Eksperimentet: Menneskets natur

Eksperimentet er en tysk film om menneskets natur fra 2001. Den ble regissert av Oliver Hirschbiegel. Den er basert på skuespillet The Black Box. Dette skuespillet ble inspirert av et ekte eksperiment utført i Stanford i 1971. Dette eksperimentet er blitt stilt spørsmål ved i stor utstrekning. Filmen avviker ganske mye fra det som faktisk skjedde. Likevel fører den oss til å spørre hva menneskets natur virkelig er. Er vi gode eller onde? Finnes det gode og onde mennesker? Uten tvil er det en film som omhandler filosofi, etikk, moral, sosiologi og psykologi.

Den starter med å introdusere Tarek Fahd, en drosjesjåfør med økonomiske problemer. Han bestemmer seg for å skaffe seg litt ekstra penger ved å delta i et eksperiment relatert til menneskets natur. Bortsett fra å bli betalt for forsøket, bestemmer han seg for å registrere alt som skjer for en publikasjon han tidligere hadde jobbet med. Pengene er det som presser deltakerne til å gå sammen som forsøkskaniner i eksperimentet. Det vil til slutt ødelegge deres liv.

Deltakerne

Deltakerne er ekstremt varierte: en drosjesjåfør, et flyselskapansatt, en leder, en Elvis-imitator, etc. Alle søker en ny opplevelse. Men fremfor alt søker de økonomisk kompensasjon. Disse deltakerne vil gjennomgå forskjellige psykologiske tester. De må også gjennomgå intervjuer. Dette avgjør hvilken rolle de vil få: fange eller fengselsvakt. Vi vil se noen deltakere viser tvil til seg selv. Andre har stor tillit til seg selv. Dette vil hjelpe legene som har ansvaret for eksperimentet med å tildele dem sine roller.

Ingen av deltakerne har vært i fengsel før. Ingen virker som en person som ville være utenfor det som anses som “normalt”. De har alle en jobb og en familie. Kort sagt, de lever alle veldig vanlige liv. Når de blir kjent med hverandre i venterommet, ser de ut å komme inn i en hyggelig samtale. De ser ut til å være interessert i å bli kjent med hverandre. Dette er før de vet hvilke roller de har blitt tildelt. Likevel blir det som ser ut som en lek ved første øyekast, til et mareritt. Det vil få oss til å revurdere noen aspekter på menneskets natur.

Stanford Prison Experiment – menneskets natur

Eksperimentet som filmen er basert på ble utført ved Stanford University (USA) i 1971. Det ble ledet av professor Zimbardo og 24 studenter, alle psykologisk stabile, deltok. Ikke desto mindre gikk eksperimentet ut av kontroll. De som deltok underkastet seg fullstendig til de regler som hadde blitt tildelt dem.

Dette eksperimentet er blitt stilt spørsmål ved og kritisert for å gå over etiske grenser. Resultatene var imidlertid så overraskende at de fikk oss til å revurdere samfunnets rolle. Hvordan er det mulig at helt normale og sunne individer blir sadistiske og voldelige? Hva skjer når vi fratar et individ av hans frihet?

Mange av deltakerne fikk alvorlige psykiske effekter. De som tok på seg fangerollen, ble umiddelbart underdanige og resignerte for sin skjebne. Vaktene begynte å misbruke sin makt og anvende virkelig grusom straff. Filmen viser oss litt av dette eksperimentet, men det er noen forskjeller:

• Rollene som ble tildelt i det opprinnelige eksperimentet var tilfeldige. Men i filmen ble de tildelt roller basert på en rekke tester som ble gitt til deltakerne.
• I Stanford-eksperimentet ble fangene arrestert som om de hadde begått en reell forbrytelse. Dette skjer ikke i filmen. De tildeler dem bare sine roller når deres deltakelse blir akseptert.
• I filmen er den eneste sikkerheten vi ser på overvåkningskameraene og de tre legene som overvåker eksperimentet uten å gripe inn. I Stanford deltok Zimbardo selv som en vakt. I tillegg overvåket to virkelige politibetjente.

Eksperimentet og sosiale roller

Eksperimentet transporterer oss til et fiktivt fengsel. Scenene er virkelig kalde. Det er knapt noen varme farger i noen del av filmen. De er ikke engang der før de starter eksperimentet. De 20 deltakerne må tilbringe 14 dager i et fiktivt fengsel. Fangevokterne vil ikke motta noen ordre, bortsett fra en liten regel i fengselet. Annet enn det, kan de gjøre hva de vil når en fange ikke adlyder. Likevel advares de om at de ikke må bruke vold.

Fangene, derimot, er helt strippet for sine identiteter. De slutter å ha et navn og blir ikke noe mer enn et nummer. De må gå uten sine klær og bare bruke et tynt stoff. Vaktene bærer uniformer. Først tar mange av dem det som en spøk. De tror det ikke er noe mer enn et spill. De tror at de om noen dager kommer tilbake til hjemmet sitt, og alt kommer tilbake til det normale. Alt dette mens dr blir noen kroner rikere.

Likevel ser vi at noen deltakere tar sin rolle seriøst fra det øyeblikket de er tildelt. Hvis de er fanger, blir de mer underdanige. Hvis de er vakter, blir de mer autoritære. Filmen tar en mer dramatisk og klaustrofobisk tone ettersom den fortsetter. Den viser oss sadisme og misbruk av makt hos fangevokterne. Samtidig viser den oss fangenes lidelser.

Menneskets natur – en uforutsigbar variabel

Noen av fangene har større problemer med å komme inn i sin rolle. På den annen side ser vaktene ut til å føle seg veldig komfortable i sine. De fleste vaktene er barn. De har familie og en god jobb. Men når de får litt makt, handler de på en måte de aldri trodde de ville. De når ekstreme høyder av vold og sender fangene igjennom grusomheter.

Ettersom dagene går, blir situasjonen vanskeligere. Hver dag øker mishandlingen. Hver dag er fangenes lidelse større. På en viss måte produserer Tarek noen av situasjonene. Dette er å prøve å få en god historie for avisen. Vi ser imidlertid at hallusinasjoner og ideer om konspirasjoner tar tak i alle deltakerne. Dette får dem til å handle på uforutsette måter.

Et samfunn uten frihet

En av personene som er mest interessante er Berus. Han jobber for et flyselskap. Dette får oss til å tro at han er psykisk stabil. Likevel er han den grusomste av vaktene. Han blir leder for fangevokterne. Resten av dem vil akseptere lederskapet uten klage.

Eksperimentet viser oss et samfunn fritt for frihet. Folk blir redusert til numre og mister siner identitet. De er tildelt en rolle og følgelig opptrer i henhold til den. De ender opp med å spille denne rollen, selv om de vet at den ikke er ekte.

Mange av oss vil prøve å forklare det på mange måter. Selv når vi gjør det, og vi kjenner oss selv godt, kan vi ikke forutsi hvordan vi ville handle i en ukontrollert situasjon utenfor normen. Det virker som mange av oss antar at det finnes gode og dårlige mennesker. I tillegg betrakter vi absolutt ikke oss selv slemme mennesker. Men kjenner vi virkelig vår egen natur?

Filmen og eksperimentet ber oss om å vurdere om vi er helt fri. Om vi egentlig har den frie vilje som filosofene snakker så mye om. Om vi virkelig vet hva menneskets natur er. Oppfører vi oss med total frihet? Kanskje er vi bare ofre for en rolle som er blitt tildelt oss, og vi oppfører oss tilsvarende. Eksperimentet inviterer oss til å stille uendelige spørsmål om vår egen natur og frihet.