Egoistisk kjærlighet og dens offer

oktober 18, 2019
Egoistisk kjærlighet har en forødende effekt på forhold. I denne artikkelen ser vi nærmere på årsakene til denne formen for egoisme, samt konsekvensene.

Mange mennesker gir oss ikke den kjærligheten vi fortjener. De er sammen med oss for å utnytte forholdet vi har, for å tilfredsstille sine egne behov eller for å fylle tomheten i sine liv. Egoistisk kjærlighet leder til ødeleggelse og etterlater seg dype arr. Å reagere i tide er den eneste måten man kan komme seg ut av denne typen forhold på.

Egoistisk kjærlighet kan føre til personlige katastrofer. Det finnes nemlig de som, til tross for at de gir inntrykk av å være en voksen person, oppfører seg som barn. Deres barnslige ego oppfatter emosjonelle relasjoner som en måte å få tilfredsstilt egne behov på. Dette er personer som tar og som søker seg til personer som gir. Det er umodne personer som ikke forstår, eller som ikke vil forstå, konseptet av gjensidighet.

Abraham Maslow har sagt at ikke all egoistisk oppførsel nødvendigvis er dårlig. I hvert fall ikke før vi forstår hvilken motivasjon som leder og definerer denne oppførselen. Som et eksempel kan vi nevne behovet av å investere i tid for oss selv som en positiv ting og noe som er viktig for selvtilliten vår. Men på baksiden av samme mynt finner vi en mørk, usunn og skadelig form for egoisme.

Erich Fromm var en av de første forfatterne som snakket om egoistisk kjærlighet. Ifølge forfatteren til verkene The Fear of Freedom og Om kjærlighet så er det personer som bare ser forhold som et middel for å gi og ta. Her snakker vi om menn og kvinner som ikke evner å se forbi sin egen dyrebare lille boble.

«Egoisme er ikke å leve slik en selv ønsker å leve, det er å be andre om å leve slik en selv ønsker å leve.»

-Oscar Wilde-

Svart og hvitt bilde av en kvinne som sitter med hodet i hendene

Egoistisk kjærlighet; den femte rytteren

Når Washington University-psykologen John Gottman kom ut med sin berømte teori om «de fire rytterne» som ofte er ansvarlige for kjærlighetsbrudd, overså han dimensjonen om egoistisk kjærlighet. I hans tilnærming antyder han av de største farene i et forhold er likegyldighet, forakt, en defensiv holdning og kritikk.

Vi kunne sagt at egoistisk kjærlighet kunne klassifiseres som en like forødende femte rytter. Men i virkeligheten så inkluderte ikke Dr. Gottman dette elementet som en eksklusiv indikator for kjærlighetsbrudd fordi det på en måte gjennomsyrer alle de andre dimensjonene i hans teori. En person som stadig kritiserer, bryter ned, forakter andre og forsømmer sine ansvar gir nemlig uttrykk for en forferdelig form for egoisme.

Selv om det kan virke åpenbart, ser vi det ikke alltid komme. For som vi alle vet, så finnes det tidspunkt der kjærlighet gjør vondt. Det gjør vondt fordi vi i begynnelsen av forholdet gjorde oss blinde for det åpenbare.

De fleste av oss har, på et eller annet tidspunkt, risikert alt for en annen person. Vi har kastet oss etter en person som til å begynne med virket så perfekt, så fascinerende, bare for å ende opp med å falle utfor et emosjonelt stup. Ettersom vedkommende var mystisk og bedragersk til å begynne med, er det lett å falle for deres triks.

Senere, når de har fått det de vil, avsløres deres egentlige jeg. De bruker emosjonell utpressing og manipulasjon og er som svarte hull som sluker alt i sin nærhet. Og nei, de gir ikke tilbake noe av det de har slukt fordi deres egoistiske personlighet har intet annet å tilby en skuffelser og mangler.

En mann og en kvinner holder ømt om hverandre

Egoistiske personer elsker ikke fordi de ikke vet hvordan de skal elske seg selv

Denne frasen kanskje virker selvmotstridende, men er verdt å tenke over. Egoistisk kjærlighet oppstår som et resultat av en manglende evne til å elske seg selv. Men hvordan er dette mulig? Vi er så vant til å tenke at egoisme, som narsissisme, betyr at en person ikke klarer å elske noen annen enn seg selv. Her finnes allikevel en skjult sannhet som det er vanskelig å se bort ifra.

Som Erich Fromm poengterte i sin bok Om kjærlighet, forakter den egoistiske personen seg selv. De mangler kjærlighet for seg selv og er så frustrerte og fulle av behov at de konstruerer forhold med målet om å få dekket disse behovene.

«Det egoistiske individet elsker ikke seg selv for mye, men for lite; sannheten er at vedkommende hater seg selv. Fraværet av ømhet og omtanke for seg selv, hvilket ikke er annet en et uttrykk for manglende produktivitet, etterlater ham/henne tom og frustrert. Resultatet er at han/hun føler seg ulykkelig og at han blir desperat etter å finne den tilfredsstillelse som han/hun selv forhindrer seg i å oppnå.»

– Erich Fromm-

Den egoistiske partneren mangler egenkjærlighet og tar fra andre hva de selv savner

For noen år siden utførte det Det psykologiske fakultet ved State University of New York en svært avslørende studie. De sammenlignet uselvisk oppførsel med egoisme. Noe som her ble tydelig, er hvordan uselviske personer føler seg mer tilfredsstilt både personlig og emosjonelt. De gir uten å forvente å få noe tilbake. De gir fritt av sin tid og sine resurser fordi disse handlingene genererer velvære.

Dette står i skarp motsetning til egoistiske personer som søker hos andre hva de selv mangler. De kan ikke gi noe tilbake fordi de rett og slett ikke har noe å tilby. De mangler både selvfølelse og selvtillit. Derfor er egoistisk kjærlighet ikke annet enn en bjørnefelle der de prøver å fange noen som kan fungere som en hengiven giver av kjærlighet.

En hånd gir og en annen hånd tar en hvit rose

Det er lett å se at denne oppførselen er like giftig som den er skadelig når det gjelder romantiske forhold. Alt dette minner oss atter igjen om den essensielle sannheten for alle forhold: at å elske seg selv er nøkkelen til å kunne elske andre. Derfor bør vi alle lære oss å utøve egoisme på en sunn og korrekt måte. For den usunne egoismen er som en båt uten seil; den vil aldri komme i havn.

Fromm, E. (2016). Selfishness and Self-Love. Psychiatry2(4), 507–523. https://doi.org/10.1080/00332747.1939.11022262

Rachlin, H. (2002). Altruism and selfishness. Behavioral and Brain Sciences25(2), 239–250. https://doi.org/10.1017/S0140525X02000055