Forsømmelse er det mest varige såret

Forsømmelse fra partneren din, eller fra foreldrene dine i barndommen din, eller til og med fra samfunnet i seg selv, lager sår som ikke kan sees, men som vi bankende føler hver eneste dag. Fordi det blir som en opprevet rot, et brutt bånd som tidligere var brukt til å fôre våre følelser og gi oss trygghet.

Når det er sagt, forsømmelse er ikke bare noe som skjer ved et fysisk fravær. Den mest vanlige formen for forsømmelse, er følelsesmessig. Det kan være at noen er uinteressert, apatisk og kjølige mot den personen som blir forsømt. Dette er noe som ethvert barn kommer til å oppfatte, og det kommer selvfølgelig til å ende opp med å knuse enhver voksen.

Det blir ofte sagt at for å forstå hva det betyr å bli forsømt, “må man selv ha vært forsømt.” Det er imidlertid en følelse ingen fortjener, fordi med et hvert fravær, mister vi en del av oss selv, og ingen bør trenge å gå gjennom denne formen for lidelse.

De psykologiske følgene en får av å oppleve forsømmelse i sine første år, er generelt ganske alvorlige. Selv om hvert barn håndterer dette på ulik måte, er det normale at traumet setter spor, og traumatiske opplevelser lar seg ikke kurere av at tiden går. De må håndteres ved at man aktivt forsøker å bearbeide dem. Det er en nærgående og personlig kamp som mange mennesker opplever akkurat nå i dette øyeblikket …

Forsømmelse: En drivende båt fylt med fravær 

Følelsen av forsømmelse kan vise seg i mange former. Vi blir til drivende båter når, for eksempel, vi mister jobben vår og ikke finner en vei inn på jobbmarkedet igjen. Vi forblir strandede, som barn som har gått seg bort og er forlatt av moren sin i tidlig alder, eller som en mann som en dag kommer hjem fra jobb bare for å oppdage at huset er tomt, og at kvinnen han elsket har forsvunnet.

Det finnes en interessant side som heter “Abandonment.net” der alle som trenger det kan uttrykke sin personlige erfaring forbundet med forsømmelse. For mange mennesker, er det terapeutisk å få muligheten til å dele disse opplevelsene. I de fleste av disse betroelsene er den første tingen som blir sett det traumet som fant sted i veldig ung alder: det at moren eller faren deres døde, det å ha en alkoholisert forelder, eller det å praktisk talt har måttet klare seg helt alene gjennom oppveksten.

Faktumet er at det å ha vært utsatt for en eller annen form for forsømmelse i barndommen er avgjørende. I så stor grad at eksperter sier at det er som en andre fødsel. Hvis den første fødselen var smertefull, men oppløftende, impliserer den andre fødselen det å måtte bli “gjenfødt” i en verden hvor vi føler at vi er elsket, der vi må lære oss å sette pris på oss selv gjennom å kutte navlestrengen som forbinder oss med et hjerte, følelser og behov som måtte bli tilfredsstilt …

Konsekvenser som er forbundet med emosjonell forsømmelse

Når det kommer til konsekvensene som er assosiert med en traumatisk psykologisk dimensjon, er det viktig å ha i bakhodet at her er det store variasjoner. Ikke alle tar til seg eller uttrykker smerten sin på den samme måten. Uansett kan vi oppsummere det på denne måten.

• Å være utsatt for forsømmelser i barndommen fører ofte til vanskeligheter med å etablere stabile forhold i voksenlivet. Det er vanlig å slite med tillitsproblemer, å føle seg sårbar, eller til og med å gjennomgå perioder med apati, der det er veldig utfordrende å håndtere følelser som sinne eller tristhet.

• Når en person har vært utsatt for forsømmelse fra en partner, eller fra selve samfunnet, kan denne personen ende opp med å “sabotere” seg selv ved å tenke, for eksempel, at de ikke fortjener å være glade eller elsket, at de ikke har noen talenter eller at det ikke lengre er verdt å kjempe for deres egne drømmer, for det er ingenting mer som kan gjøres.

• Problemer med å være avhengige av andre viser seg også, et behov for å få anerkjennelse og godkjennelse. De ender opp med å gi for mye av seg selv til andre, med en følelse senere av at det de fikk tilbake ikke var det samme som det de investerte.

• Det er også vanlig å lide fra visse “emosjonelle minner”. Noen ganger reaktiverer noen eller noe følelsene av forsømmelse, og da blir hele verden til den som en gang har vært forsømt paralysert igjen. 

Alle disse tingene er tegn på alvorlig posttraumatisk stress som må bli håndtert.

Hvordan helbrede såret forsømmelsen har skapt?

Såret etter forsømmelse må bli helbredet ved at maneer ekstra oppmerksom på selvtillit og dets like, at man er kapabel til å tilgi og til å fri seg selv fra fortiden på samme måte som noen som kutter av tråden til en veldig mørk ballong og lar den fly av sted. Åpenbart, dog, er dette et veldig vanskelig steg å gjennomføre.

• Eye Movement Desensitization and Reprocessing-terapi (EDMR), for eksempel, har en tendens til å være svært effektiv for å oppdage og endre på traumatiske minner fra barndommen. Dette tillater personen å slippe løs sinn og kropp for å åpne hjertet sitt og tilby det den rette følelsesmessige lettelsen.

• Eksperter på traumatiske opplevelser, på deres side, legger vekt på viktigheten av å lære å kommunisere følelsesmessige behov. Gjennom tøffe ord, kan den skadede personen kobles sammen med de rundt dem som kan hjelpe og støtte dem, og på den måten bidra til å etablere forhold som føles trygge.

Noe så essensielt som å lære å ta vare på oss selv, å prioritere oss selv hver dag og å koble seg av litt etter litt fra sinnet og avskyen, kommer til å tillate oss å være fanger av gårdagens sår. Hukommelsen vår kan ikke slette tristheten i fortiden, men den kan gi den ro og fred, som å se en elv som renner forbi: alt skjer, gjennom at de kaldeste og mørkeste steinene får bli på bunnen, og at vannet renner klart og rent over dem. Vi kan starte på nytt …