Fritz Perls, en interessant figur i psykologiens historie
Friedrich Salomon Perls, bedre kjent som Fritz Perls, var en tysk lege, psykiater, og psykoanalytiker. Han var gestaltterapien far. Han var en motstridende og fascinerende mann som brukte hele sitt mellom intellektuelle sirkler, teoretiske debatter og verdensreiser.
Perls var født i Berlin den 8. Juli 1893, i en jødisk getto. Han hadde to eldre søstre, Elsa og Grete. Hans far, Nathan, solgte vin og var ofte borte. Hans mor, Amalia, kom fra en lavere middelklassefamilie. Hun gav ham en dyp interesse for kunst, som han beholdt hele livet sitt.
“Målet av terapi er å være sikker på at pasienten vet når de opplever seg selv, når de ser sin verden, og når de bruker sitt intellekt.”
– Fritz Perls –
I et intervju, beskrev Grete, søsteren til Perls, barndommen deres som litt “vill”. Han var et vanskelig barn, men en flittig elev. Han utførte sin videregående utdanning ved Mommsen-gymnaset i Berlin. Dette var en utrolig streng skole hvor antisemittisme var utbredt. Perls ble utvist da han var 13 år gammel. Som en straff, tvang faren ham til å jobbe som en lærling i en godteributikk.
Perls’ forhold til faren sin var bestandig ganske rotete. I hans dagbøker beskrev han faren sin som en hyklersk mann med dobbel moralsk standard. Han trodde at faren hans hatet moren hans og var utro mot henne med andre kvinner. Avvisningen Perls følte mot faren sin var så sterk at han ikke dro i begravelsen hans.
Fritz Perls og hans møte med filosofi og psykoanalyse
Fritz Perls valgte å dra tilbake til skolen ved et humanist-orientert skole, Askaniches Gymnas. Det var da han møtte Max Reinhardt, en teaterdirektør som dyrket hans kjærlighet for kunst. Dette varte til han døde.
Senere begynte han å studere medisin. Ikke lenge etter det begynte 1. verdenskrig. Da registrerte Perls seg som frivillig i Røde Kors. Dette hadde en stor effekt på ham. Han pratet kun om det flere år senere i selvbiografien sin, “In and Out the Garbage Pail.”
I 1920 mottok Fritz Perls sin legelisens fra Humboldt-Universität zu Berlin. Så spesialiserte han seg i nevropsykiatri. Senere møtte han filosofen Friedlander, som påvirket mye av Perls’ arbeid. I 1923 bestemte han seg for å dra til New York. Men han kom tilbake veldig frustrert etter at de ikke ville validere lisensen hans fordi han ikke kunne snakke engelsk. Dette førte til at han begynte med psykoanalyse med Karen Horney. Dette endret livet hans.
Fritz Perls’ endring av karriere
Perls var fascinert av psykoanalyse. Han bestemte seg for at han ville bli en analytiker. Men han måtte flytte til Frankfurt for å være en assistent for en psykiater som het Kurt Goldstein. Han jobbet med teorien om gestaltpsykologi. Det var her Perls møtte Laura Possner, studenten som to år senere ble hans kone. Dette var til tross for at hans familie og Clara Happel, hans psykoanalytiker var i mot forholdet. Perls var 36 år gammel og Laura var bare 24.
Et år senere begynte han å jobbe som en analytiker i Vienna. I 1928 ble han en heltidsterapeut i Berlin. Mellom da og 1930, jobbet Perls med psykoanalyse med Eugen Harnick og så Wilheim Reich. Den andre mannen var en av Freuds følgere. Men han hadde kommet vekk fra Freud sine teorier. Mange av teoriene som Perls utviklet senere var inspirert av Reich.
Fødselen av gestalterapi
Etter at Hitler kom til makten, reiste Frits Perls til Nederland, men kunne ikke få arbeidstillatelse. Etter å ha gått igjennom tunge tider med sin kone og nyfødte datter, hjalp Ernst Jones ham å få en jobb i Johannesburg, Sør-Afrika. Der skulle han lære psykoanalyse. Sammen med kona hans, Laura, grunnla de den Sørafrikanske Psykoanalytiske foreningen. I 1936 ble han invitert til en konferanse i Praha og de ideene som han nevnte førte til et oppstyr. Han endte opp på et dårlig sted igjen og gikk bort fra tradisjonell psykoanalyse.
Med hjelp fra hans kone, begynte Perls å skape sine egne ideer. I 1942 flyttet han til New York og publiserte sin første bok. “Ego, Hunger and Aggression: A Revision of Freud’s Theory and Method”. Fire år senere startet han en gruppe av syv med andre intellektuelle. I 1951 publiserte han det som noen mennesker anser som bibelen til denne nye metoden: “Gestalt Therapy: Excitement and Growth in the Human Personality”.
Boken ble født takket være hjelpen fra dikteren Paul Goodman, som brakte sine skriveferdigheter inn i den. Det er en kompleks bok som bruker ideer fra gestalpsykologi, psykoanalyse, fenomenologi, eksistensialisme, og amerikansk pragmatisme. Senere tilføyde Perls noen buddhistiske konsepter etter en tur til Japan.
Skjebnen til teorien bak gestalterapi var komplisert. I 1956 skilte Laura og Perls seg og de tok begge to teorien i forskjellige retninger. Mens Laura og Paul Goodman var helt trofast til de originale prinsippene, flyttet Perls seg fra det synspunktet. Han brakte inn Zen-prinsipper, han hadde til og med ting fra de israelske kibbutzene. Ved slutten av livet sitt oppførte han seg mer som en guru enn som en terapeut. Han døde av et hjerteinfarkt etter en lang tur.
Gestalterapatisk tilnærmelse
Vi kan si at gestalterapi er en trend som fokuserer mer på måten pasienten opplever deres realitet enn det de opplever. Det handler ikke om hva som skjer med en person. Det handler om hvordan personen ser de tingene. Det vektlegger prosessene og ikke innholdet. Dette fokuset er en del av humanistpsykologi og fremstiller tre grunnleggende prinsipper:
De tre prinsippene av gestalterapi
- En vektlegging av her og nå. I følge gestalterapi, oppfatter ikke mennesker fortiden, nåtiden, og fremtiden som individuelle virkeligheter. De tre tidsperiodene er en del av en enhet som bare eksisterer i nåtiden. Både fortiden og fremtiden er bare forutsigelser av denne nåtiden. Så det prøver å jobbe med “her og nå.” Og det er slik det prøver å hjelpe mennesker til å finne en måte å løse problemer og å oppnå en mer selv-aktuelisert liv.
- Bevissthet. For å oppnå et bedre nivå av velvære, må du ta en bedre kikk på deg selv. Dette er grunnlaget for å skape nye måter å forme din opplevelse “her og nå.” Det er en vei som setter deg i en posisjon til å refokusere måten du ser på ting som ikke egentlig skjer. Og det viser deg at du må finne en ny måte å se på dine personlige opplevelser.
- Ta ansvar. Prosessen med å bli mer bevisst bør føre deg til et sted hvor du kan ta ansvar for konsekvensene av dine handlinger. Hvis du aksepterer dine feil og forme ideer om risikoen som kommer med en viss handling, vil du oppnå uavhengighet. Det er slik du kan gi din tilværelse en retning. En med mer frihet og mening.
Fritz Perls’ gestalterapi foreslår en prosess av inngrep for å hjelpe noen å omarbeide deres representasjon av virkeligheten. Det bør også hjelpe dem å reorientere seg selv mot et mer selvstendig liv. De bør kunne fokusere på deres eget potensiale. Mennesker har brukt det i mange ulike felt: det kliniske, det sosiale, og til og med i jobbmiljøet.
