Hjernen til mennesker med migrene fungerer annerledes
I vårt samfunn finnes det mange usynlige sykdommer. Migrene er en av dem. Det er ikke bare en enkel hodepine. Mennesker med migrene må gi opp mange ting i livet. Når et anfall dukker opp, opplever de det som umulig å sosialisere seg, yte på jobb eller til og med utføre de mest grunnleggende oppgavene.
Vi kan si at «stigmaet» ved migrene gjør det enda mer komplisert å leve med denne sykdommen. I denne forbindelse har nevrologiske forskere studert historien til tilstanden. De oppdaget at folk på 1700-tallet så på mennesker med migrene som svake og uansvarlige. I tillegg mente de at de brukte sykdommen som en begrunnelse for å unndra seg sosiale plikter.
Dessverre har ikke dette diskriminerende perspektivet helt forsvunnet. Men oppmuntrende nok er vitenskapen i dag forpliktet til å forstå mekanismene bak den. Så mye at de ofte oppdaterer undersøkelser for ytterligere å skissere denne invalidiserende virkeligheten.
Hjernen til den migrenerammede fungerer ikke på samme måte som resten av oss. Faktisk er det bare de som lever med denne sykdommen som vet hvordan det er å være fange av en smerte som har sin opprinnelse i dypet av deres nevrale nettverk.
Det utløses vanligvis i ungdomsårene, noen ganger til og med i barndommen. Fra da av blir det den uvelkomne gjesten som dukker opp altfor ofte og kan bli i opptil tre dager på rad.
Å forstå mekanismene til migrene vil tillate oss å finne mer passende behandlinger.
Hjernen til mennesker med migrene er annerledes
Migrene er en nevrovaskulær sykdom av genetisk opprinnelse. Det påvirker rundt ti prosent av mennesker over hele verden. Kvinner er mer sannsynlig å lide av tilstanden. Irriterende nok kan det ta pasienter opptil to år å finne en passende behandling som gir dem tilstrekkelig livskvalitet. Det er fordi vanlige smertestillende ikke virker.
Som regel kan et riktig kosthold og en rekke spesialiserte legemidler gi en viss kontroll over denne tilstanden. Det finnes ingen kur for øyeblikket, men vi vet at det er en lidelse forårsaket av hjernehyperaktivitet. Derfor kan det behandles med medisiner utviklet for dette symptomet.
Men for å garantere den migrenelidendes velvære, er det viktig at de forstår sykdommens anatomi. Dette vil gi dem en bredere og mer omfattende forståelse av hva som skjer med dem. Dessuten er det i dag mange forbedrede måter å takle smerte på. I tillegg, interessant nok, viser mennesker med migrene visse nevrologiske særegenheter.
Hvis du lider av migrene, ikke bli værende i mørket. Se etter akkreditert informasjon, spesialiserte fagfolk og støttegrupper.
Endringer i blodstrømmen og metabolsk aktivitet i korteks
For noen år siden drev University of California (USA) forskning på mennesker med migrene. De oppdaget at det er visse bemerkelsesverdige anatomiske komponenter i hjernen til mennesker med migrene. For det første er det endringer i blodstrømmen og i den metabolske aktiviteten til hjernebarken.
I tillegg eksisterer en slående kortikal eksitabilitet. Dette er knyttet til cerebral hyperaktivitet. Det forklarer mange symptomer, fra unormale visuelle sansinger til følsomhet for lukt. Selv om de er små kjennetegn, viser de den nevrologiske opprinnelsen til denne sykdommen som har en så enorm effekt på livene til lidende.
Hjernestammen hos mennesker med migrene fungerer annerledes
Hjernestammen er signalområdet mellom hjernen og ryggmargen. Den regulerer grunnleggende ufrivillige funksjoner. Mye av patofysiologien til migrene kommer fra dette området. Faktisk er det en endring i hjernestammen. Dette fører til svimmelhet, ørhet, kvalme, etc.
Nervus trigeminus og bankende smerte
For tiden er det visse terapier for migrene rettet mot å fremme stimulering av trigeminusnerven for å redusere smertesignaler. Eksperter har anerkjent påvirkningen av det trigeminovaskulære systemet i utviklingen av denne sykdommen i noen tid. Det er knyttet til kalsitoningenet (CGRP).
Dette er et nevropeptid som øker halsvenøs blodstrøm under et migreneanfall, derav den uutholdelige, bankende smerten.
Migrene er en vanlig nevrologisk lidelse preget av en kompleks patofysiologi, alt fra hypereksitabilitet til visse genetiske endringer.
Gliaceller og vaskulære celler i hjernen til mennesker med migrene
En annen unik særegenhet i hjernen til mennesker med migrene er at elektrokortikale signaler mellom glia- og vaskulære celler er svekket. Denne nevronale eksitabiliteten kan sees i magnetiske resonansbilder. Videre har det gjort det mulig å forbedre medisinene som brukes i behandlingen.
Abnormiteter i hjernens struktur
Som du sikkert vet, finnes det forskjellige typer migrene. For eksempel er det de med aura og de uten, retinal, hemiplegisk osv. En studie utført av ulike universiteter oppdaget at de forskjellige typene migrene forårsaker abnormiteter i den hvite substansen og den grå substansen. De er lesjoner, lik de som er forårsaket av hjerneslag.
Noen anbefalinger
Dataene vi har nevnt kan høres overveldende og forvirrende ut. Det er ofte skremmende å lære at hjernen viser alle disse små endringene. Imidlertid, som vi nevnte tidligere, fortsetter vitenskapen å utvikle seg, og det viktigste er å ha spesialisert støtte. Også for å finne de behandlingene som passer best for hver enkelt type migrene.
Hvis du lider av migrene, anbefaler vi følgende:
- Finn ut om sykdommen fra autoriserte og ekspertkilder og organisasjoner.
- Se etter de best egnede helseeksperter. For eksempel de som gir deg mest selvsikkerhet og empati.
- Se etter støttegrupper og personer som går gjennom det samme.
- Pass på på kostholdet ditt. Unngå også produkter som inneholder histamin.
- Lær teknikker for å regulere stress.
- Integrer avspenningsteknikker i livet ditt.
- Utfør litt fysisk aktivitet.
- Ta vare på dine sovevaner.
- Kjenn triggerne som aktiverer migrenen din.
Dessverre er det for øyeblikket ingen behandling for å kurere denne nevrologiske sykdommen. Det finnes imidlertid ressurser som gjør at den migrenerammede kan ha god livskvalitet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Amiri, P., Kazeminasab, S., Nejadghaderi, S., et al. (2022). Migraine: a review on its history, global epidemiology, risk factors, and comorbidities. Frontiers in Neurology, 12, 1-15. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8904749/#:~:text=Migraine%20affects%20more%20than%20one,among%20young%20adults%20and%20females.
- Bashir, A., Lipton, R., Ashina, S. & Ashina, M. (2013). Migraine and structural changes in the brain: a systematic review and meta-analysis. Neurology, 81(14), 1260-1268. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3795609/
- Bartley, J. (2009). Could glial activation be a factor in migraine? Medical hypotheses, 72(3), 255-257. Disponible en: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0306987708005410?via%3Dihub
- Bonanno, L., Lo Buono, V., De Salvo, S., et al. (2020). Brain morphologic abnormalities in migraine patients: an observational study. The journal of headache and pain, 21(1), 1-6. Disponible en: https://thejournalofheadacheandpain.biomedcentral.com/articles/10.1186/s10194-020-01109-2
- Charles, A. & Brennan, K. C. (2010). The neurobiology of migraine. In G. Nappi and M.A. Moskowitz (Eds.). Handbook of clinical neurology (pp. 99-108). Elsevier. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5494713/
- Chong, C., Plasencia, J., Frakes, D. & Schwedt, T. (2017). Structural alterations of the brainstem in migraine. NeuroImage: Clinical, 13, 223-227. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5157793/
- Cutrer, F. M. & Black, D. F. (2006). Imaging findings of migraine. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 46(7), 1095-1107. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16866714/
- Filippi, M., & Messina, R. (2020). The chronic migraine brain: what have we learned from neuroimaging? Frontiers in neurology, 10(1356), 1-10. Disponible en: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fneur.2019.01356/full
- Noseda, R. & Burstein, R. (2013). Migraine pathophysiology: anatomy of the trigeminovascular pathway and associated neurological symptoms, cortical spreading depression, sensitization, and modulation of pain. Pain, 154, 44-53. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3858400/#:~:text=Most%20likely%2C%20migraine%20headache%20depends,of%20neuronal%20excitability%20and%20pain.
- Planchuelo-Gómez, Á., García-Azorín, D., Guerrero, et al. (2020). White matter changes in chronic and episodic migraine: a diffusion tensor imaging study. The Journal of Headache and Pain, 21, 1-15. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6941267/#:~:text=Background,two%20groups%20of%20migraine%20patients.
- Yuan, H. & Silberstein, S. D. (2018). Histamine and migraine. Headache: The journal of head and face pain, 58(1), 184-193. Disponible en: https://headachejournal.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/head.13164
- Yung, W. (2018). The Stigma of Migraine. Practical Neurology. Disponible en: https://practicalneurology.com/articles/2018-feb/the-stigma-of-migraine