Mentalisering: Nøkkelen til mellommenneskelig forbindelse

oktober 24, 2019
Mentalisering, eller Theroy of mind, tilrettelegger for mellommenneskelig tilknytning. Takket være mentalisering, kan du oppdage andres intensjoner, tanker og ønsker, og detter endre atferden din tilsvarende.

Mentalisering, eller Theory of mind, er en sosio-kognitiv evne som lar deg ha en tilknytning til andre. Denne ferdigheten går langt utover det å bare tro at du vet hva noen andre tenker eller føler til et gitt tidspunkt. Mentalisering lar deg forstå at det andre tenker og føler faktisk kan være ganske forskjellige fra det du opplever i samme øyeblikk.

Gregory Batenson, en psykolog og antropolog, introduserte dette konseptet og ga oss nøkkelen til å forstå en større del av vår sosiale atferd. Mentalisering gjør det mulig for deg å innse at menneskene rundt deg har tanker og tro som er atskilt fra dine egne.

Mennesker, akkurat som mange dyr, må forutsi andres atferd. Med intuisjonen din, må du finne ut hva andre mennesker kanskje tenker eller føler, slik at du kan tilpasse atferden din på passende måte. Vi snakker om en rekke veldig sofistikerte kognitive prosesser, en slags nyskapende teknologi på et emosjonelt nivå.

«Vi er det vi tenker. Alt det vi er oppstår med tankene våre. Med tankene våre, skaper vi verden.»

Buddha

Mennesker

Mentalisering: Den viktigste sosio-kognitive ferdigheten

Vi snakker ofte om empati som den essensielle evnen til å muliggjøre mellommenneskelig forbindelse. Det er sant at empati er et grunnleggende sosialt «lim» som hjelper oss å knytte oss til og forstå andre perspektiver. Med det sagt, er det også sant hvis man sier at mentalisering faktisk er mye viktigere enn empati for sosiale forhold.

Emapti hjelper deg med å vite at andre kan føle det samme som deg, mens Batensons teori lar deg forstå at din realitet kan være veldig forskjellig fra min. Mentalisering kan for eksempel hjelpe deg med å forstå hvis noen lyver for deg. Det gjør deg også i stand til å vite at du kan reagere svært forskjellig enn andre på samme stimuli.

Alle disse prosessene er grunnleggende for sosiale forhold. Hjernen gjør utrolig fantastiske ting for å la oss mennesker overleve, tilpasse oss og koble med andre på en betydningsfull måte.

Hjernen din er en forutsigelsesmaskin

Folk sammenligner ofte hjernen med en datamaskin. Det er som en forutsigelsesmaskin med et grunnleggende mål: å redusere usikkerheten som omgir deg. En studie av Dr. John Anderson ved University of Michigan viser at hjernens prediktive natur forklarer hvorfor mentalisering er så viktig i sosiale situasjoner.

Vi må forutsi mer enn bare atferden til dem rundt oss. Det er også viktig å forutsi
deres reaksjoner, kunnskap, tro og følelser.
Å være i stand til å gjøre nettopp dette, gjør det mulig for oss å tilpasse vår atferd med disse intuitive faktorene i tankene.

Det kan være interessant å merke seg at dyr også har denne sofistikerte evnen. Noen fascinerende studier har oppdaget at sjimpanser kan forutsi atferden til enkelte individer. De vet hvordan de skal lure potensielle rivaler og selv fremme proaktiv atferd som er nyttig for gruppen.

Sjimpanser

Har alle sammen denne ferdigheten?

Studier på menneskelig utvikling viser at ferdigheter knyttet til mentalisering dukker opp hos barn rundt 4-årsalderen. Dette er når barn begynner å ha mer abstrakte og sofistikerte tanker. De begynner å forstå at andre mennesker at intensjoner, viljestyrke og forskjellige tanker og meninger.

Det er imidlertid også verdt å merke seg at folk under visse omstendigheter kan mangle disse ferdighetene. Forskeren Simon Baron-Cohen ved University of Cambridge har utført en rekke studier om mentalisering og autisme. Forskningen hans foreslår at barn med autismespekterforstyrrelse har alvorlige mangler når det gjelder mentalisering.

Vi vet for eksempel at barn og voksne med autisme viser forskjellige empatiske atferder. De oppfatter andres smerte og bekymring. De ser imidlertid ut til å ha problemer med å forutse andres atferd. De synes at sosiale interaksjoner er forvirrende og vanskelige, ettersom de ikke intuitivt kan se andres reaksjoner. De har problemer med å forstå at andre mennesker kan føle, tenke og reagere forskjellig enn dem selv.

Pasienter med Schizofreni er i en lignende situasjon. Det er vanskelig for dem å skape en tilknytning til andre der de skiller mellom sine egne og andres mentale tilstander.

Mentalisering: Tilkobling mellom to mennesker

Mentalisering for å overleve

John Locke sa en gang at «mennesker glemmer alltid at menneskelig lykke er en disposisjon for sinnet, og ikke en tilstand av omstendigheter«. Sinnets univers er et av de mest fascinerende emnene, men også et av de mest komplekse. Mennesker og andre dyr har evnen til å skape tilknytninger til andre for å forstå hverandre. Nettopp på grunn av dette, er de i stand til å tilpasse seg miljøet bedre og sikre at de kan fortsette å leve.

Det er imidlertid noe interessant ved mentalisering. Takket være denne ferdigheten, kan du forstå andre mennesker bedre og forutse atferd, behov og tanker, slik at du kan reagere tilsvarende. Likevel er ikke sluttmålet alltid edelt. Takket være sinnsteori er man også i stand til å bedra og manipulere andre mennesker.

Alt i alt er det opp til hver og én av oss å bruke denne utrolige ferdigheten til noe godt, ikke ondt.

  • Anderson, J. R., Bothell, D., Byrne, M. D., Douglass, S., Lebiere, C., & Qin, Y. (2004, October). An integrated theory of the mind. Psychological Review. https://doi.org/10.1037/0033-295X.111.4.1036
  • Baron-Cohen S, Taler-Flusberg H, Cohen DJ, eds. Understanding other minds. Perspectives from developmental cognitive neuroscience. 2 ed. New York: Oxford University Press; 2000.
  •  Baron-Cohen S. Are autistic children ‘behaviorists’? An examination of their mental-physical and appearance-reality distinctions. J Autism Dev Disord 1989; 19: 579-600.
  • Carlson, SM, Koenig, MA y Harms, MB (2013). Teoria de la mente. Revisiones interdisciplinarias de Wiley: Ciencia cognitiva , 4 (4), 391–402. https://doi.org/10.1002/wcs.1232