Ensomhet og angst: Hvorfor de kommer sammen og hvordan man skal flykte
Ensomhet og angst er to av de største problemene i dagens verden. Hver dag er det flere og flere mennesker som føler seg alene. De vil ikke det, men de vet ikke hva de skal gjøre med det. De ser det som et problem, men de vet ikke hvordan man skal løse det eller leve med det uten at det skader dem.
Mange ganger begynner det med en vag frykt for ensomhet. Det er ikke å være alene i seg selv som forårsaker frykt, men en følelse som forlatelse, en slags ubestemt angst. Hvis frykten vokser til et bestemt punkt, blir den til det vi kaller “eksistensiell angst”. Eksistensiell angst er å hele tiden føle seg truet eller tom.
“Den store mannen er han som midt i mengden holder med uavhengigheten av ensomhet med perfekt sødme.”
-Emerson-
Ensomhet og angst fører ofte til søvnløshet. Når du ikke får til å sove, ender du opp med å snu på tåkete, ubehagelige tanker om og om igjen i tankene dine. Du føler deg også litt inibert foran andre. Du er anspent når du samhandler med mennesker. Og hvis forholdet blir nærmere, blir du raskt til en krevende og avhengig person. Men tilbake til angst …
Hva er bak denne frykten for ensomhet?
Noen ganger er ikke denne frykten for ensomhet åpenbar. For eksempel, kan en person pakke full sine timeplaner slik at de ikke tilbringer tid alene. Det de virkelig unngår, er tid der de kanskje kommer til å være alene. De løper vekk fra seg selv. Hva skjuler det seg bak denne frykten for å være uten en annen persons selskap?
Noen ganger er det en uløst konflikt fra barndommen. Når vi er veldig unge, er vi veldig sårbare. Enhver form for avvisning eller oppgivelse etterlater et dypt merke. De er åpne sår som ikke helbredes fordi vi ikke har tatt vare på dem. Kanskje noen vi elsket ikke var der for oss. Og så flyttet en formløs frykt inn i det tomme rommet. Når vi er alene, kan vi bli tvunget til å møte de smertefulle følelsene.
Det som også kan skje er at frykten ikke er rettet mot akkurat ensomhet, men mot et visst aspekt av oss selv. Kanskje er det noe om oss selv som vi ikke vil se eller erkjenne. Derfor unngår vi kontakten med vårt indre selv, noe som bare kan oppnås når vi er alene.
En annen mulighet er at vi har dannet en negativ oppfatning av hva det betyr å være alene. Kanskje vi aldri har opplevd det, og vi unngår det fordi vi ikke forstår hvor godt det kan være. Ensomhet er også ubehagelig når vi tenker på oss selv som ute av stand til å håndtere livet. Vi trenger alltid noen andre rundt oss som vi kan lene oss på.
Hvordan kan vi flykte fra lenkene av ensomhet og angst?
Vi kan behandle og redusere angsten som kommer fra vår frykt for å være alene. Noen ganger er alt vi trenger å gjøre å ta en titt på situasjonen og gjøre noen livsstilsjusteringer. Andre ganger krever vi profesjonell hjelp. I begge tilfeller er det noen sunne skritt vi kan ta:
- Ta en titt på dine vaner. Ting som avhenger for mye av din mobiltelefon eller datamaskin, kan isolere deg. Isolasjon forårsaker igjen angst. Det er ikke verdens ende hvis du kobler fra noen få timer. Faktisk er det veldig bra for deg.
- Ikke idealiser selskap av andre. Kanskje du antar uten å innse det at det å være med andre vil forandre stemningen din helt. Vær oppmerksom på deg selv og se om det faktisk er sant.
- Reflekter over de positive aspektene av å være alene. Ta et øyeblikk for å tenke på fordelene ved å være alene. Hva kan du gjøre alene som du synes at er interessant, underholdende eller hyggelig?
- Styrk vennskapene dine. Du vil se at hvis du jobber med å ha nære vennskap, vil du ikke være så redd for å være alene. Intime forhold beskytter oss følelsesmessig.
- Å være alene betyr ikke å sitte fast hjemme. Dra på kino eller en konsert alene. Du trenger ikke å bli inne bare fordi du er alene.
En av de verste tingene ved ensomhet og angst er at de kan føre til grunne forhold. Vi trenger folk bare for å få oss til å føle oss bedre. Vi prøver ikke å dyrke autentiske relasjoner. For å dele livet ditt med andre på en sunn måte, må du lære å være alene.
Tenk på det faktum at frykt for ensomhet på noen måter er frykt for å leve. Tross alt er du den eneste personen som alltid er med deg i livet.