Det er ikke hva du sier, men hvordan du sier det

I boken “Den lille prinsen” står det skrevet «språket er kilden til misforståelser». Dette er veldig godt sagt, dersom vi tenker på at det er vanskelig å konvertere tankene våre til ord og klare å uttrykke dem på en slik måte at samtalepartneren vår forstår dem. Det du sier trenger ikke nødvendigvis å bli forstått slik som du selv tror.

Faktisk blir ikke beskjedene våre 100% forstått. Dersom en person for eksempel sier «jeg er forelsket», refererer de til en realitet som er vanskelig for en annen person å virkelig forstå.

«Jeg er forelsket» kan også være et synonym for å være lidenskapelig, at man har oppnådd et veldig nært forhold til partneren eller at man simpelt hen er tiltrukket av en person. Det er nødvendig å vite mye mer om en person for å kunne vite hva som menes når de sier «jeg er forelsket».

På samme tid er ikke ord den eneste måten å kommunisere på. Ord kan være ledsaget av holdninger, ansiktsuttrykk eller positurer. Man kan prøve å si noe med munnen og noe helt annet med tonen, blikket eller holdningen generelt. Derfor er det en kunst å lære å kommunisere.

Det du sier…

Den største utfordringen når vi kommuniserer med hverandre er når vi snakker om vår indre verden. Dette gjelder spesielt når det kommer til tankene, følelsene og oppfatningene våre. I tillegg til at det ikke er lett å uttrykke seg med ord er det umulig å skru av følelsene og oppfatningene som blir produsert når vi sier noe. Når vi kommuniserer noe tar vi alltid til oss reaksjonen som dette utløser hos den som hører på.

Vi kommuniserer ikke kun med intensjon om å overføre informasjon. Vi søker også på en eller annen måte å påvirke samtalepartnerne våre. Vi ønsker at de tror på oss, at de ser opp til oss, at de setter pris på oss og at de forstår oss.

Enkelte ganger ønsker vi derimot også at de blir redde for oss, at de adlyder oss eller at de føler seg såret. Dette er noe vi noen ganger gjør ubevisst og andre ganger bevisst. Selv om det høres rart ut, er intensjonen vår noen ganger kun å skape forvirring. Ikke for at de skal forstå oss, men for at de skal slutte å forstå oss.

Hva ligger bak det du sier?

Det er intensjonen som definerer selve essensen i hver beskjed. Man kan overtale noen til å gjenkjenne sine dyder men man kan også smigre seg innpå denne personen og gjøre dem mer mottakelig for manipulasjon som vi ønsker å sette i gang.

Vi er derimot mange ganger ikke klar over denne intensjonen selv. Vi tenker at vårt mål er å «få andre til å forstå deres feil», men vi har ikke overveid om kanskje det er den andre som har rett.

Vi tror at målet er å strippe oss for følelsene våre, men vi overser det faktumet at vi faktisk er på leting etter forståelse og annerkjennelse. Dersom vi ikke får dette sørger vi for at det vi sier ikke blir forstått et eneste ord av.

Utover de ordene du bruker

Kommunikasjonen oss mennesker imellom er en komplisert prosess som alltid har en viss grad av feil. Dette er ikke kun avhengig av ordene vi bruker for å si det vi ønsker (selv om dette er veldig viktig), men også en rekke andre omstendigheter.

Man må være bevisst på øyeblikket, stedet og samtalepartneren. For å være sikker på at det vi sier faktisk er det vi ønsker å si må vi i hovedsak vise stor oppmerksomhet rundt nettopp dette. Mennesker kommuniserer hele tiden dem imellom med alt fra stemmen, klesstilen, gå-stilen, blikket og en lang rekke andre måter.

På denne måten blir beskjedene våre sluppet frie på det ubevisste nivået. Når vi sier at en person «gir oss en dårlig følelse» er dette fordi personen har kommunisert med bevegelser og holdninger som tydeligvis ikke er pålitelige. Det vi hele tiden kommuniserer genererer bestemmelser for konstruktiv, destruktiv og nøytral kommunikasjon.

Følelsesmessig kommunikasjon

Når det gjelder de viktige relasjonene i livet vårt, blir temaet om kommunikasjon mer relevant. De nære forholdene er fulle av kommunikative elementer. Ord, stillhet og blikk. Alt har i realiteten en eller annen betydning.

Det er her det blir viktigere enn noen sinne å skape mekanismer som gjør at kommunikasjonen flyter på en fin måte. For å kunne oppnå dette er det viktig å fjerne enkelte former for kommunikasjon og gi mer næring til andre.

I utgangspunktet er det viktig å lære å kommunisere med hverandre gjennom følelser. For å unngå den katastrofale uvanen å henvise til hva de andre føler må vi henvise til hva vi selv føler på en så klar måte som mulig. Hvordan er det mulig at du vet hva den andre personen føler når du sikkert ikke vet hva du selv føler?

Aggressiv kommunikasjon etterlater alltid dype spor. Det eneste som bør følge et raseri er stillhet og en pause. Dersom vi ikke gjør dette er det stor sannsynlighet for at det vi faktisk ønsker å formidle kommer ut på helt feil måte.

God kommunikasjon krever klarhet og saklighet. Ved vanskelige temaer må man finne det riktige øyeblikket, stedet og humøret. Det er når vi er rolige og åpne for andre at vi kan la følelsene våre flyte spontant.

Det som hindrer kommunikasjonen er egentlig ikke hva du sier, men hvordan du sier det. Videre er det evnen til å velge de beste måtene å fortelle oss selv og andre hva vi føler og tenker på som beriker de viktige relasjonene.