Hans Eysencks teori om individuelle forskjeller

mai 9, 2019
Hans Eysenck kan være en noe kontroversiell figur i psykologiens verden, men ingen tviler på verdien av hans vitenskapelige tilnærming til psykologisk forskning.

Hans Eysenck er et av de mest respekterte navnene i psykologiens historie. Mange krediterer ham for å bringe psykologien inn i den vitenskapelige verden, og han har derfor blitt kalt «psykologiens far». Eysencks teori er godt kjent blant psykologer verden over.

Hans Eysenck ble født i Berlin, Tyskland i 1916. Da Hitler kom til makten, bestemte Eysenck seg for å ikke bli med i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (Nazipartiet), så han flyktet til England. Der studerte han psykologi ved University of Exeter. Senere jobbet han på Mill Hill Emergency Hospital i London, der han ga psykiatrisk behandling til militært personell.

«Personlighet er den mer eller mindre stabile og varige organisasjonen av personens karakter, temperament, intellekt og fysikk som avgjør ens unike tilpasning til miljøet.»

– Hans Eysenck –

Eysenck ble senere professor ved University College London, hvor han begynte å formulere sin teori. Klassiske behaviorister som Ivan Pavlov og John Watson inspirerte Eysencks arbeid. Eysencks teori fremhever de genetiske og fysiologiske faktorene ved personlighet. Han var også veldig interessert i hvordan man måler atferd.

Opprinnelsen til Hans Eysencks teori

Mange mener at Hans Eysencks teori er nærmere knyttet til studiet av temperament enn personlighet. Likevel ble det kjent som en personlighetsteori. Interessant nok baserte Eysenck utgangspunktet på Galens fire temperamenter: sangviner, koleriker, melankoliker og flegmatiker.

Et menneskelig hode med tannhjul som hjerne og et forstørrelsesglass

I utgangspunktet foreslo Hans Eysenck at hvert menneske har visse karakteristika som forblir stabile over tid. Konfigurasjonen av hver persons sitt nervesystem er en avgjørende faktor. Hvert individ har et nervesystem med en unik genetisk og fysiologisk sammensetning. Følgelig er hvert individ ulikt.

Hans Eysenck tok også hensyn til sosiokulturelle påvirkninger på personlighet. Likevel mente han alltid at biologiske faktorer var mer relevante for personlighetsforskjeller. En ting som skiller ham fra andre psykologer, var hans interesse for å ha et empirisk grunnlag for sin teori. Derfor gjennomførte han en rekke eksperimenter for å teste sin teori. Disse testene bidro mye til psykometri.

De tre primære dimensjonene

Eysenck hevdet at det er tre primære dimensjoner av personlighet som bestemmes av arv og manifesterer seg fysiologisk. Han trodde man kunne måle dem ved å observere reaksjonen i det autonome nervesystemet. Deretter definerte Eysenck de tre grunnleggende dimensjonene av personlighet og deres struktur og trekk.

En akvarell av to personer som er vendt mot hverandre

Disse tre dimensjonene er:

  • Ekstroversjon-introversjon: Trekk som vitalitet, impulsivitet, sosialitet, dynamikk, dominans, dogmatisme og leting samsvarer med denne dimensjonen.
  • Nevrotisisme: Denne dimensjonen inkluderer egenskaper som sjenerthet, irrasjonalitet, emosjonalitet, lav selvfølelse, angst, skyld og ustabilitet.
  • Psykotisisme: Kjennetegn som aggressivitet, kulde, grusomhet, egosentrisme og vanskeligheter med å føle empati faller inn i denne kategorien.

For Hans Eysenck er utviklingen av disse trekkene avhengig av eksitasjon eller inhibering av cortex. Med andre ord, grunnleggende personlighetstrekk avgjøres av biologiske faktorer.

Transcendensen av Eysencks teori

Hans Eysencks radikale behavioristiske holdning gjør ham til en kontroversiell forfatter. Likevel tør ingen å stille spørsmål ved teoriens gyldighet. Hans eksperimenter var upåklagelige, så alt han foreslo, har et empirisk fundament. Dessuten er hans personlighetsmålesystemer fortsatt brukt og anerkjent over hele verden.

Eysenck var en tøff kritiker av de populære terapiene i sin tid. Generelt trodde han at det psykodynamiske og psykoanalytiske fokuset i bunn og grunn var ineffektivt. Som et resultat dedikerte han sitt liv til å skape en teori som ville oversettes til målbare og effektive terapeutiske inngrep. Hans viktigste bidrag var at han ga et empirisk grunnlag for atferdsbasert terapi.

En kvinne med tre masker representerer Eysencks teori

Noen av Eysencks mest berømte verk er The Biological Basis of Personality (1967), Sex and Personality (1976), og Intelligence: The Battle for the Mind (1981). Han utformet også mange spørreskjemaer og tester for å evaluere personlighetstrekk. Det mest kjente er Eysenck Personality Questionnaire. Eysenck døde av hjernesvulst i London i 1997, men arven hans lever videre.

Eysenck, H. J., & Eysenck, S. B. G. (1975). Manual of the Eysenck personality questionnaire. Journal of Personality Assessment. https://doi.org/10.1177/014662168000400106

Eysenck, H. J., & Eysenck, M. W. (1985). Personality and Individual Differences: A Natural Science Approach. Personality and Individual Differences: A Natural Science Approach. https://doi.org/10.1016/j.paid.2009.08.015

Revelle, W. (2016). Hans Eysenck: Personality theorist. Personality and Individual Differences. https://doi.org/10.1016/j.paid.2016.04.007