Er det trygt å innta koffein under graviditet?
For noen kvinner er det å bli gravid en av deres største prestasjoner. Til tross for denne lykken skapes det tvil om flere ting. Kan de trene? Hvordan kan de hjelpe babyen til å utvikle seg bedre? Et av de vanligste spørsmålene er om det er trygt å innta koffein under graviditet. Det er mange teorier og perspektiver på dette emnet, som i stedet for å gi svar kan skape enda mer tvil hos mødrene.
Her vil vi fokusere på både de positive og negative effektene av koffeinforbruk på dette stadiet. Vi vil undersøke effektene på mor og baby.
Koffein
Koffein er det mest konsumerte psykoaktive stoffet i verden. Selv om vi har en tendens til å assosiere stoffet med kaffe, er sannheten at det også finnes i te, kakao og cola, for å nevne noe. Den tilhører familien av metylxantiner, et av flere sentralstimulerende midler. Det bidrar til å frigjøre noradrenalin (nødvendig for at hjernen skal fungere korrekt) og øker vasokonstriksjonen.
Takket være den stimulerende effekten på de fleste, blir koffein vanligvis inntatt under frokosten. I tillegg opprettholdes et konstant inntak gjennom hele dagen. Dette fører til en opphopning av konsentrasjonen av koffein i kroppen. Som en konsekvens kan både fordelene og de skadelige effektene av dette stoffet fremheves.
Forbruk og forbrenningen av koffein under graviditet
Inntak av koffein under graviditet er knyttet til mors daglige vaner. Imidlertid kan faktorer, som kvalme eller oppkast, føre til at forbruket reduseres betydelig. Vordende mødre har også en tendens til å redusere eller eliminere forbruket av andre stoffer som alkohol eller tobakk under svangerskapet, på grunn av ideen om at det er mye sunnere for babyen.
Det er også viktig å forstå at når det gjelder gravide kvinner, kan forbrenningen av koffein være mye langsommere. Dette fenomenet oppstår spesielt i siste trimester av svangerskapet, på grunn av endringer i funksjonaliteten til nyrene på dette tidspunktet. Derfor er elimineringen av koffein mye langsommere, noe som betyr at den kan være i kontakt med babyen i mellom 80 og 100 timer.
I tillegg har koffein vist seg å ha evnen til å krysse placentabarrieren, noe som gjør eksponeringen direkte. Til dette må vi legge til at både fosteret og morkaken ikke har kapasitet til å metabolisere dette stoffet godt. Derfor varer eksponeringen lenger og kan få konsekvenser for babyens utvikling.
Effekter på babyen knyttet til koffeininntak under graviditet
Det bør presiseres at de fleste av de negative effektene som babyen presenterer er relatert til et middels til høyt forbruk av koffein. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at koffeinforbruket under graviditet eller under amming ikke bør overstige 300 mg per dag. Oversatt til dagligdagse enheter, betyr dette to eller tre kopper kaffe.
Det er forskjellige negative effekter knyttet til koffeinforbruk. Det er imidlertid ingen total enighet om dette på grunn av de ulike resultatene som er presentert i undersøkelser. Noen av effektene er som følger:
- Nedgang i frekvensen av hjerte- og placentablodstrøm. Dette kan føre til utvikling av kardiovaskulære misdannelser.
- Redusert intrauterin vekst. Det øker risikoen for å utvikle ulike sykdommer ved fødselen.
- Lav fødselsvekt. Dette skyldes økt vasokonstriksjon generert av koffein og det påfølgende fallet i næringsinntaket.
- Økt risiko for spontanabort. Dette forholdet har blitt funnet spesielt når forbruket skjer i første trimester av svangerskapet.
På den annen side er det viktig å indikere at i løpet av ammingsperioden bør moren fortsette å kun konsumere den anbefalte dosen koffein per dag. Dette er fordi, på grunn av koffeinets natur, kan det nå babyen gjennom morsmelk. Som en konsekvens kan babyen ha søvnforstyrrelser og gi en merkbar økning i irritabilitet.
Kan koffeinforbruk beskytte moren mot sykdommer?
Det er mange studier som har blitt utført på fordelene med koffein i menneskekroppen. En av de mest slående er dens evne til å forhindre utvikling av diabetes type 2. Dette er fordi koffein bidrar til å forbedre glukosetoleransen og reduserer insulinfølsomheten.
Når det gjelder vordende mødre, har kvinner som inntar koffein under graviditet vist seg å ha en redusert risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes. Det er fordi koffein bidrar til å forbedre insulinresistens, som vanligvis reduseres under graviditet.
I tillegg har koffeinforbruk under graviditet vist seg å bidra til å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning. Dette er fordi et stoff som kaffe forbedrer blodtrykket. Som et resultat beskytter det vaskulær funksjon under graviditet, noe som fører til en reduksjon i flere komplikasjoner under prosessen.
Er det bra eller ikke å innta koffein under graviditet?
Det er viktig å forstå at det anbefalte forbruket av koffein må kontrolleres under graviditet og amming. Som vi nevnte tidligere, kan kontrollert forbruk hjelpe mor i ulike aspekter. Imidlertid kan overskridelse av inntaket få konsekvenser for utviklingen av babyen.
Vi vet at graviditet er en periode som ofte er uforglemmelig og som genererer store endringer i morens liv. Å være rolig og kontrollere hva de spiser ved hjelp av en spesialist kan bidra til å gjøre opplevelsen ekstremt tilfredsstillende, ikke bare for henne, men også for familien hennes.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Morales, M., Sosa, C., González, G., Umpiérrez, E., Berta, S., & Borbonet, D. (2014). Relación entre el consumo de mate en el embarazo con el peso al nacer. Archivos de Pediatría del Uruguay, 85(1), 18-24.
- Ortiz, N. del C. (2016). Modificación y efectos del consumo de cafeína durante el embarazo [Http://purl.org/dc/dcmitype/Text, Universidad de Granada]. https://dialnet.unirioja.es/servlet/tesis?codigo=56295
- Rodríguez-Pinilla, E., Real, M. M., Mejías, C., García-Benítez, M. R., Fernández, P., & Martínez-Frías, M. L. (2010). Consumo de cafeína en el embarazo en nuestro medio y riesgo para el desarrollo embrionario/fetal. Revista de Dismorfología y Epidemiología., V(9).