Det psykologiske perspektivet på visdom

Folk forstår vanligvis visdom som noe du kun kan oppnå gjennom erfaring, men det er faktisk mye mer enn det. I denne artikkelen vil vi dele definisjoner fra ulike forfattere og avkrefte noen av mytene om denne viktige ideen.

Eksperter på intelligens og psykologer har studert begrepet visdom i lang tid. Det har en vitenskapelig definisjon som går utover den populære oppfatningen av visdom som kunnskapen de eldste blant oss er i besittelse av. I denne artikkelen skal vi diskutere det psykologiske perspektivet på visdom.

Som et abstrakt konsept kan det være vanskelig å studere ved hjelp av den vitenskapelige metoden. Imidlertid er det mange forskere som allikevel publiserer interessante teorier om dette begrepet.

Hva er det psykologiske perspektivet på visdom?

Noen vil definere visdom som fagkunnskap om de praktiske aspektene ved livet. Flere forfattere har forsøkt å identifisere de spesifikke komponentene som er knyttet til visdom. Selv om de vil variere noe, har forfattere en tendens til å peke på følgende elementer:

• Mellommenneskelige ferdigheter. Nivå av kunnskap, sensitivitet og omgjengelighet når du samhandler med andre. Mellommenneskelige ferdigheter lar et individ tilpasse seg andres behov og å skape et meget effektivt samspill.
• Kommunikasjonsferdigheter og god dømmekraft. Visdom, som folk vanligvis relaterer til erfaring, innebærer å ha kunnskap og å kunne gi råd. Kloke individer kan hjelpe mennesker med problemene sine og tilby praktiske løsninger som andre kanskje ikke kan se.
• Forståelse. Vise mennesker, som kan kultivere emosjoner og livserfaringer, kan forstå og ha empati med andre.
• Generell kompetanse. Dette er sannsynligvis den tingen de fleste av oss forbinder med visdom. De vise er intelligente, kultiverte, svært kunnskapsrike på mange felt, og vet i tillegg hvordan de skal formidle denne kunnskapen.

Innebærer det psykologiske perspektivet på visdom alltid kunnskap?

Eksperter har en tendens til å trekke frem spesielt to faktorer som de viktigste komponentene i visdom: eksepsjonell forståelse og ferdigheter i kommunikasjon og dømmekraft. Følgelig er noen mennesker veldig vise, til tross for deres begrensede kunnskap om verden.

Alle elementene vi nevnte ovenfor antyder et visdomsbegrep som i stor grad er basert på emosjonelle og mellommenneskelige ferdigheter. Visdom går med andre ord langt utover kognitive ferdigheter.

Visdom ifølge Holliday og Chandler (1986)

Disse to forfatterne argumenterte for at visdom er å være skarpsinnet, involvering med andre, hensyn, kløkt, intuisjon, å kjenne grensene sine, fornuft, logikk, erfaring, et logisk sinn, gode problemløsningsferdigheter, og å lære fra tidligere feil. En vis person er en som søker informasjon, og som bruker den informasjonen på en god måte.

Holliday og Chandlers definisjon har en tendens til å relatere visdom mer med kognitive faktorer og evner som gjør det mulig for en person å delta med passende ferdigheter i problemløsning.

Visdom ifølge Sternberg (1985)

Robert Sternberg, på den andre siden, definerer visdom som et individ som er sensitivt og omgjengelig, som har god dømmekraft og kommunikasjonsferdigheter, i tillegg til en viss forståelse av livet. Også som en person som lærer av erfaring og kan se ting fra ulike perspektiver.

I tillegg til alle disse mellommenneskelige og emosjonelle ferdighetene, argumenterer han for at en vis person er intelligent, kultivert og generelt kompetent.

Hvordan analyserer forskere visdom?

Det finnes måter å evaluere en persons visdom på, noe som gjøres med standardiserte tester og kvalitative prosedyrer. Disse metodene faller inn under to store kategorier:

• Planleggingsoppgaver. Den enkelte må utføre en test som innebærer å ta en beslutning i et bestemt stadie i livet. I testen svarer individet muntlig på hva de ville gjort under de gitte omstendighetene. Hvilken innvirkning beslutningen vil ha på lang sikt og annen informasjon som kunne vært nyttig for å nå en beslutning er ikke inkludert i oppgaven.
• Evalueringsoppgaver. Enkeltpersoner blir bedt om å evaluere hypotetiske veier valgt av ulike mennesker på ulike tidspunkt i livet. Det er meningen at de skal reevaluere beslutningene muntlig, og rekonstruere og evaluere hva de aktuelle personene ville sagt om valgene de tok når de ble eldre.

Oppgaveeksempel: Trym vil gifte seg

Et eksempel på en hypotetisk situasjon personen som testes kan bli bedt om å analysere er følgende:

Personen som testes vil bruke denne informasjonen til å vurdere muntlig hva Trym burde tenke på for å ta beslutningen sin. Han vil rekonstruere, fra Tryms perspektiv, historien, de ulike øyeblikkene i historien, de mulige årsakene som førte til at Trym tok denne avgjørelsen og en evaluering av beslutningen som ble tatt.

Kan du lære noen visdom?

Mange forfattere har snakket om komponentene i visdom. Det finnes imidlertid flere uenigheter mellom de ulike ideene og teoriene. Forskere vil imidlertid bli enige om å se videre på de som opplever størst aksept, slik at de kan finne ut hvordan folk kan lære å forbedre ferdighetene sine.

For eksempel, når du tar beslutninger, er det viktig å forstå følgende: kontekstualisme, relativisme og usikkerhet. Så langt er den eneste faktoren forskere har vært i stand til å hjelpe individer med å forbedre relativisme, samt roen og behersketheten det bringer. Det virker allikevel som et noe uoppnåelig mål å lære noen visdom.

Er det noe det psykologiske perspektivet på visdom utelater?

Noe de standardiserte testene ikke ser ut til å måle, er de emosjonelle faktorene knyttet til visdom. De har en tendens til å være bedre på å måle intelligens, som logikk og matematiske ferdigheter, eller romlig intelligens.

Det er også viktig å huske på at det fremdeles ikke er noen bred enighet om selve betydningen av ordet visdom. Det er åpent for tolkning, og som sådan er det vanskelig å finne gode metoder for sikker måling. Ulikheten i definisjonene betyr at resultatene fra de ulike studiene kan være svært partiske.