Farene ved positiv forsterkning i barns oppdragelse
Hvis du er kjent med forskjellige oppdragelsesmetoder, har du sannsynligvis møtt mange som er avhengige av forsterkning. For eksempel å rose barn, belønne passende oppførsel og tilby insentiver og belønninger. Disse atferdsteknikkene har ledet an i utdanningslandskapet de siste årene. Men før du bestemmer deg for hvordan du skal oppdra barna dine, foreslår vi at du lærer om farene ved positiv forsterkning.
I virkeligheten oppnår denne tilnærmingen gode resultater. Ulike undersøkelser støtter effektiviteten av strategier for metoden. For eksempel symboløkonomi og differensiell forsterkning, blant annet. Takket være disse strategiene tilegner barn seg visse vaner og ferdigheter. Det er også mulig å etablere eller øke ønsket atferd gjennom forsterkning. På den annen side har strategien også noen negative konsekvenser som du kanskje ikke vet om.
Positiv forsterkning
Før vi snakker om fordelene og risikoene, la oss ta en titt på selve positiv forsterkning. Det er knyttet til operant betinging (eller instrumentell betinging) foreslått av B.F. Skinner. Denne tilnærmingen hevder at atferd er mediert eller modulert av konsekvensene som følger. Derfor, hvis en atferd følges av forsterkning, er det mer sannsynlig at den gjentas. På samme måte, hvis den etterfølges av en straff, vil det ha en tendens til å redusere eller forsvinne.
Det er to måter å forsterke atferd på:
- Positiv forsterkning. Det består i å gi eller legge til en hyggelig stimulans. For eksempel når et barn blir rost eller belønnet med et klistremerke for god oppførsel.
- Negativ forsterkning. Det består i å trekke tilbake en ubehagelig stimulans. Med andre ord, individet er frigjort fra noe de ikke ønsker i anerkjennelse av sin gode oppførsel. For eksempel når antall oppgaver et barn må gjøre reduseres hvis de gjør det bra.
Nylig har pedagogiske stiler basert på disse strategiene blitt brukt og fremmet, spesielt de som bruker positiv forsterkning. Som vi sa tidligere, gir det gode resultater. Det gjør det relativt enkelt å etablere god atferd hos barn eller hjelpe dem å tilegne seg vaner hvis vi etablerer en passende forsterkningsplan.
Dessuten, sammenlignet med straff, er det en mer passende, human og respektfull metode. Straff består i å bruke uønskede konsekvenser (som kjefting eller husarrest) eller å trekke tilbake hyggelige stimuli (som å frata barnet spillkonsollen). Det er vanligvis ganske skadelig. Itillegg til å generere frykt, frustrasjon og harme, kan det påvirke barns selvfølelse og negativt påvirke forholdet mellom dem og foreldrene deres.
Dermed foreslås positiv forsterkning som et bedre oppdragelsesalternativ. Men dette betyr ikke at det er fritatt for visse risikoer og ulemper.
Farene ved positiv forsterkning
Etter å ha lest informasjonen ovenfor, lurer du kanskje på hva som kan være galt med denne strategien. Ved første øyekast ser det faktisk ut til å være både effektivt og positivt. Det er imidlertid flere viktige punkter som må tas i betraktning. Her er noen av farene ved positiv forsterkning:
Det kan hende det ikke fungerer på lang sikt
Positiv forsterkning, som er en atferdsteknikk, er ekstremt effektiv for å oppnå kortsiktige resultater. Innen kort tid etter at den er implementert, er det vanlig at synlige endringer skjer. For at disse resultatene skal opprettholdes, vil det likevel være avgjørende å etablere en godt organisert plan i faser. Ellers kan det hende det ikke fungerer på lang sikt.
Hvis du vil at atferden skal fortsette, må du fortsette å tilby forsterkning kontinuerlig og den må bli stadig mer attraktiv. Ellers kan barnet ditt miste interessen eller slutte å oppføre seg bra hvis du prøver å trekke tilbake belønningen. Dessuten er det ikke mulig å tilby den stimulansen for livet.
Det eliminerer indre motivasjon
Et annet negativt poeng er at det tilvenner barn til å handle ut fra det ytre og ut fra hva de kan tjene. Mens deres oppførsel ideelt sett bør styres av verdier og av den iboende motivasjonen til å lære, overgå seg selv og føle seg gyldig og kapabel.
Hvis et barn gjør lekser for å få en gave, oppmuntres ikke deres nysgjerrighet og selvforbedring. Hvis de samarbeider hjemme for å få privilegier, mister de følelsen av å tilhøre et team der alle samarbeider og tar vare på hverandre. Å underkaste sin atferd til ytre forsterkning begrenser deres evne til å motivere seg selv innvendig som de trenger for å bevege seg gjennom livet.
Det genererer behov for godkjenning
Til slutt, og kanskje viktigst, skaper positiv forsterkning hos barn et behov for godkjenning. De blir vant til, fra de er små, til å handle for å glede andre, å “oppføre seg” slik at mamma og pappa er glade og stolte, eller å motta anerkjennelse fra andre.
Dette er virkelig farlig. Det er fordi, når det overføres til voksenlivet, er disse individene overdrevet selvtilfredse og avhengige. Videre er de ikke i stand til å nekte seg selv noe og har store problemer med å sette grenser. De vil bli veiledet av hva andre forventer av dem og vil legge til side sine egne ønsker og behov.
Unngå farene ved positiv forsterkning
Så hva kan du gjøre for å unngå farene ved positiv forsterkning? Hvordan kan du oppdra og veilede barnas oppførsel på en mer hensiktsmessig måte? Vel, som foreslått av de mest aktuelle, respektfulle og bevisste pedagogiske stilene, er det ideelle å fremme autonomi. Dette betyr å lære barn å klare seg selv og motivere seg selv innvendig. Det oppnås ved å innprente verdiene bak passende atferd, oppdragelse med naturlige konsekvenser (ikke belønning eller straff), og forsterke barnets prosess i stedet for resultatet.
For eksempel, hvis barnet ditt slår andre barn, bør du prøve å innpode empati hos dem. Hvis de glemmer å pakke sekken til skolen, bør du la dem oppleve den naturlige konsekvensen av å ikke ha de bøkene de trenger. Og hvis de øver, støtter du innsatsen deres ved å minne dem på hvor interessant det er å lære mer om verden, i stedet for å fortelle dem hvor fornøyd du er med karakterene deres.
Til slutt velger hver forelder og familie den pedagogiske stilen som passer best for deres behov og prinsipper. Det er imidlertid viktig å ha riktig informasjon før du bestemmer deg. Så nå som du vet noe mer om positiv forsterkning, vil du kunne ta et mer informert valg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Doll, C., McLaughlin, T. F., & Barretto, A. (2013). The token economy: A recent review and evaluation. International Journal of basic and applied science, 2(1), 131-149.
- Maag, J. W. (2001). Rewarded by punishment: Reflections on the disuse of positive reinforcement in schools. Exceptional children, 67(2), 173-186.
- Perone, M. (2003). Negative effects of positive reinforcement. The Behavior Analyst, 26(1), 1-14.
