Gru: En skurks forløsning
Grusomme meg er en animert film fra Universal Pictures. Hovedpersonen er Gru, den ondeste skurken gjennom tidene. Alt Gru har noensinne har ønsket er å føle seg akseptert. For å gjøre drømmen til virkelighet, bestemmer han seg for å bli en skurk.
Gru vil gjøre alt som trengs for å bli den beste skurken i verden. Han bryr seg ikke om han skader andre i prosessen. En dag utklasser en rivaliserende skurk, som heter Vector, Gru ved å stjele Den store pyramiden i Giza. I det øyeblikket begynner konkurransen deres.
Gru kommer opp med en plan om å stjele en krympestråle fra et testanlegg eid av myndighetene. Grus plan er å bruke strålen til å stjele månen. Dette vil la Gru bli anerkjent som den beste skurken. Men ting går ikke som planlagt. Vector stjeler krympestrålen rett foran nesen på Gru. Hva kan denne kriminelle mesterhjernen gjøre med det? Finne på en ny plan, selvfølgelig.
Grus nye onde plan innebærer å bruke tre foreldreløse jenter som spioner. Gru vil at de skal ringe på Vectors dør og late som at de selger kjeks slik at han kan infiltrere Vectors reir og stjele tilbake strålen.
Det er imidlertid et lite problem med hans onde plan. Gru begynner å føle kjærlighet for de foreldreløse barna. Denne kjærligheten forandrer ham. I begynnelsen er Gru en fullstendig inkompetent forelder. Ettersom filmen beveger seg fremover, må Gru imidlertid planlegge rundt jentenes tidsplan: ballettimer, oppgaver, måltider, etc. Grus onde planer blir lagt på hylla for hans døtres behov.
Alenepappaer er forløst
Det er utrolig sjelden at en barnefilm skildrer en alenepappa i et så godt lys. Jo, Gru har definitivt en ond jobb, men vi ser også utrolig søte øyeblikk mellom ham og de tre små jentene. Denne søtheten økes av kontrasten mellom de søte, skjøre jentene og den store, slemme Gru.
Mange enslige foreldre må sjonglere jobb og barn. Gru er ikke annerledes. Han prøver å gjøre jobben sin og være en far samtidig. Som det er for alle enslige foreldre, gjør døtrene hans det ekstremt vanskelig for ham å gjøre jobben sin noen ganger. For eksempel, den dagen han skal stjele månen, er samme dag som hans døtre har en ballettforestilling.
Gru bestemmer seg for å prioritere jobben sin fremfor forestillingen, og det gir erkefienden hans, Vector, en sjanse til å kidnappe jentene. Gru må finne en balanse mellom hans profesjonelle og personlige liv når han får jentene tilbake.
En skurks forløsning
På slutten av filmen vender månen tilbake til sin normale størrelse og tilbake i bane. Gru angrer det han gjorde og forsøker å forløse seg selv. I sin iver etter å gjøre om all sin dårlige oppførsel bestemmer han seg for å prøve å returnere pyramiden som Vector stjal. Gru aksepterer at han elsker sine døtre og adopterer dem igjen. Og dermed blir den største skurken i verden en familiemann.
For at Gru skal forløse seg selv, må han virkelig angre, be om tilgivelse fra jentene han har såret, og på en eller annen måte gjøre opp for all skade han har gjort. Forløsningen til en skurk krever at man gir slipp på skyld og smerte.
Behovet for forløsning er ekte og kraftig for ofre og aggressorer. I helbredelsesprosessen må begge sider vite at de er verdige til kjærlighet, vennlighet og medfølelse. Vi sier ikke at du bare kan finne disse tingene gjennom forløsning, men at vi kan helbrede og frigjøre oss gjennom tilgivelse.
Overgangen mellom god og ond
Budskapet i filmen er at selv en ond person kan forandre seg. Grusomme meg er veldig annerledes enn de fleste barnefilmer, siden de fleste av dem skildrer det gode og det onde som absolutt.
Mange seere finner Grus overgang fra ond til god vanskelig å svelge. Samtidig mener seere som er investert i historien at det er den mest tilfredsstillende delen av filmen.
I de fleste barnefilmer må den “slemme” karakteren ofte gjøre et heroisk offer på slutten av historien. Mange av de “onde” karakterene som gjør dette offeret dør under prosessen. Selv om dette kan være slutten som publikum liker, gir det ikke hovedpersonen sjansen til å endre seg.
I Grusomme meg forandrer Gru sine handlemåter, og jentene tilgir ham. De ender opp med å være en positiv innflytelse på vår skurk og gjør forløsningen mulig.
Gru: Et dårlig eksempel på en adoptivfar
Selv om han risikerer å miste sine døtres kjærlighet, lever Gru sitt liv på ondskapens vei. Ja, han gjør visse endringer, men bare av egoistiske grunner. Merkelig nok, selv om han returnerer de tingene han stjal, sier ikke Gru farvel til sitt team av ugagnskråker. Han lar ikke sine minioner gå.
Dermed er Grus fremtidige yrke til en viss grad uavklart. Seeren kan anta at Grus nye familieliv vil gjøre det umulig for ham å fortsette sine onde gjerninger. Dette er imidlertid ikke veldig klart i filmen. Et viktig aspekt av denne historien er at det ser ut til at alle karakterene må tilgi Grus ondskap. Til tross for det faktum at han oppførte seg dårlig og brukte jentene for å oppnå sine egne onde mål, tilgir alle ham.
Adopsjon er et vanskelig tema, og denne filmen dykker ikke helt dypt ned i det. Grusomme meg viser at foreldreløse barn kan brukes og så kastes. Minst en karakter burde ha husket Grus oppførsel og stilt spørsmål ved om han er egnet til å være forelder. Kanskje det ville vært mer realistisk om noen av karakterene nektet å tilgi ham.
Å sidestille tilgivelse med en lykkelig slutt kan legge en urettferdig byrde på ofrene i den virkelige verden. Denne typen slutt gjør at publikum føler at skurken ikke betalte en stor nok pris for sine ugjerninger. Faktisk er de fleste kritikerne til Grusomme meg foreldre til adopterte barn.
Likevel er historier der folk endrer seg morsomme, tilfredsstillende og populære. Vi ønsker å tro at en skurks forløsning er mulig. Vi ønsker alle å tro at hvem som helst, uansett hvor grusomme de er, kan vende livet sitt rundt.
