Den etiske oppførselskoden for psykologer
Psykologi er en vitenskap som undersøker menneskelig atferd og tilhørende kognitive prosesser. Målet med psykologi er å forbedre livskvaliteten. Den forsøker å stimulere og ta vare på vår psykiske helse. Men hvem eller hva er ansvarlig for å sikre at psykologene følger disse prinsippene? Her er hvor den etiske oppførselskoden for psykologer kommer inn.
Etiske retningslinjer for psykologer er en veiledning for alle som praktiserer psykologi. I Spania, for eksempel, er den vanligvis kjent som den deontologiske koden.
Denne koden var et resultat av den første konferansen ved det offisielle Universitetet av psykologi som skjedde i Madrid i mai 1984. På konferansen identifiserte psykologene behovet for å regulere praksisen. De foreslo at en arbeidsgruppe av alle spanske psykologer skulle komme med en veiledning for å unngå feilbehandling fra et etisk synspunkt.
Det er totalt 59 artikler i den etiske oppførselskoden for psykologer. Disse artiklene regulerer faglig kompetanse, intervensjon, forskning, undervisning, anskaffelse/bruk av informasjon, publisitet, godtgjørelse og prosessgarantier.
Manglende overholdelse av noen av disse artiklene betyr at en disiplinærkomité vil gjennomføre en vurdering av den fornærmende profesjonelle. Når de bestemmer alvorlighetsgraden av lovbruddet, vil de gi den tilsvarende sanksjonen. Denne sanksjonen kan være mild eller alvorlig. De kan til og med ende opp med å inndra personens yrkestittel og lisens til å praktisere.
I denne artikkelen tilbyr vi en kort oppsummering av prinsippene i den etiske oppførselskoden for psykologer. Disse prinsippene gir en generell idé om målene med denne koden. Artikler fra 5 til 15 i oppførselskoden definerer disse prinsippene.
Generelle prinsipper for den etiske oppførselskoden for psykologer
Artikkel 5 til 9
Den første av de generelle prinsippene (artikkelnummer 5) definerer formålet med psykologi. Hensikten er rettet mot menneskelige og sosiale mål som trivsel, helse, livskvalitet, osv. Eventuell praksis i psykologi som går imot disse målene, ville også være imot profesjonell etikk.
Artikkel 6 handler om oppriktigheten til den praktiserende profesjonelle. En psykolog med faktainformasjon kan ikke endre dem eller overføre en falsk versjon. All faglig aktivitet må være basert på ansvar, ærlighet og oppriktighet for kundene og publikumet. Profesjonell aktivitet bør kun benytte vitenskapelige og objektive instrumenter og teknikker.
Det neste prinsippet, artikkel 7, snakker om bruken av psykologi for dårlige intensjoner. Koden forbyr absolutt at psykologer bruker det de har lært for å begrense den individuelle friheten eller engasjere seg i mishandling. Det er ingen situasjoner som rettferdiggjør feil bruk av psykologi. Enten det er væpnet konflikt, forpliktelse, borgerkrig, revolusjon, terrorisme eller en annen situasjon som forsøker å rettferdiggjøre forbrytelsen.
Artikkel 8 krever at alle psykologer rapporterer om kunnskap om brudd på menneskerettigheter, mishandling eller grusom fengsling. I disse situasjonene gjelder ikke klientens privilegier eller konfidensialitetsavtaler. Dessverre er denne artikkelen den som psykologene bryter mest.
Det neste generelle prinsippet, (artikkel 9) snakker om å respektere moralsk og religiøs tro til klienter. Når det er sagt, forbyr respekt ikke psykologer å stille spørsmål om tro hvis det er nødvendig innenfor rammene av intervensjon.
Artikkel 10 til 15
Artikkel 10 forbyr psykologene å diskriminere. Dette inkluderer diskriminering basert på rase, kjønn, seksualitet, tro, ideologi eller noen annen differensierende faktor. Psykologiens praksis er universell. Derfor må den respektere prinsippet om ikke-diskriminering.
Det generelle prinsippet i artikkel 11 sier at psykologer ikke bør bruke sin stilling av makt eller overlegenhet for å få noen form for nytte av pasientene. Det gjelder både personlige fordeler og fordeler for en tredjepart. Å dra nytte av pasientenes status eller tilstand går imot målene av psykologi.
Artikkel 12 foreskriver forsiktighet når det gjelder å skrive rapporter eller diagnoser. Psykiske lidelser og psykologiske vurderinger har ofte sosiale stigmaer og etiketter. Som et resultat, må psykologene bruke ytterste forsiktighet med sitt språk. De må til enhver tid prøve å ikke sosialt fornedre noen av sine klienter.
Artikkel 13 forsøker å unngå feil pasienthenvisning. Det dekker også ulovlig tilegnelse av klienter. Psykologer bør aldri monopolisere klienter. De må følge etablerte juridiske veier for pasienthenvisning. Dette sørger for at pasientene får den best mulige behandlingen for sine problemer.
I artikkel 14 forbyr oppførselskoden for psykologer at de utlåner deres navn eller signatur til en tredjepart. Den eneste personen som kan signere er psykologen selv. Dette er for å unngå at ukvalifiserte personer praktiserer psykologi. I tillegg tar det opp ulovlig og hemmelig pseudovitenskapelig praksis.
Sist men ikke minst har vi artikkel 15. Denne artikkelen gjelder interessekonflikt. Når det finnes interessekonflikter, må psykologene forsøke å handle så upartisk som mulig. I tillegg må de forsvare seg foran institusjonelle myndigheter hvis en slik situasjon oppstår.
Betydningen av den etiske oppførselskoden for psykologer
Nå har vi sett de generelle prinsippene i den etiske oppførselskoden. Så hvorfor er det så viktig å ha en veiledning for profesjonell etikk? Ikke glem at klinisk psykologi er et yrke som driver med vår helse. Som et resultat krever kunder at tjenestene er tilstrekkelige og troverdige. Poenget er at praksisen til individuelle psykologer gjenspeiler yrket som en helhet.
Det er imidlertid også en annen grunn til at en etisk oppførselskode er viktig. Den bidrar til å veilede aspirasjoner og forskrifter innenfor verdiene i psykologiområdet. Vi ønsker en vitenskap som er for fremgang og velvære. Derfor er det nødvendig å ha en kodeks for profesjonell atferd som forhindrer at psykologens praksis avviker fra disse målene.
Til slutt må vi også nevne at det selvfølgelig er en plikt for alle psykologer å reflektere kritisk på sin egen oppførsel. Har de sin egen etiske kodeks? En kontinuerlig debatt blant engasjerte psykologer er gunstig for alle. Det bidrar til å forbedre praktisering og sørge for at vi jobber for vitenskap og velvære hos menneskene vi hjelper.
