Håpterapi for mørke øyeblikk

Vi trenger alle noe å holde fast i når livets bølger slår inn og skyller over oss. Terapeutiske modeller basert på håp søker å gi oss verktøy for å bedre navigere gjennom disse vanskelige øyeblikkene.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 18 april, 2023

Psykiateren og nevrologen Viktor Frankl sa at livet til syvende og sist ikke er noe mer enn å ta ansvar for å finne de riktige svarene på alle problemer som kommer vår vei. Dette er sant, men som vi godt vet, er det ikke lett å finne ut hva som er de beste strategiene i møte med utfordringene våre skjebner gir oss.

Det er da psykologisk terapi ofte spiller inn. Hensikten med de ulike psykoterapeutiske modellene er å veilede den enkelte. Dette betyr at de kan ta de beste beslutningene på egenhånd og basert på egne verdier og behov. Noen av disse tilnærmingene er både berikende og viktige og vel verdt å lære om.

Håpterapi er en inspirerende terapi som søker å tilby verktøy til pasienter slik at de bedre kan håndtere vanskelige øyeblikk. Tross alt går vi alle gjennom omstendigheter der vi plutselig opplever at nåtiden er ekstremt vanskelig og fremtiden virker uklar. Det er i slike scenarier vi setter pris på å forankre oss til noe i møte med bølger som, ofte uten at vi egentlig merker det, fører oss på avveie.

Vi skal utforske denne terapien som er næret av positiv psykologi.

Håpterapi

Å leve uten håp betyr å forbli innesperret i et plagsomt mentalt hjørne hvor det blir veldig lett å bli fanget av depresjon. Som mennesker kan vi ikke leve uten det indre lyset som, som et fyrtårn, styrer våre mål og oppmuntring til å stå opp hver dag. Derfor er det neppe overraskende at det finnes en psykoterapeutisk modell basert på denne dimensjonen.

Håpterapi er en form for kort og semistrukturert behandling som veileder pasienten mot å nå sine mål. Den har sine røtter i den kognitive teorien om håp formulert av Charles Snyder.

Snyder publiserte en artikkel i 2002 der han definerte grunnlaget og formålet med denne terapien. Han definerte håpefull tanke som den mentale mekanismen som oppfordrer individet til å oppnå mål og også til å overvinne vanskeligheter. Vi trenger alle denne motivasjonskomponenten for å forestille oss nye veier for endring. Det betyr at vi kan møte det som sårer oss og kan forme livene vi ønsker.

Denne terapien er basert på positiv psykologi. Den integrerer også kognitive atferdsintervensjoner, narrative verktøy og konsepter for løsningsfokusert terapi.

Strategiene for håpterapi

En av de mest fremtredende skikkelsene innen håpterapi var Shane J. Lopez. I tillegg til å være medlem av American Psychological Association (APA), var han forfatter av bøker som Making Hope Happen: Create the Future You Want for Yourself and Others (2013).

I en av sine forskningsartikler definerte López denne tilnærmingen som å hjelpe individet til å bygge et indre håpshus. Han refererte til et rom for å forbedre de dypeste selvoppfatningene og etablere grunnlaget for objektivt fokuserte tanker. Her er strategiene som definerte hans interessante modell.

1. Forbedre individets selvrefererende tro

En av hensiktene med denne terapien er å gjøre den indre dialogen mer håpefull og mindre ødeleggende. Som regel går mange mennesker i terapi fordi de har negative og svært partiske ideer og selvoppfatninger. Det første trinnet i denne terapien er å jobbe med det kognitive, åpne opp nye perspektiver og legge til rette for atferdsendring.

2. Innpode en målrettet følelse av håp

Håpefulle tanker er de som får oss til å drømme om nye veier til velvære. Strategien til håpterapi er å tenke på nye mål og nye målsetninger. Sistnevnte er som broer som hjelper oss å unnslippe mørke øyeblikk mot fremtiden vi fortjener.

3. Kognitiv restrukturering for å legge til rette for endring

Som vi nevnte tidligere, har håpterapi sine røtter i kognitiv atferdsterapi. En av pilarene er kognitiv restrukturering. Takket være dette kan individet modellere sine resonnementer og dysfunksjonelle overbevisninger, gjøre dem mer fleksible, endre dem og legge til seg et sunt og positivt indre syn.

4. Terapeutisk allianse for å lette deltakelsen for den enkelte

Den profesjonelle håpsterapeuten vet at endring ikke vil være mulig hvis de ikke oppnår en meningsfull allianse med pasienten sin. Derfor må de skape et trygt, pleiende og tillitsbasert terapeutisk miljø som pasientens styrker vekkes fra.

I tillegg må pasienten være klar over at de har en aktiv rolle å spille i sin vekst og helbredelsesprosess. Etter hvert som øktene skrider frem, blir de klar over at de kan være en aktiv agent for endringen de trenger, og kan ta i bruk nye verktøy for å oppnå velvære. Terapeuten er tilretteleggeren som klarer å få frem det beste i pasienten.

5. Forbedre planleggings- og problemløsningsferdighetene deres

Håpterapi innebærer ikke bare å vekke tanken om at «alt vil ordne seg». Det består i å innpode mer positive og motiverende tanker rettet mot nye drømmer og nye hensikter for den enkelte å jobbe med. Den har som mål å sikre at pasienten utvikler et mer resilient og selvsikkert perspektiv på livet.

For å nå denne toppen er det viktig at individet forbedrer sine ferdigheter i planlegging, problemløsning og emosjonell regulering. Disse pilarene bidrar til at de bygger sterkere selvfølelse og bedre mestringstro.

Siste notat

Å skape en følelse av håp er svært gunstig for alle som kjemper mot depresjon. Det er også viktig for de som sørger etter et forholdsbrudd, eller etter å ha mistet en kjær. Dessuten vil mennesker som er midt i en eksistensiell krise eller står overfor endringer se denne modellen som et flott verktøy.

Denne terapeutiske tilnærmingen er godkjent av vitenskapen og er basert på andre velkjente terapier som kognitiv atferdsterapi. Derfor er det en ressurs som er både interessant og nyttig for å lindre kvaler og styrke oss selv med verktøy som forvandler oss til aktive agenter for endringen vi trenger. Den typen forandring som er drevet av håp.