Frankenstein-syndromet: hva er trusselen?

20 mai, 2020
Historien om Frankenstein viser en frykt for at mennesker på en eller annen måte blir kontrollert av sine egne oppfinnelser. Får nye teknologier det til å virke som en ekte trussel? Les videre for å finne ut av det.
 

Frankenstein-syndromet er frykten for at en skapelse laget av mennesker vil vende seg mot sin skaper og ødelegge menneskeheten. Mary Shelleys roman fra 1818, Frankenstein, illustrerer dette konseptet. I slutten av boken sier monsteret til Victor Frankenstein: «Du er min skaper, men jeg er din mester.» Monsteret hans vender seg mot legen og ødelegger ham.

Den litterære karakteren Frankenstein er monsteret som kun arvet sin skapers etternavn. Han er laget av menneskelige kroppsdeler, unaturlig født mot sin vilje, og tvunget til å leve i en verden som avviser ham. Det er det Frankenstein-syndromet kommet fra.

Frankenstein-syndromet: Når din skapelse gjør opprør mot deg

I Shelleys roman prøver Dr. Frankenstein å «leke Gud». Som en konsekvens tar hans initielle mål en omvei og han ender opp med å gjøre noe mye større enn å simpelthen skape og vedlikeholde liv. I dag er navnet «Frankenstein» et symbol på vitenskap som har tatt en omvei og er på vei mot ukjente områder, og utforsker ting som kan ende livet slik vi kjenner det.

Frankenstein-syndromet kommer fra Mary Shelleys roman fra 1818.

Det er ingen hemmelighet at nye genetiske manipulasjoner og kloningsteknologi har skapt store strider de siste tiårene. Samfunnet blir sannelig stadig mer kjent med disse endringene og teknologiske fremskrittene. Uansett er det fremdeles vanskelig å bli vant med denne konstante endringen og mulighetene som fremtiden bringer.

 

Vi mennesker avviser ofte ting som er nye, spesielt når de påvirker oss direkte. Eksistensen av teknologi som klarer å modifisere menneskegener er forferdelig for noen. Det gjør at de føler seg uvisse om hva som kan skje med disse skapelsene i fremtiden.

Frykt er en følelse karakterisert av en intens, uvanlig ubehagelig følelse forårsaket av oppfattelsen av en ekte eller innbilt trussel i nåtiden eller fremtiden.

Kloning

Da vitenskapsmenn klarte å klone sauen Dolly, åpnet debatten om mulighetene for menneskekloning seg. Fra et teknisk standpunkt er det sannsynligvis mulig. Det finnes imidlertid noen alvorlige spørsmål om etikken rundt menneskelig kloning. Det første eksperimentet med menneskelig kloning ble avvist av politikere og religiøse figurer over hele verden.

Likevel forsvarte forskerne som eksperimenterte arbeidet sitt ved å hevde at det kun var for behandlende applikasjoner. De hevdet at de ikke prøvde å skape et menneske. De fleste i det vitenskapelige miljøet sier at behandlende kloning er akseptabelt fordi det potensielt kan kurere kroniske sykdommer som blant annet kreft, Alzheimers, Parkinsons og diabetes.

Genetisk manipulasjon og Frankenstein-syndromet

Genetikk er en av vitenskapene som har hatt mest fremskritt de siste årene. Eksperter på evolusjon og genetikk mener at vi må gjøre forskjell mellom genetisk manipulasjon for å kurere sykdommer eller genetisk manipulasjon for å «forbedre den menneskelige rasen».

 

Det er ganske klart at genetisk manipulasjon ikke er hundre prosent trygt. De genetiske modifikasjonene som forskerne har utført på en rekke arter har imidlertid nesten alltid søkt etter å forbedre livskvaliteten deres. Forskere vil bruke det for å bekjempe sykdom, finne mat eller andre grunnleggende produkter, eller forbedre vitenskapelig kunnskap.

Frankenstein-syndrom er frykten for at mennesker skal skape noe som ødelegger oss.

Teknologiske fremskritt

Teknofobi referer til skremmende begreper som «cyber-krig», maskiner som tar over livene våre, mangelen på privatliv på sosiale medier, osv. Frykt for endringer er menneskelig. Man blir vant til å leve på én måte, og plutselig endrer alt seg og reglene er annerledes. Det som er bra, er at mennesker er tilpasningsdyktige og kan venne seg til alle slags endringer når de vil.

Teknologiske fremskritt er en del av livene våre. Det er åpenbart viktig å nevne at disse fremskrittene ikke alltid er perfekte. Noen ganger er frykten for nye muligheter fullstendig berettiget ettersom vi aldri vet hvem sine hender denne teknologien ender opp i. Med det sagt, trenger vi mest sannsynlig ikke å bekymre oss for Frankenstein-syndromet akkurat nå.