Er kompetitivitet på skolen positivt eller negativ?
Tenk deg at det er en basketballkamp mellom små barn i skolegården. Denne vanlige situasjonen reiser spørsmålet om det er positivt å konsentrere seg om sluttresultatet. Dette spørsmålet fører til et annet: Er kompetitivitet positivt? Fortsett å lese for svaret.
Som du vet, er det moderne arbeidsmiljøet svært konkurransepreget. Av denne grunn er det viktig å oppdra barn som til slutt vil kunne tilpasse seg arbeidsmarkedet. På den ene siden er dette en positiv ting, hvis du ser det fra et adaptivt perspektiv.
På den annen side kan det være en bedre idé for fremtidige fagfolk å modulere arbeidsmarkedet slik at det fungerer på en samarbeidende måte. Med andre ord, slik at hver enkelt kan ha et sted uten å måtte være så kompetitiv.
Basert på denne begrunnelsen kan vi konkludere med at kompetitivitet i skolen kan være både positivt og negativt. La oss ta en titt på fordeler og ulemper for å bli litt bedre kjent med emnet.
“Det er fint å ha ekte konkurranse. Det presser deg til å gjøre det bedre.”
– Gianni Versace –
Kompetitivitet på skolen
La oss se hva som er bra med å bringe konkurranse inn i utdanningsrammen. Vi må imidlertid påpeke at vi snakker generelt her og ikke refererer til noen ekstreme former for konkurranse.
Positive sider ved kompetitivitet
Foreløpig krever tilgang til høyere utdanning på universitetet i mange tilfeller at man har et visst karaktersnitt. Derfor vil de som ønsker å ta en grad som krever høye karakterer bli tvunget til å heve og forbedre sine akademiske prestasjoner. Dette gjør det lettere for dem å prøve hardere, sette seg mål og gi sitt beste i studiene for å nå sitt endelige mål.
Når elevene ønsker å skille seg ut og få gode karakterer, øker læringen også, noe som gir dem kunnskap og bedre prestasjoner på skolen, så vel som deres personlige og profesjonelle liv. I tillegg forbedrer det også evnene deres på forskjellige måter. Her er noen eksempler på de positive sidene ved kompetitivitet.
- Elevenes frykt for å gjøre feil avtar fordi de ikke lenger føler seg som en taper. Dette betyr at de får mest mulig ut av mulighetene for læring og forbedring.
- Det er verdt å gjøre en større innsats. Tanken om at det ikke alltid er nødvendig å vinne, innebærer en konstant forbedringsprosess hos studenter.
- Individuell kompetitivitet hindrer elevene i å sammenligne prestasjonene sine med andres. I dette tilfellet er det eneste som betyr noe deres egen før- og etter-sammenligning. Derfor konsentrerer de seg kun om sin egen utvikling og forbedring.
- Innsatsen fra konkurransen er forbundet med positive verdier. Likevel er det ikke alltid nøkkelen for en slik innsats å føre til forbedring eller seier i seg selv. Fullføringen av en oppgave er i seg selv en god belønning for eleven. Den faktiske seieren kommer faktisk fra å lære av en erfaring.
- Det er også viktig å unngå sammenligninger. Fokuset bør være på hver elevs egne prestasjoner og ikke så mye på det de har oppnådd i forhold til andre som kanskje ikke har vært like vellykkede av en eller annen grunn.
- Selv om det kan virke motstridende, bidrar dette til samarbeidende og hjelpsomme holdninger. Dette er en verdsatt egenskap i ethvert lag. Som regel er barn omgjengelige, så de må hjelpe hverandre for at gruppene deres skal lykkes. Dette bringer dem nærmere hverandre og lar dem støtte og oppmuntre hverandre.
- Den fokuserer på prosessen – i alle fall bør den det. Det er langt mer positivt ettersom elevene koser seg mens de lærer uten å legge så stor vekt på sluttresultatet.
Negative sider ved kompetitivitet på skolen
Så langt har vi analysert kompetitivitet på skolen fra et positivt synspunkt og fremhevet alle de tingene som styrker et barns følelser og trening. Imidlertid er det også negative elementer som kan motvirke deres utvikling.
For eksempel kan høy elevkonkurranse forårsake høyt stress og angst på grunn av presset på elevene. Det kan til og med grense til en besettelse for å få gode karakterer.
I tillegg kan det også føre til redusert solidaritet blant klassekamerater. Dette kan skape usunn konkurranse blant elevene som er skadelig for fellesskap, teamarbeid og andre verdier som raushet, empati eller resiliens.
Kort sagt, kompetitivitet på skolen kan være bra eller dårlig, men dette avhenger virkelig av tilnærmingen. I det hele tatt ser det ut til at det gjør barn mer kompetente, og alltid tester grensene sine for at de skal kunne utmerke seg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
González Ramírez, M. (2001). La competitividad entre los niños. Madrid: Edimat Libros.