Fordeler og ulemper ved ettergivende foreldre
Selv om ettergivende foreldre ikke trenger å være en dårlig ting, er det ikke nødvendigvis det beste grunnlaget for å oppdra et barn. Dette gjelder spesielt i ekstreme tilfeller der denne avslappede tilnærmingen ikke motvirkes av andre faktorer, for eksempel sterk foreldreinnflytelse eller åpen kommunikasjon.
Enten du velger å velge en eller annen tilnærming, hevder eksperter som Dr. Jeff Nalin (grunnlegger av Paradigm Treatment Centers) at barn trenger å vite hvem som har ansvaret. De trenger dette referansepunktet slik at de kan forstå hva de kan og ikke kan gjøre.
Noen foreldre som er altfor ettergivende, kan velge å tie, og unngå å sette visse grenser av frykt for at barnet deres kan reagere dårlig, frustrert over at de til slutt har fått et nei og ikke får det de vil ha. Når dette skjer blir grensene satt av andre enn foreldrene, lagt mer vekt på og blir stadig viktigere.
Den ettergivende forelderen
Men hvordan er egentlig ettergivende foreldre? De er ganske enkle å få øye på. De er vanligvis snille, kjærlige og imøtekommende mot barna sine. På grunn av deres manglende evne til å sette grenser, danner de familiegrupper uten solid struktur, der kaos og improvisasjon råder. De prøver å innføre så få begrensninger som mulig, noe som gjør barnets egne ønsker prioritert.
I mange tilfeller betyr denne mangelen på regler at barnet ikke er klar over at det engang eksisterer regler. De ser på foreldrene sine som venner, snarere enn autoritetspersoner. Problemet er at foreldrene selv pleier å foretrekke ting på denne måten, og nyter mangelen på konflikt, uavhengig av usikkerheten eller forvirringen disse vage grensene gir.
Fordelene med ettergivende foreldre
Til tross for alt dette, har en mer ettergivende oppdragelsesstil sine fordeler. Ifølge Dr. Nalin kan det være spesielt gunstig for barn som tidlig utvikler en sterk følelse av ansvar og uavhengighet. Det å ha frihet til å utforske kan for eksempel oppmuntre barnet til å møte utfordringer tidligere i livet. Dette gir dem rom for ubegrenset vekst.
Generelt sett ender det med at mange av barna som vokser opp i denne typen miljø, genererer sine egne pilarer av sikkerhet. De bruker en voksen tilnærming, i den forstand at de begynner å se til verden og samfunnet for å få veiledning om hva de kan og ikke kan gjøre. For mange eksisterer ikke typisk barndomsfrykt, og det er mindre sannsynlig at andre kan krenke rettighetene deres.
I tillegg, med færre begrensninger og god tid til å gjøre de tingene de liker og brenner for, pleier disse barna å være ganske kreative. De kan også vise en viss evne til å lære nye ting. De mister frykten for straff og som et resultat frykten for å mislykkes. Hvis ting ikke ordner seg første gang, prøver de bare igjen.
Manglene og fallgruvene ved ettergivende foreldre
Det finnes imidlertid også noen ulemper man må vurdere. Disse barna kan for eksempel demonstrere mangel på respekt for de sosiale normene som danner grunnlaget for fredelig sameksistens. Disse er ikke strengt nødvendig, men de er skapt for å gjøre samfunnet hyggeligere for alle. Hvis barnet ikke omfavner disse normene, kan de finne det vanskelig å integreres sosialt.
Barn med ettergivende foreldre har også vist seg å være mer utsatt for tidlig angst. Dette er fordi de synes det er vanskelig å jobbe under press fra ytre standarder. De kan ha problemer med å jobbe etter en tidsplan, følge ordrer fra overordnede eller håndtere konflikter med dem de ikke kommer overens med.
Det er en rekke forskjellige variabler som kan påvirke barnets vekst og utvikling. En av de mest innflytelsesrike faktorene er den dominerende foreldrestilen de vokser opp med. Hvor gunstig eller skadelig en foreldrestil er, avhenger av en rekke faktorer, inkludert barnets egen personlighet.
Et ansvarlig barn som nyter sin egen uavhengighet, vil vokse best når foreldre unngår å innføre strengere normer og regler enn barnet pålegger seg selv. Denne tilnærmingen kan imidlertid være kontraproduktiv hos impulsive eller opprørske barn.
