Fruktgodteriutfordringen: Innpoding av selvkontroll hos barn
Fruktgodteriutfordringen har oversvømmet sosiale nettverk den siste tiden. Mange på internett har også kalt det tålmodighetsutfordringen, siden det i realiteten handler om en grunnleggende utviklingskapasitet: selvkontroll hos barn.
Utfordringen er å fylle en bolle med attraktiv mat for barn, vanligvis søtsaker som fruktgodteri. Foreldrene/foresatte plasserer den innenfor barnets syn- og rekkevidde. Barnet blir imidlertid fortalt at de ikke kan spise dem før den voksne kommer tilbake. I mellomtiden registrerer et kamera barnet alene mens den voksne er borte i noen minutter.
Barns reaksjoner er ganske varierte, noen forutsigbare og andre overraskende. Det finnes barn som viser stor selvkontroll og til og med tyr til forstyrrende teknikker som å synge eller instruere seg selv om ikke å ta på godteriet. Andre tar bare en liten bit og legger det fort fra seg, og angrer seg. På den annen side blir andre barn overvunnet av fristelse og kan ikke motstå å spise godteriet før den angitte tiden.
Bakgrunn: Marshmallow-testen
Denne utfordringen har presedens på 70-tallet, kjent som marshmallow-testen. En forsker kalt Mischel, gjennomførte dette eksperimentet sammen med sine samarbeidspartnere ved Stanford University. Målet deres var å få svar angående forsinket tilfredsstillelse og selvkontroll hos barn.
Marshmallow-testen ligner på fruktgodteriutfordringen. Imidlertid foreslo dette eksperimentet noe annet. Hvis barnet var i stand til å motstå fristelsen, ville de få dobbelt så mange søtsaker som de ble levert i utgangspunktet. På denne måten oppdaget de at barna som besto eksperimentet brukte distraksjonsteknikker og selvinstruksjon.
Imidlertid kom de største oppdagelsene senere. Interessant nok, evaluerte de de samme barna i ungdomsalderen, noe som førte dem til andre viktige funn.
De som besto eksperimentet hadde større sosiale ferdigheter og høyere selvfølelse. Derimot hadde de som ikke klarte seg til slutten av eksperimentet, høyere nivåer av impulsivitet, aggressivitet og større sannsynlighet for å utvikle atferdsforstyrrelser.
Selvkontroll hos barn
Selvkontroll hos barn er det motsatte av infantil impulsivitet. I utgangspunktet antar det en evne til å regulere egne følelser og impulser. Selvkontroll er faktisk en ganske kompleks ferdighet, spesielt hos barn. Det krever trening og er spesielt vanskelig å håndtere opp til fire eller fem år.
Denne evnen påvirker alle viktige områder hos et barn. Av denne grunn er det relatert til utviklingen av vanskeligheter i senere stadier. For eksempel i den sosiale sfæren er selvkontroll hos barn spesielt viktig når det gjelder å respektere turen til å snakke, kontrollere raserianfall, dele og respektere hvert barns egenskaper. På samme måte fører lav selvkontroll til dårlig emosjonell regulering, og barnet kan bli overveldet i hverdagssituasjoner.
Noen barndomsforstyrrelser kan kompromittere selvkontrollen alvorlig. For eksempel oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitetsforstyrrelse eller ADHD. Et av de viktigste kjennetegnene på denne lidelsen er impulsivitet. Dette kompromitterer selvfølgelig individets hverdag og til og med deres fysiske helse ved å ha hyppige ulykker og fall.
Hvordan vurdere selvkontroll hos barn
Fruktgodteriutfordringen har underholdt brukere av sosiale medier ved å være vitne til den indre kampen som noen barn har for å vise selvkontroll. Noen tegn i dagliglivet lar oss imidlertid vurdere denne evnen. La oss se hva de er.
- På skolen kan barn være tålmodige. De venter på å høre navnet sitt, løfter hendene for å kunne snakke, respekterer sin tur til å snakke og prøver å ikke avbryte timen veldig ofte.
- På det sosiale området etablerer de dialoger og leker der de ikke alltid er i oppmerksomhetens sentrum. Interessant nok virker disse aldri som monologer. De viser også åpenhet for muligheten for deling.
- I familiemiljøet viser barn som gradvis utvikler sin selvkontroll mer selvberoligende ferdigheter under raserianfall når de vokser. I tillegg lærer de å akseptere frustrasjonene de kan komme over.
Selvkontroll er et ideal, en modell folk bør følge uansett alder. Ikke alle barn utvikler denne evnen på samme måte og samtidig. Som en konsekvens tilegner seg ikke alle disse ferdighetene. Det er viktig å huske på at læring er en grundig prosess.
Som du kan se, kan fruktgodteriutfordringen være morsom. Den hjelper å lære hvordan barn håndterer situasjoner som krever selvkontroll. Gjennom den er den voksne i stand til å observere måten barnet utvikler denne ferdigheten på.
En god måte å innpode selvkontroll hos barn er nettopp ved å ha god selvkontroll selv. Husk at når det gjelder oppdragelse, fungerer du som et speil. Barnet ditt vil alltid sikte på å handle slik du gjør. Vær en godt eksempel!
