Emosjonell dysregulering
Emosjonell dysregulering er definert som de ekstreme, dårlig modulerte responsene som hindrer din evne til å fungere effektivt. Et eksempel er å ikke være i stand til å holde seg rolig og ende opp med å snakke stygt til noen du elsker. Det kan også være overspising etter å ha hatt en dårlig dag på jobben, eller kranglet med partneren din.
Det sies ofte at hver følelse er gyldig og fyller en viss funksjon. Det er imidlertid én ting å oppleve enhver følelse med en intens negativ valens (som sinne) og en annen å la oss rive med av dem. For eksempel mennesker som fornærmer og behandler andre dårlig på grunn av deres dårlige håndtering av frustrasjonen sin.
Når denne egenskapen er spesielt ekstrem, har den en tendens til å være relatert til flere psykiske lidelser. Et eksempel er bipolar lidelse. På den annen side lider vi alle av episoder der vi manifesterer emosjonelle utbrudd som ikke er godt tilpasset, med deres åpenbare konsekvenser.
Kjennetegn på emosjonell dysregulering
Du har sannsynligvis følt deg overveldet av følelsene dine ved mer enn én anledning. Det er faktisk mange situasjoner som utløser disse intense reaksjonene, og å reagere heftig på en ugunstig kontekst er helt normalt. Det som er unormalt og til og med patologisk er å reagere på en mistilpasset måte i en tilsynelatende hverdagslig situasjon.
Dette kan skje når en person kommer stresset tilbake fra jobb og belaster familien med angsten sin på en voldsom måte. Det kan også oppstå når en tenåring tyr til selvskading på grunn av misnøye med kroppen eller på grunn av problemer på skolen.
American Psychological Association (APA) definerer dysregulering som enhver overdreven og overveldende respons som truer vårt velvære.
Komponenter av emosjonell dysregulering
Emosjonell dysregulering er et fenomen med stor intensitet som er ledsaget av flere prosesser. I forskning utført av Gratz & Roemer, detaljerte de faktorene som orkestrerer denne psykiske tilstanden. La oss ta en titt på dem.
- Det er en tydelig mangel på bevissthet, aksept og forståelse for følelsene som oppleves i et gitt øyeblikk.
- Fornektelse av følelser. Ikke-aksept og projeksjon av følelsen på andre måter. For eksempel roping, gråt, selvskading osv.
- Ingen strategi for å håndtere situasjonen. Dessuten har mennesker med emosjonell dysregulering generelt en tendens til å intensivere tilstanden gjennom tankekverning, irrasjonell bekymring og fornektelse.
Hvordan manifesterer det seg?
Manglende evne til å regulere følelser stammer fra mangelfulle psykiske reguleringsstrategier for hva vi føler og hva som skjer med oss.
I mange tilfeller kommer emosjonell dysregulering fra psykiske lidelser. Dette er vanlig hos personer som har gjentatt det samme atferdsmessige, kognitive og emosjonelle mønsteret i måneder eller år.
I gjennomsnitt forekommer følgende assosierte manifestasjoner hos en person som lider av emosjonell dysregulering:
- De ser på sin virkelighet og hver opplevelse gjennom et filter av negativitet.
- De lider av søvnforstyrrelser.
- Det er psykosomatiske endringer.
- De opplever ofte oppmerksomhetsproblemer.
- De har problemer med å opprettholde relasjoner, vennskap osv.
- Det er en tendens til at de krangler. Disse kranglene kan noen ganger være voldelige eller risikable.
- De opplever problemer på jobben. For eksempel vanskeligheter med å være produktiv eller med å være enig med kolleger osv.
- De opplever sinneutbrudd, tårer osv.
- Det er en tendens til selvskading
- Spisemønstrene deres endres.
- Det er en mulig risiko for inntak av vanedannende stoffer, som alkohol eller narkotika.
Opprinnelsen til emosjonell dysregulering
Forskning utført av Dr. Russell A. Barkley hevder at det ofte er tegn på emosjonell dysregulering hos toåringer som senere lider av hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD).
Dette er gutter og jenter med større problemer med å regulere følelsene av sinne og angst. Selv om mekanismene for hvorfor dette skjer fortsatt er uklare, er det en hyppig forekomst.
Denne vanskeligheten med å kontrollere følelser er vanligvis forbundet med mer enn ett mentalt problem. Her er noen eksempler:
- Folk som har lidd av traumer i barndommen viser vanligvis tegn på emosjonell dysregulering.
- De som lider av bipolar lidelse viser også denne funksjonen.
- Autismespekterforstyrrelser (ASF) er et annet eksempel.
- Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD).
- Disruptiv reguleringsforstyrrelse av stemningsleiet (DMDD) er en tilstand der det oppstår vanskeligheter med å håndtere og kontrollere følelser. Det rammer barn og unge som viser intense utbrudd av irritabilitet og dårlig oppførsel.
Behandling for emosjonell dysregulering
En effektiv og gyldig strategi for behandling av emosjonell dysregulering er dialektisk atferdsterapi. Denne tilnærmingen hjelper effektivt folk å kontrollere følelsene sine. Denne terapeutiske metodikken har som mål å:
- Endre og arbeide med usunn atferd som øker lidelse
- Forstå, bli bevisst og regulere følelser
- Forbedre mellommenneskelige relasjoner
- Forbedre oppmerksomhet og avspenningsevner
- Lær å tolerere kvaler og motstand mot frustrasjon
Som vi nevnte tidligere, opplever vi alle sporadiske problemer med å kontrollere og regulere følelsene våre fra tid til annen. Imidlertid oppstår et problem når denne virkeligheten blir en konstant. Det er da eksperthjelp bør søkes.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Barkley, R. A. (1997). Behavioral inhibition, sustained attention, and executive functions: Constructing a unifying theory of ADHD. Psychological Bulletin, 121(1), 65–94. https://doi.org/10.1037/0033-2909.121.1.65
- D’Agostino, A., Covanti, S., Monti, M. R., & Starcevic, V. (2017). Reconsidering emotion dysregulation. Psychiatric Quarterly, 88(4), 807-825.
- Gratz, K. L., & Roemer, L. (2004). Multidimensional assessment of emotion regulation and dysregulation: Development, factor structure, and initial validation of the difficulties in emotion regulation scale. Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 26(1), 41-54.
- Jerath, R., Crawford, M. W., Barnes, V. A., & Harden, K. (2015). Self-regulation of breathing as a primary treatment for anxiety. Applied Psychophysiology and Biofeedback, 40(2), 107-115.