Hjemmeoppgaver i psykoterapi: formål og fordeler

Hjemmeoppgaver øker involveringen og autonomien til pasienten, reduserer varigheten av terapien og optimaliserer dens effektivitet. Oppdag viktigheten av disse øvelsene mellom øktene.

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz.

Siste oppdatering: 14 april, 2023

Hvis du aldri har vært hos en psykolog, vet du kanskje ikke at de ofte planlegger hjemmeoppgaver. På den annen side, hvis du har gjennomgått psykoterapi, kan det ha virket rart for deg å måtte følge disse øvelsene. Faktisk kan det til og med ha virket urettferdig for deg å måtte bruke tid utenfor økten for å fortsette å jobbe på egen hånd. Disse aktivitetene er imidlertid ekstremt viktige i den totale prosessen.

Når det er sagt, ikke alle fagfolk planlegger hjemmeoppgaver, og hver type psykoterapi har sine egne prosedyrer. En type terapi som ofte planlegger hjemmeoppgaver er den kognitive atferdstypen. Denne terapien har vist seg å være en effektiv intervensjon for mange psykiske lidelser. Vi skal forklare hva slags hjemmeoppgaver terapeuter gir og hvilke formål det tjener.

Hjemmeoppgaver i psykoterapi

Dette er en serie aktiviteter eller øvelser som psykologen designer og foreslår at klienten gjennomfører mellom øktene. Disse oppgavene øker gradvis i vanskelighetsgrad og styrer til en viss grad den terapeutiske prosessen. Terapeuten vil ofte dedikere de første minuttene av hver økt til å gjennomgå øvelsene. Deretter fortsetter de økten basert på informasjonen klienten har gitt.

Både pasient og terapeut er enige om de planlagte oppgavene. Pasienten involverer seg gradvis i dem etter hvert som øktene skrider frem. Dessuten samarbeider de i utformingen av leksene og tilpasser dem til deres spesielle situasjon. Terapeuten pålegger dem ikke. Pasienten skal heller ikke se på dem som den slags lekser som gis på skolen. De er bare forslag som hjelper til med å fremskynde og optimere terapi- og tilfriskningsprosessen.

Avhengig av terapistadiet oppfyller disse hjemmeoppgavene forskjellige formål. For eksempel, i begynnelsen av psykoterapi, hjelper de terapeuten med å etablere en grunnlinje og bedre forstå hva klienten tenker, føler og gjør, i hvilke sammenhenger og av hvilke grunner. Under prosessen lar hjemmeoppgaver dem øve og internalisere fremskrittene de har gjort. Mens disse oppgavene mot slutten hovedsakelig søker å forhindre tilbakefall og styrke eventuelle endringer.

Typer hjemmeoppgaver

Terapeuten kan foreslå ulike oppgaver for å utfylle arbeidet som gjøres under timene. Alt avhenger av problemet det skal jobbes med og kundens spesielle behov. Noen av de vanligste hjemmeoppgavene er som følger:

Selvovervåkning

Dette er et av de mest nyttige verktøyene. Det gjør det mulig å oppdage, identifisere og forstå problematisk atferd eller kognisjon, for senere å jobbe med dem. Selvovervåkning brukes ofte, hvor pasienten skriver ned hyppigheten av visse hendelser. For eksempel tankene deres og konteksten som omgir dem.

Noen ganger kan noen nær dem også bli bedt om å samarbeide og bli involvert i denne prosessen. For eksempel, når det kommer til nervøse vaner, kan det være vanskelig for pasienten å gjenkjenne når de utfører dem.

Introspeksjon og selverkjennelse

Hvis en klient ønsker å bli involvert i sin psykoterapiprosess, må de være åpne for å kjenne, forstå og utforske deler av sin indre verden som de tidligere kan ha oversett. Det er fordi terapeuten kan be dem reflektere over en bestemt person, situasjon eller hendelse og skrive ned deres inntrykk og følelser om den/dem.

Faktisk er skriving enormt terapeutisk. Det lar klienten organisere tankene sine og slippe ut sine kompliserte følelser, noe som gjør det til en kraftfull øvelse.

Biblioterapi og filmterapi

Skriftlig og audiovisuelt materiale kan også være et godt supplement da det lar klienten endre perspektivet de ser på et problem med, lære mer om det eller tilegne seg nye ferdigheter.

Derfor, som hjemmeoppgaver, kan terapeuten foreslå at klienten leser en bok eller et bestemt kapittel av en, eller ser en film på en bevisst og engasjert måte. I den påfølgende økten deler de sine reaksjoner og inntrykk og jobber med dette materialet.

Praktiske øvelser

Til slutt kan forskjellige øvelser også programmeres for å trene på visse mestringsferdigheter eller strategier. For eksempel kan terapeuten be klienten om å trene på puste- og avspenningsøvelser med jevne mellomrom. Alternativt kan de be dem om å bruke visse selvhevdende teknikker i praksis som de har lært i timene.

Terapeuten kan anbefale eksponering for visse situasjoner som skal utføres mellom øktene i behandlingen av ulike angstlidelser.

Betydningen og nytten av hjemmeoppgaver

Disse oppgavene er like viktige som arbeidet som gjøres i timene. Etterlevelse av dem lar klienten oppnå ulike fordeler:

• De hjelper dem å forbedre sin forståelse av situasjonen og problemet det skal jobbes med.
• De lar dem få mer nøyaktig og pålitelig informasjon om deres problematiske kognisjoner og atferd.
• De er ekstremt nyttige for å øve på ferdigheter og konsolidere nye måter å gå frem på.
• De gjør at behandlingen kan forkortes og gjøres mer effektiv.
• De favoriserer klientens autonomi. Dette gjør dem i stand til å utvikle seg og klare seg selv uten å være avhengig av terapeuten.

Til tross for disse fordelene, viser noen klienter noen ganger motstand mot å utføre visse oppgaver eller øvelser. Dette kan tyde på manglende engasjement i prosessen. Eller de kan være i tvil om selve oppgavene eller deres høye grad av kompleksitet.

Derfor er det viktig at både klient og terapeut jobber sammen. Dette hjelper dem med å øke motivasjonen, forstå viktigheten av hjemmeoppgaver og få mest mulig ut av dem.