Farmakologisk behandling for søvnløshet
Søvnløshet er en av de vanligste søvnforstyrrelsene og det rammer store deler av verdens befolkning. Siden det er en utbredt lidelse, er det nødvendig å lære om farmakologisk behandling for søvnløshet, så vel som andre alternativer.
Søvnløshet kan defineres som vanskeligheter med å falle i søvn, og/eller å opprettholde søvn. Noen ganger er denne tilstanden relatert til andre sykdommer og psykologiske/psykiatriske lidelser. Ved andre tilfeller manifesteres det imidlertid uten av det foreligger noen åpenbar årsak. Noen av symptomene som kan oppstå fra søvnløshet eller søvnforstyrrelser er følgende:
- Vanskeligheter med å falle i søvn.
- Dårlig kvalitet av søvn eller utilfredsstillende søvn.
- Kortvarig søvn.
- Oppvåkninger midt på natten.
- Å våkne og fremdeles føle seg trett.
- Problemer i løpet av dagen som skyldes mangel på søvn, som tretthet, manglende konsentrasjonsevne, nedsatt motivasjon, hodepine og engstelse.
Noen eksperter på søvnforstyrrelser argumenterer for at disse problemene må være til stede i minst en måned for å få satt diagnosen søvnløshet. Allikevel er det mange ulike klassifiseringer, og kriteriene for stilt diagnose kan variere fra individ til individ.
Ifølge flere undersøkelser har omtrent 30% av voksne opplevd søvnløshet på et eller annet stadie av livet. Utbredelsen av denne lidelsen øker betraktelig med alderen. I tillegg er det større sannsynlighet for å lide av søvnløshet dersom man er kvinne. Videre er det visse risikofaktorer som også øker sannsynligheten for søvnløshet:
- Affektive lidelser.
- Kroniske sykdommer.
- Nevrodegenerative sykdommer.
- Kroniske hodepiner.
- Overgangsalderen.
Søvnløshet er en tilstand som kan påvirke en persons livskvalitet drastisk. Faktisk øker sannsynligheten for både depresjon og hjerte- og karsykdommer blant de som lider av denne søvnforstyrrelsen.
Typer behandling
For å kunne etablere en adekvat behandling for søvnløshet, er det viktig å stille en god diagnose og kartlegge årsakene bak eller hva som utløste det i utgangspunktet. Noen ganger kan det være veldig utfordrende å finne ut hva årsakene er, noe som kan føre til at personen misbruker en farmakologisk behandling mot søvnløshet uten grunn.
Imidlertid har vi heldigvis nå en rekke verktøy som kan hjelpe til med å sette en riktig diagnose på denne tilstanden raskere. Denne prosessen er viktig, da den avgjør hvilken type søvnløshet pasienten lider av. Dette er viktig da det vil gjøre det lettere for helsepersonell å finne den behandlingen som passer pasientens behov.
Faktisk bør det første steget i å etablere en behandling for søvnløshet alltid være å identifisere de underliggende årsakene, samt lidelsene som kan forårsake eller ha en innvirkning på søvnforstyrrelsen deres.
Behandlingen bør først og fremst fokusere på ikke-farmakologiske tiltak. Det er dette vi kaller søvnhygiene. Noen anbefalte praksiser for god søvnhygiene er:
- Oppretthold en søvnrutine. Med andre ord, oppretthold satte tidspunkt for når du legger deg om kvelden, og når du står opp om morgenen.
- Sørg for at soverommet ditt er stille.
- Unngå å drikke stimulerende drikker, for eksempel drikker som inneholder koffein eller alkohol.
- Ikke spis store mengder mat før du legger deg.
- Unngå å bruke teknologiske enheter, som for eksempel mobiltelefon, nettbrett eller TV, før du legger deg.
- Forsøk å bruke ulike teknikker og øvelser for avslapning.
- Ikke sov i løpet av dagen.
Farmakologisk behandling for søvnløshet
I mange tilfeller, vil dessverre ikke god søvnhygiene være nok til å korrigere problemet, og da er det viktig å kjenne til muligheten for farmakologisk behandling. Først av alt, denne typen behandling skal kun følges når den foreskrives av en lege. Selvmedisinering for søvnløshet, og søvnforstyrrelser generelt, kan være utrolig skadelig.
Det finnes flere ulike medisiner som brukes i farmakologisk behandling for søvnløshet:
1. Hypnotika:
Benzodiazepiner:
- Kortvirkende. Alprazolam, lorazepam (selges ikke til individer i Norge uten dispensasjon fra Legemidelverket).
- Mellomvirkende. Lormetazepam (ikke tilgjengelig i Norge), klonazepam.
- Langtvirkende. Bromazepam (ikke godkjent for bruk i Norge), klorazepat.
Ikke-benzodiazepin-hypnotika. for eksempel zolpidem.
2. Antidepressiva:
- Trisykliske antidepressiva.
- Trazodon.
- Mirtazapin.
3. Antikonvulsiva, som gabapentin.
4. H1-antihistaminer, for eksempel doxylamin og difenhydramin (markedsføres ikke i Norge).
5. Melatonin og derivater.
6. Valerian og andre naturlige produkter (vær oppmerksom på at dette og lignende produkter kan ha negative effekter på andre medisiner).
Problemer assosiert med farmakologisk behandling for søvnløshet
Selv om farmakologisk behandling for søvnløshet er effektivt, kan det selvfølgelig også føre med seg ulike bivirkninger. Disse virkningene har også ført til kontrovers rundt medisinene. For eksempel er benzodiazepiner ofte assosiert med bivirkninger som slapphet i løpet av dagen, eller en forverret søvnløshet når behandlingen er avsluttet. Noen eksperter forbinder bruk av slike midler med problematikk relatert til hukommelse og minner.
Disse problemene kan bli verre, spesielt dersom pasienten også lider av andre sykdommer i tillegg til søvnforstyrrelsen. Videre kan bivirkningene også bli forverret. Dette vil i hovedsak skje dersom en medisinsk fagperson administrerer farmakologisk behandling uten å kartlegge eller behandle de utløsende årsakene.
Generelt er det beste å begynne med en ikke-farmakologisk behandling, som bedre søvnhygiene. Dersom det ikke fungerer kan det å forsøke mer naturlige produkter som melatonin eller mindre problematiske medisiner som H1-antihistaminer. Dersom det er nødvendig å ty til benzodiazepin-hypnotika, er det best å prøve de med kort halveringstid, som for eksempel alprazolam.
Dersom du eller noen du kjenner lider av søvnløshet, ikke nøl med å ta kontakt med legen din. En lege vil kunne hjelpe deg og foreskrive den behandlingen som best passer for ditt tilfelle og behovene du har.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Andrea, C. S. (2013). Insomnio: generalidades y alternativas terapéuticas de última generación. Revista Médica Clínica Las Condes, 24(3), 433-441.
- Sarrais, F., & de Castro Manglano, P. (2007). El insomnio. In Anales del sistema sanitario de Navarra (Vol. 30, pp. 121-134). Gobierno de Navarra. Departamento de Salud.
- Romero, O., Sagales, T., & Jurado, M. J. (2005). Insomnio: diagnóstico, manejo y tratamiento. Rev. Med Univ Navarra, 49(1), 25-30.