Dorothea Dix og den mentalhygieniske bevegelsen
Har du noen gang hørt om Dorothea Dix? Dessverre har de fleste aldri hørt om denne utrolige kvinnen. Dorothea Dix var en pioner for den mentale helsereformen og ga viktige bidrag til sitt felt. Hennes utrettelige engasjement forbedret levevilkår og behandling for personer med psykiske lidelser.
Dorothea Dix (1802-1887) hadde ikke en veldig lykkelig barndom. Hun vokste opp i USA med en alkoholisert far og en mor med alvorlige psykiske lidelser. Følgelig var hun dypt følsom overfor de vanskeligstilte og sosialt utstøtte. Hennes erfaringer førte henne til å skape den mentalhygieniske bevegelsen.
I en alder av 39 startet Dorothea Dix frivillig arbeid i fengsel for kvinner med psykiske problemer. Dette gjorde et varig inntrykk på henne og ga henne ideer til hennes bevegelse. Det primære målet med hennes bevegelse var å gjøre anstendig psykologisk behandling tilgjengelig for alle, inkludert de hjemløse. Denne enkle ideen førte til betydelige endringer. Den bidro til å implementere det vi kjenner som moralsk behandling og forandret hygienevilkårene ved psykiatriske institusjoner.
Den “sinnssyke”: Marginalisert fra samfunnet
I begynnelsen av 1800-tallet ble personer med tegn på alvorlige psykiske problemer merket som “sinnssyke”. I utgangspunktet trodde folk at de manglet bedømming eller fornuft. De ble behandlet som villdyr som måtte være innelåst i sinnssykeasyl. De var også gjenstand for latterliggjøring og forakt. Tilstandene i sinnssykeasylmiljøene var umenneskelige. For eksempel ble pasienter slått, sultet, isolert og tvunget til å innta kjemiske stoffer.
En av faktorene som bidro til å endre situasjonen var en behandling gitt til kong George III. Han ble kjent som “Mad King George” fordi han led av porfyri. Legene hans prøvde en uvanlig behandling for sykdommen, som var å gi ham store mengder eselmelk. I lys av denne behandlingens suksess, oppstod en spirende sosial optimisme om muligheten for å bruke terapeutiske tiltak for pasienter med psykiske problemer.
Moralsk behandling: Human og individualisert behandling
Derfra kom samfunnet nærmere og nærmere en psykososial tilnærming til psykisk sykdom. Første halvdel av det 18. århundre ble definert av opplysningens prinsipper. Anerkjennelse av individuelle rettigheter ble en nødvendighet. I denne sammenhengen ble “moralsk behandling” født.
Folk assosierte dette begrepet med emosjoner og psykologi. Det var nært knyttet til ideen om at det er en atferdskodeks som alle skal følge. Noen av de grunnleggende prinsippene for moralsk behandling var den naturlige og respektfulle behandlingen av hospitaliserte pasienter. Mellommenneskelig samhandling og kontakt var svært viktig, så vel som individualisert oppmerksomhet.
Disse ideene var en helomvending fra den tidligere tanken om mental helse og psykiatriske pasienter. De omfavnet humanitet, individualisering og nøysom dyrking av sosiale relasjoner. Faktisk var moralsk behandling i Europa og USA det som forvandlet sinnssykeasyl til levelige steder som hadde pasientens rekonvalesens i tankene.
Nedgangen i moralsk behandling
Etter første halvdel av 1800-tallet gikk denne terapeutiske strategien inn i en nedgangsperiode. Det var på grunn av de mange pasientene som søkte hjelp hos disse psykiatriske institusjonene. Denne økningen skyldes en rekke faktorer. En av dem var ankomsten av innvandrere etter den amerikanske borgerkrigen. En annen var Dorothea Dix’ mentalhygieniske bevegelse. Den uventede og direkte konsekvensen av hennes bevegelse var den uforholdsmessige økningen i sykehuspasienter.
Da Dorothea kom til England begynte hun å ha lungeproblemer. Under hennes sykdom snakket hun med mange teoretikere som hjalp henne med å lære om ulike tilnærminger til mental helse. Blant dem var moralsk behandling, kontrasten mellom livet i ensomhet og livet i samfunnet, eliminering av mekaniske begrensninger og arbeidsterapi med pasienter.
Dix fikk også muligheten til å besøke et kvinnesykehus mens hun jobbet som frivillig. Hun så selv pasientenes forferdelige levekår. Situasjonen sjokkerte henne så mye at hun bestemte seg for å dedikere seg fullstendig til saken. Det var da hun begynte å besøke alle typer psykisk helse- og kriminalomsorgfasiliteter. Hennes mål var å forstå den dårlige behandlingen og mishandlingen som pasientene opplevde fullt ut, slik at hun kunne forandre situasjonen. Derfra jobbet hennes mentalhygieniske bevegelse for å eliminere sosiale fordommer. Hun og hennes etterfølgere kjempet for grunnleggende menneskelig verdighet.
Dorothea Dix og de psykiatriske institusjonenes reform
Dix klarte å samle nok bevis på problemet for å kunne appellere til Massachusetts lovgiver. Som et resultat var hun i stand til å forandre de forferdelige levekårene til de psykiatriske pasientene. Ikke bare det, men hun kaster litt lys over mishandlingen de opplevde. Hun publiserte sin bok, Remarks on Prisons and Prison Discipline in the United States, i 1845. Denne boken bidro til å etablere psykiatriske sykehus i elleve stater over hele landet.
Dorothea Dix er kanskje ikke en av de mest kjente kvinnene i historien. Men hennes bidrag til psykisk helse-feltet var betydelige. Hennes utrettelige engasjement brakte etikk og moral tilbake i terapeutiske strategier for psykiatriske pasienter.
Som konklusjon, uten hennes arbeid, er det mulig at pasientene ville ha fortsatt å bli mishandlet i flere tiår. Dix og andre kjempet modig for å reformere disse institusjonene. Vi kjenner dem nå som promotører for en ny epoke med intervensjon og behandling for personer med psykiske lidelser.
