Den sanne historien bak Rødhette og Ulven

Mange av fortellingene etterlatt oss av Brødrene Grimm og Charles Perrault er hentet fra lokale legender og tradisjoner fra middelalderen. Legender de snappet opp da de reiste fra landsby til landsby over hele Europa. Mange av historiene reflekterer periodens mentalitet, tro og myter … og alle har sine røtter i vitnesbyrd blandet med en god dose “magisk realisme”. En av de eldste og kanskje mest besynderlige fortellingene er “Rødhette og Ulven”.

Ifølge eksperter er det denne historien som har gjennomgått flest endringer fra originale. Disse endringene har alltid hatt til hensikt å dempe og myke opp historien slik at et ungt publikum kunne høre den uten å bli skrekkslagne. Men sannheten er att med hver endring, så har vi mistet noen av fortellingens originale hensikt. På denne tiden hadde hver fortelling en doktrine, en lærdom som skulle følges. Og den vi lærer oss av Rødhette er verdt å ha i bakhodet …

Charles Perrault og Brødrene Grimm

Charles Perrault var i 1697 den første til å samle på historien om Rødhette og Ulven. Han ville inkludere den i sin kolleksjon av populære fortellinger, selv om den var relativt ukjente blant den Europeiske befolkningen. Visse deler var så brutale at han endret dem for å gjøre den passende for et ungt publikum. Dette var første gangen historien om den unge jenta med den røde kappen fant sin vei til Europa.

I 1812 bestemte Brødrene Grimm seg for å inkludere den i sin eventyrsamling. De tok utgangspunkt i et verk av tyske Ludwig Tieck som het “Rødhettes liv og død” (Leben und Tod des kleinen Rotkäppchens) og som i motsetning til Perrault’s versjon, inkluderte karakteren Jegeren. De fjernet ethvert spor av erotikk og blodige elementer og gav historien en lykkelig slutt. For hva ville vel et eventyr være uten en lykkelig slutt? Som du sikkert allerede har gjettet så er den originale fortellingen veldig annerledes fra den barn kan lese i sine eventyrbøker. Så, la oss bli kjent med den.

Den virkelige historien om Rødhette

Denne historien har sine røtter i en isolert region i Alpene. Hensikten med historien er å advare oss og vise oss at det er visse ting som er forbudt for oss som rase, som samfunn og som gruppe. I legenden er hovedpersonen en ungdom, en ung jente som akkurat har tredd inn i de voksnes verden. Hennes røde kappe er et symbol for menstruasjon.

Den unge jenta får en oppgave av sin familie: du må krysse skogen for å gi brød og melk til din bestemor. Som du ser har historien fram til dette punktet ikke endret seg mye fra den vi kjenner. Men, vi er her nødt til å tolke hver gjest og hvert bilde. Skogen er et symbol på fare, en risikosone for unge og noe som viser seg å være en slags test, en overgangsrite, som skal vise at et barn nå har tredd inn i de voksnes verden.

Den største faren kommer fra ulven. Dette dyret symboliserer det ville og irrasjonelle, noe Rødhette allerede er klar over, og som hun må konfrontere. Den unge jenta klarer å komme seg gjennom skogen og trer lykkelig og lettet inn i sin bestemors hus. Bestemor tar imot henne i sengen ettersom hun er syk. Alt dette ligner veldig mye på den klassiske historien, men nå kommer også forandringene …

Bestemor ber jenta om å spare brødet og melken og i stedet spise kjøttretten hun har forberedt til henne på kjøkkenet. Rødhette gjør som bestemor sier og sluker sultent maten. Etterpå føler hun seg mett og fornøyd. Bestemor ber henne så om å ta av seg alle klærne, plagg for plagg og brenne dem i peisen, og så legge seg ved siden av henne i sengen. Den unge jenta gjør som hun blir tilsagt, selv om hun synes det er litt merkelig. Hun tviler aldri, og reflekterer heller aldri over hvor bisarr situasjonen egentlig er. Det er når hun skal legge seg i sengen hun oppdager at det er ulven og ikke bestemor som tar imot henne, hylende av latter. Ulven informerer henne at kjøttet hun akkurat har spist kommer fra bestemor. Hun har begått en forferdelig synd, kannibalisme. Senere, sluker ulven også Rødhette.

Sterk symbolikk

Symbolikken er tydelig i hver karakter: Ulven representerer den seksuelle og voldsomme verden. Den gamle kvinnen slukes av en ung jente, og erstatter dermed det gamle med det nye, samtidig som det nye presenteres som noe dumt og naivt som begår en av menneskehetens fremste helligbrøde; kannibalisme. Som du ser har en av våre mest kjente og elskede barndomshistorier en svært mørk side.