Filofobi og frykten for å forelske seg
Karakteristikkene til filofobi gjør det til en spesifikk, unik frykt: frykten for å forelske seg og danne et sterkt emosjonelt bånd med noen. Noen sier at dette har en tendens til å komme fra overgrep som barn, fraskilte foreldre, osv. Men det er ikke alltid tilfelle. Det er mange tilfeller der det ikke er noen åpenbar grunn til det.
Hvordan kan det ha seg? Hva kan føre til at noen opplever ekte frykt for en følelse alle sier er så fantastisk? Det er et spørsmål om perspektiv. Mens noen anser at det å forelske seg er den mest fantastiske og intense tingen som kan skje med deg, synes andre det er skremmende.
Det er også noen som liker å tro at denne fobien sier noe om det moderne samfunnet, men sannheten er at den ser ut til å alltid ha eksistert.
Noen mennesker tror for eksempel at Elizabeth I er en historisk skikkelse som sannsynligvis hadde filofobi. Andre sier at hun nektet å gifte seg som en konsekvens av det som skjedde med moren, Anne Boleyn. Hun ble henrettet av mannen sin, Henery den 8. for at hun forelsket seg i en annen mann.
Selv om det stemmer at Elizabeth I hadde flere elskere, sa hun selv at hun foretrakk å holde kjærligheten utenfor. Hun var fast bestemt på at hun aldri skulle gifte seg. Hun kunne ikke forestille seg å dele livet sitt med noen andre. Filofobi satte sitt preg på hennes regjeringstid på samme måte som det gjør i hverdagen til dagens mennesker.
Selv om filofobi ikke er i diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser (DSM), er det en relativt vanlig tilstand.
Frykten for å forelske seg: Filofobiens karakteristikker
Filofobi kan ha mange forskjellige former. Ingen mennesker opplever det på samme måte, og det er ikke noe mønster som gir en enkel diagnose. Hvis du ser etter det i DSM, er det eneste du finner ut at det er en undergruppe av sosial fobi.
Eksperter på dette emnet, som Dr. Scott Dehort ved Delphi Behavioral Health Group i Maryland, sier at filofobi er like vanlig hos menn som det er hos kvinner. Ingen biologiske eller genetiske faktorer bestemmer dette, og det kan utvikle seg etter en dårlig opplevelse med en romantisk partner.
En så dårlig opplevelse at det skaper frykt for at det samme skal skje igjen, at de vil lide og bli såret. Etter som tiden går blir frykten til en fullverdig fobi. Men som vi alle vet, en del av problemet med en fobi er at det kan føre til andre problemer som blant annet angst, depresjon, sosial isolasjon og rusmisbruk.
Forelske seg: Romantisk filofobi
Når du tenker på dette, er det første som slår deg sannsynligvis folk som prøver å unngå forpliktelse og emosjonelle bånd til enhver pris. Men andre mennesker klarer å ta steget og danne et bånd med noen. Problemet her er at forholdet kan være ekstremt giftig.
- Når det gjelder den siste gruppen mennesker er de ofte kalde, harde, utilgjengelige og har et konstant behov for kontroll. De har også en tendens til å være sjalu og dominante. Alt dette er et tydelig tegn på den underliggende frykten og usikkerheten.
- Disse menneskene har også en tendens til å ha lav selvtillit. De vet ikke hvordan de skal kommunisere, gir aldri etter og har ikke innlevelse. Filofobe mennesker med partnere er emosjonelle sabotører. Usikkerheten deres ødelegger emosjonelle bånd. Frykten for engasjement og sårbarhet fører dem inn i et berg-og-dal-bane-forhold.
Mennesker som unngår alle forhold
Så er det de menneskene som unngår enhver form for forhold til enhver pris. De unngår ikke bare ideen om engasjement, partnerskap eller følelse av kjærlighet, lidenskap og forelskelse. Disse menneskene er virkelig redde for å bygge noen form for emosjonelle bånd, inkludert platoniske.
Det er en form for sosial fobi som nesten uunngåelig vil føre til isolasjon, angst, panikkanfall og flere andre personlighetsforstyrrelser.
Denne formen for filofobi er preget av fysiske manifestasjoner av frykten. Når noen prøver å komme nær dem for å etablere en forbindelse med dem, kan de begynne å svette, føle seg ukomfortable og har økt hjerterytme.
Hvordan behandler du det?
Behandlingsalternativene for personer med noen av symptomene som er nevnt over kan variere mye. Avhengig av intensiteten til fobien, kan det være nok å endre livsstilen. Eller de trenger kanskje bare å gjøre en veldig spesifikk form for terapi: eksponeringsterapi. Det det betyr er at de vil jobbe gjennom angsten sin ved å spille ut scener med terapeuten sin.
I mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig. Dette er spesielt tilfelle hvis de blant annet går gjennom sosial isolasjon, depresjon eller angst. I disse tilfellene har personen definitivt å gjøre med et tilfelle av fobi. Det betyr at ting som kognitiv atferdsterapi kan være en stor hjelp.
Denne formen for terapi kan hjelpe dem med å identifisere frykten og endre troen, tankene og de negative reaksjonene rundt fobiens opprinnelse. Poenget er at det finnes en måte å behandle det på. Alt som trengs er forpliktelse. Å overvinne det kan føre til mye bedre forhold.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Tavormina, R. (2014). ¿Por qué tenemos miedo de amar? En Psychiatria Danubina (Vol. 26, pp. 178–183). Medicinska Naklada Zagreb.
