Emmeline Pankhurst og suffragette-bevegelsen
I dag vil vi utforske livet og prestasjonene til en politisk aktivist og suffragette. Emmeline Pankhurst var i forkant av bevegelsen som kjempet for å gi kvinner stemmerett.
Emmeline Pankhurst har i historien blitt en personifisering av den lidenskapelige troen på at kvinner fortjener de samme rettighetene som menn. Hun slet hele livet utrettelig for kvinners rettigheter og kjempet for å avskaffe fattigdom og ignoranse.
Time Magazine anser henne som en av de 100 viktigste menneskene på 1900-tallet. Hun var en karismatisk leder og en begavet taler. Hun inspirerte mange mennesker til å bli med i kampen hennes.
Så hvordan utspilte anstrengelsene hennes seg? Hvordan påvirket hun fremtidige generasjoner? På hvilken måte klarte hun å endre samtiden sin, som i sin tur endret fremtiden? I denne artikkelen inviterer vi deg til å oppdage litt mer om den fantastiske Emmeline Pankhurst.
Tidlig liv
Emmeline Pankhurst ble født 15. juli i 1858. Faren hennes, Robert Goulden, kom fra en familie med politiske aktivister. Emmelines mor, Sophia Crane, var også en politisk aktivist fra Isle of Man. Da Emmeline var en liten jente, støttet begge foreldrene hennes bevegelsen for å avskaffe slaveriet.
Da hun var 20 år gammel, møtte hun og forelsket seg i en advokat og politisk aktivist som støttet kvinners rettigheter og skolereformen. Hans navn var Richard Pankhurst, og var 24 år eldre enn Emmeline. De giftet seg og fikk fem barn.
Suffragettene
Suffragistiske organisasjoner på den tiden hadde begynt å gi etter for ideen om å tillatte kun single kvinner og enker å stemme. Emmeline og mannen hennes avviste på sin side dette forslaget fullstendig og startet en ny gruppe, The Women’s Franchise League.
Denne nye bevegelsen kjempet for alle kvinners rett til å stemme, uten unntak, og like rettigheter til skilsmisse og arv. Kort tid etter denne etableringen, radikaliserte bevegelsen seg til en ekstrem venstreside, og mange medlemmer sluttet.
Emmeline Pankhurst sin politiske karriere
Etter en lang stund i London, dro Emmeline Pankhurst tilbake til Manchester. Det var da hun begynte å bli involvert i sin egen politiske aktivisme. Emmeline ble til slutt medlem av det uavhengige arbeiderpartiet etter å ha blitt avvist flere ganger siden hun var kvinne. Hun ble deretter involvert i distribuering av mat gjennom komiteen for almisser for arbeidsløse.
Tilstanden av fattigdom og hjelpeløshet som hun så hos mennesker, påvirket henne sterkt. Opplevelsen inspirerte henne til å bli mer involvert i reformbevegelsen for arbeidernes sikkerhet. Etter flere tilfeller, ble Richard syk og døde. Han etterlot Emmeline med en betydelig gjeld og med ansvar for hele familien deres.
Pankhurst fikk jobb i rådhuset og begynte å fordømme kvinners sosiale forhold i regionen. Samtidig ble også hennes nå voksne døtre involvert i suffragette-bevegelsen.
Gjerninger, ikke ord
Etter å ha blitt skuffet av politiske partier og suffragette-organisasjoner som ikke oppnådde noe, bestemte hun seg for å forlate disse gruppene. Deretter grunnla hun Women’s social and Political Union (WSPU). Denne foreningen var åpen til kvinner og mottoet deres var “Deeds, not word” (gjerninger, ikke ord).
Det tok ikke lang tid før WSPU radikaliserte seg og begynte å bruke voldelig taktikk. Målet deres var å få oppmerksomhet og hevn. De populariserte vindusknusing, angrep på privat eiendom og sultestreiker i fengslene.
Mennene i Pankhursts parti og autoritetene angrep henne og andre ved flere anledninger. Myndighetene fengslet henne også flere ganger. I løpet av denne perioden solgte hun huset i Manchester og reiste gjennom England og USA og holdt foredrag om arbeidet sitt.
Emmeline Pankhurst og kvinners stemmerett
Ved begynnelsen av første verdenskrig, forhandlet Emmeline med parlamentet for å sikre frigjøringen av kvinner fra WSPU. Til gjengjeld lovet hun en våpenhvile, at hun ikke ville gjøre flere voldelige handlinger. Avtalen inkluderte også støtten av kvinner fra organisasjoner som støttet britenes kamp mot Tyskland.
Denne avtalen skapte konflikt innenfor bevegelsen. Den var faktisk så kontroversiell at den skapte en uoverkommelig splid mellom Emmeline og en av døtrene hennes. Etter krigen ble hun desillusjonert av venstrevridd politikk og ble faktisk med i det konservative partiet.
På denne tiden var det konservative partier mest populært blant partiene. Pankhurst ville bruke den energien til kvinners suffragette-bevegelser. Hennes år med dedikasjon og hardt arbeid lønte seg kun noen få uker før hun døde som 69-åring. Pankhurst levde lenge nok til å se kvinner få stemmerett.
Den voldelige siden ved Emmeline Pankhurst sin suffragette-bevegelse
Pankhurst var en kontroversiell, energisk og radikal aktivist. Hun angrep noen politiske ideer og fremmet andre, og mistet aldri synet av målet sitt. Folk hatet og elsket henne like mye. Pankhurst var en inspirasjon for kvinner fra alle samfunnslag.
For å konkludere, representerte Emmeline Pankhurst den mer radikale siden av suffragette-bevegelsen. Ikke alle i bevegelsen støttet hennes voldelige metoder, men disse tradisjonelt “maskuline” strategiene endte opp med å bli de som trakk oppmerksomhet mot kvinnesaken. Pankhurst våget å snakke det eneste språket som det patriarkalske systemet tilsynelatende forstod: Voldelige protester. Uansett om man er enig med taktikkene hennes eller ikke, er én ting klart: Systemet lyttet, og endret seg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cruz Pérez, G. (2012). De la tristeza a la depresión. Revista electrónica de psicología. Iztacala, 15(4), 1310-1325.