sentrale begrepene i buddhismen, som tomhet, tilknytning, medfølelse, form, vilje og bevissthet.
Tomhet og den buddhistiske teksten hjertesūtraen
Nesten hele hjertesūtraen sentrerer seg om tomhetsbegrepet. Dette har imidlertid en annen betydning enn bare “intethet”, slik vestlige forstår det.
Tomhet er ikke det samme som et fravær eller mangel siden tomheten av hva eller hvem som ikke er til stede er fylt med det fraværet. Det samme gjelder begrepet mangler: Det er ikke tomt, men fylt med den tenkelige tilstedeværelsen av det som mangler.
Når buddhister snakker om tomhet, mener de at ingenting som eksisterer besitter en iboende virkelighet. Det betyr at alt endres og for alltid muteres. Å være og la være. Det vi oppfatter med sansene våre, er bare utseendet til ting. Det er derfor vi synes virkeligheten er “full”, selv om den ikke er det.
Tomhet er relatert til den konstante foranderligheten til alt som eksisterer. Ingenting skiller eller deler seg fullstendig fra alt annet, og er heller ikke rent eller urent, fullstendig eller mangelfullt.
Det som eksisterer, er mentale formasjoner som tar oss med til den virkeligheten vi oppfatter. Imidlertid er de mentale formasjonene ikke virkelighet. Virkeligheten er uavhengig og endrer seg i hvert øyeblikk, selv om vi ikke oppfatter den.
Det gåtefulle mantraet i denne buddhistiske teksten
Til tross for noen tanker som indikerer det motsatte, er mantraer ikke magiske ord for å bringe lykke eller oppnå visse mål. I buddhismen er de en måte å nå visse nivåer av meditasjon på. Deres funksjon er å bidra til å vekke bevissthet.
Mantraet på slutten av hjertesūtraen er dette: Gateport Pāragate Pārasaṃgate ‘Bodhi svāhā.
Språket er sanskrit og dette er oversettelsen: “Dra, dra, dra stigende, dra til den høyeste oppvåkning. Kan det være”. Andre har oversatt det på denne måten: “Det har gått, det har gått, til det andre. Helt utsatt, frafalt. Jeg våkner. Frelse!”
Dette peker oss til Sanskrit-ordporten, som refererer til tomhet nøyaktig, men på det personlige plan og tilsvarer begrepet “ikke-jeg”. Det som drar eller går er “jeg”.
Dermed krever mantraet avgang av “jeg”, som regnes som kilden til feil og lidelse. I dette tilfellet er “jeg” et synonym for egoet. Målet er at egoet skal forsvinne slik at tomhet dukker opp.
Hva man kan lære av hjertesūtraen
Selv om hjertesūtraen er veldig sammensatt, viser den ved roten en vei til oppvåkning eller frelse. Dette består i å forlate egoet for å finne tomhet og på den måten akseptere den dype oppfatningen og virkelighetsforståelsen.
Med andre ord, den som blir veiledet av øynene, ørene og hendene sine, akkurat som av sinnet sitt, er bestemt til ikke å vite eller forstå virkeligheten. Videre klarer den som klarer å frigjøre seg fra sansene og sitt eget sinns måte å tenke på å smelte sammen med virkeligheten og forstå den, ikke intellektuelt, men som en opphøyet opplevelse.
Oppvåkning er nettopp den tilstanden der du slutter å oppfatte verden med begrensede midler, for eksempel gjennom sansene eller ditt eget sinn. Opplysning tilsvarer fullstendig forståelse som fører med seg to store buddhistiske dyder: løsrivning og medfølelse.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
López-Gay, J. (1992). El” Sutra del Corazón” y el” In-Sistencialismo”. Oriente-Occidente, 10(1-2), 17-26.
