Forsvarsmekanismer for nevrotiske og psykotiske pasienter

Oppdag forsvarsmekanismer for nevrotiske og psykotiske pasienter i denne interessante artikkelen!

Skrevet og verifisert av psykologen Cristina Roda Rivera.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Forsvarsmekanismer er automatiske psykologiske prosesser. De beskytter deg mot angst og oppfattelsen av interne/eksterne farer eller stressfaktorer. Forsvarsmekanismer er mellomleddet mellom den individuelle responsen til emosjonell konflikt og eksterne stressfaktorer. Les videre for å lære mer om forsvarsmekanismer for nevrotiske og psykotiske pasienter.

Mens nevrose og psykose noen ganger “samsvarer”, er mekanismene som driver dem forskjellig. Forskjellen ligger i forholdet mellom virkeligheten og måten du konstruerer virkeligheten på. Med nevrose er for eksempel fantasi en respons på fiksering. Med psykose på den andre siden, er det en fullstendig erstatning som søker etter å få tilbake det som i utgangspunktet var fornektet.

Forsvarsmekanismer for nevrotiske pasienter

Undertrykkelse

Dette er når sinnet forbygger at tanker som skaper angst kommer inn i bevisstheten. Det er den mest grunnleggende forsvarsmekanismen og er alltid den første som oppstår.

Fortrenging

Fortrenging er når du erstatter ditt angstproduserende og utolererbare ønske med er annet som er akseptabelt og ikke fører til angst. Denne forsvarsmekanismen kan forklare plutselige fobier. For eksempel dersom du føler deg skitten og er flau over å si det, kan du uttrykke avsky og frykt mot kakerlakker i stedet.

Forsvarsmekanismer for nevrotiske personer basert på identifikasjon

Identifikasjon

Denne psykiske prosessen innebærer tendensen til å øke følelsene av personlig verdi ved å tilegne trekkene til noen du beundrer.

Forsvarsmekanismer for nevrotiske pasienter: Projektiv identifikasjon

Melanie Klein beskrev denne forsvarsmekanismen som fantasiene der subjektet setter seg selv inn i (helt eller delvis) et annet objekt for å kontrollere, skade eller eie det.

Identifisering med angriperen

Anna Freud og Ferenczi skrev om denne mekanismen. Her tar subjektet til seg noen trekk ved personen som fører til angst for dem. De går fra å være offer til å være angriper.

Forsvarsmekanismer for nevrotiske pasienter: Projeksjon

Denne mekanismen innebærer at individet prosjekterer sine egne ikke-anerkjente og angstproduserende trekk på andre personer eller objekter. Denne forsvarsmekanismen finnes i psykose, nevrose og perversjoner.

Introjeksjon

Ferenczi beskrev denne forsvarsmekanismen som at individet tilegner seg andres trekk eller tro uten å tenke på hvem de faktisk er eller hva de faktisk tror på. For eksempel kan noen med depresjon tilegne seg noen andres holdninger og preferanser.

Den “sunne” versjonen av dette ville vært identifikasjon. Identifikasjon innebærer å tilegne seg aspekter ved andre som du finner ønskelige. Introjeksjon på sin side er som å svelge uten å tygge og resultatet er indre konflikt.

Forsvarsmekanismer basert på impulstransformering

Forsvarsmekanismer for nevrotiske pasienter: Formasjon av reaksjon

Denne forsvarsmekanismen er der et individ undertrykker “uakseptable” tanker og uttrykker dem gjennom motsetninger. Dette forklarer mani, som gjemmer seg bak undertrykt depresjon.

Substitusjon

Mekanismen der man undertrykker en perversjon og erstatter det med noe mer akseptabelt. På denne måten kan man tilfredsstille ens forbudte nytelse i hemmelighet. For eksempel kan en person som ikke er tent på partneren sin, men som ikke kan akseptere det, undertrykke denne følelsen og uttrykke det i form av en allergisk reaksjon.

Forsvarsmekanismer for nevrotiske: Sublimasjon

Denne mekanismen søker etter å erstatte et uakseptabelt objekt eller aktivitet med en med høyere sosial eller etisk verdi.

Rasjonalisering

Den rasjonelle rettferdiggjøringen av tanker eller atferd som produserer angst. Dette er forskjellige fra intellektualisering ettersom det ikke er en systematisk unngåelse av effektene. I stedet tilskriver individet flere motivasjoner som er mer sannsynlige enn sanne, og gir dem en rasjonell eller ideell rettferdiggjøring.

Forsvarsmekansimer for nevrotiske: Intellektualisering

Individet prøver å gi en logisk formasjon til konfliktene og følelsene sine for å kontrollere dem. Det kombinerer den emosjonelle isolasjonen til smertefulle hendelser en rasjonell forklaring.

Forsvarsmekanismer for nevrotiske pasienter som maskerer eller undertrykker impulser

Isolasjon

Denne mekanismen gjør at individet isolerer visse opprørende tanker eller følelser fra hverandre. På den måten er de fremdeles bevisste på tankene og følelsene, men de mangler alle assosiative koblinger. For eksempel kan et barn føle seg engstelig fordi de er offer for misbruk, men de klarer ikke å se forholdet mellom angsten og misbruket.

Forsvarsmekanismer for nevrotiske pasienter: Kompromissdannelse

Bevisstheten former en undertrykt idé eller ønske som har blitt endret eller forkledd. Det kan manifestere seg på tre måter: drømmer, symptomer og visse typer kunstneriske uttrykksformer.

Anger

Ifølge Freud er dette når et individ aktivt prøver å gjøre om eller angre på det som allerede er gjort. De prøver å få det til å virke som en tanke eller situasjon som aldri har funnet sted.

Forsvarsmekanismer: Transformering av impulser

Dette innebærer å transformere impulsene til det motsatte. For eksempel dersom partneren din forlater deg, vil følelsen av kjærlighet for dem transformere seg til hat. Du vil nå føle hat overfor de samme objektene som du følte kjærlighet for. Impulsen har blitt transformert, men objektet forblir det samme.

Forsvarsmekanismer for psykotiske pasienter

Benektelse

Ifølge Freud innebar ikke benektelse å eliminere en trøblete representasjon ved å slette eller avvise den, men ved å benekte realiteten til oppfattelsen koblet til denne representasjonen.

Forsvarsmekanismer for psykotiske pasienter: Splittelse

Dette er forsvarsmekanismer for psykotiske mot angst relatert til dissosiasjon og død. En del av selvet forblir operativt i kontakt med en forstyrrende virkelighet. Den andre delen mister på sin side kontakten med virkeligheten og avviser alle aspekter som er for stressende. Dersom det er nødvendig, kan individet til og med rekonstruere en ny, roligere og mer ønsket virkelighet.

Imago splittelse

Dette er den begrensede tilstanden der mekanismen kjemper mot stresset av tap og setter til siden brysomme representasjoner. For eksempel er dette et individ som prosjekterer de dårlige delene av virkeligheten sin til det eksterne, men som ikke mister kontakten med seg selv. Splittelsen involverer ikke et tap av kontakt med virkeligheten.

Avvisning

Dette er avvisning av opprinnelsen, noe som vil si at barnet differensierer seg fra moren. Dette fordømmer barnet til å ikke bli et subjekt innenfor et før-eksisterende lingvistisk univers og predisponerer dem for psykose.

For å konkludere, er forsvarsmekanismer for nevrotiske og psykotiske personer delt inn i forskjellige grupper relatert til hverandre med visse nivåer av forsvarsfunksjon. Forsvarsmekanismer for nevrotiske beskytter mot en virkelighet som ikke kan bli tolerert. Men de er fortsatt i kontakt med virkeligheten.

Forsvarsmekanismer for psykotiske viser på sin side en virkelighet som er så stressende at individet ikke kan tolerere det i det hele tatt. Dermed etterlater forsvarsmekanismene individet i kontakt kun med deres ønsket eller oppdiktede virkelighet. De kutter kontakten med virkeligheten, noe som gjør dem engstelige, for å finne emosjonell stabilitet. Som et resultat kommer noen ganger denne emosjonelle stabiliteten gjennom individets vrangforestillinger.