Matilda-effekten: kvinner, vitenskap og diskriminering
Vet du hvor mange Nobelpriser som har blitt tildelt menn de siste 120 årene? Hva med kvinner? Andelen er sjokkerende: 817 priser til menn, og bare 47 til kvinner. Matilda-effekten er en teori som omhandler kjønnsdiskriminering i vitenskapens verden.
Det taler ut mot tiden da kvinnelige forskere har fått færre premier og mindre heder og anerkjennelse enn menn, selv når deres arbeid var like – om ikke mer – viktig. Det er også interessant å se at dette begrepet faktisk kommer fra en mannlig motpart.
De bibelske røttene til Matilda-effekten
For å forstå Matilda-effekten må du først vite hvordan den mannlige versjonen, Matteus-effekten, ble til. Robert K. Merton er sosiologen som laget begrepet. Han brukte disippelen Matteus sine ord for å løse et fenomen som involverte flere aspekter av livet. I fortellingen om de tre forvalterne gir Matteus en leksjon verdt å tenke på.
“Ta fra ham pengene og gi dem til tjeneren som har ti sekker med mynter. 29 For den som bruker rett det han har fått, han skal få mer, og han skal leve i overflod. Men den som ansvarsløst bruker det han har fått, skal bli tatt ifra til og med det lille han har.”
– Matteus 25: 14-30, Fortellingen om de tre forvalterne –
Matteus-effekten, motsetningen til Matilda-effekten
Dette handler om hvordan arbeid utført av ukjente personer får mindre oppmerksomhet, hensyn og anerkjennelse i forhold til arbeid som er mindre viktig, men gjort av folk som allerede er kjente eller berømte.
Teorien forsøker å forklare hvorfor mindre kjente folks arbeid ikke blir nevnt så ofte som mer kjente mennesker, selv om de berømte folkenes arbeid ikke er bedre. Derfor ender folk som er uten sponsorer eller som fortsatt er unge og ikke berømte opp i bakgrunnen. De ender opp under de gigantiske skyggene til mer berømte forfattere.
Kvinner som bryter inn i vitenskapen: Matilda-effekten
Matilda-effekten er en teori som Margaret W. Rossiter publiserte i 1993. Denne historikeren brukte Matteus-effekten som grunnlag for å snakke mot og sette navn på måten kvinners arbeid ble sett på som mindre verdifullt enn menns arbeid.
Hun ønsket å uttale seg mot at kvinnelige forskeres funn og forskning blir presset til side bare på grunn av deres kjønn, ikke på grunn kvaliteten på deres arbeid. Poenget er at de får mindre anerkjennelse enn de ville fått hvis de var menn.
Litt etter litt har kvinner fått mer plass i vitenskapens verden. I noen land kan de fortsatt ikke studere eller kjøre bil. I de fleste andre kan de gå på universitet og ta Ph.D (doktorgrad), men de jobber fortsatt ikke med samme vilkår som menn.
Hvordan det påvirker kvinner
Menn har ikke bare fordelen med å ha blitt tildelt priser. På toppen av dette finnes det problemer med lønn, jobb, forskningsfinansiering og publisering. Dette er områder hvor menn har en fordel bare fordi de er menn.
På grunn av dette, ender dyktige kvinnelige fysikere, kjemikere, sosiologer og leger opp på sidebenken. Systemet legger bort arbeidet deres i arkiver eller avviser det uten forklaring. De ender opp uten anerkjennelsen de fortjener.
Matilda Joslyn Gage
Rossiter kalte det Matilda-effekten spesielt til ære for Matilda Joslyn Gage. Hun var en aktivist, frihetstenker, produktiv forfatter og pioner i amerikansk sosiologi. Hun var også en av pionerene i kampen for likeverdighet for kvinner.
En viktig ting hun gjorde var å støtte Victoria Woodhull, en av de første kvinnene som stilte som kandidat til å bli president. Hun var mor til en stor familie, hadde utgitt mange artikler som snakket mot mangel på frihet og som krevde like muligheter.
Hennes arbeid førte til at hun ble president for National Woman Suffrage Association i mange år. Inspirert denne arven, eksisterer Matilda-effekten for å snakke for kvinner som opplever urettferdighet i sitt profesjonelle liv.
Matilda-effekten i dagens verden
Men sannheten er at tilfeller som illustrerer Matilda-effekten ikke bare er fra århundrer siden. Det eksisterer fortsatt i dag urettferdige situasjoner som kvinner går gjennom. Arbeidslivet er bare ett av mange eksempler på hvor kvinner fortsatt står overfor diskriminering.
La oss se et eksempel. Gå tilbake til Nobelprisen, og det faktum at de største prisene blir gitt til forskere. Lise Meitner og Rosalind Franklin er to kvinner som har gitt store bidrag i den vitenskapelige verden. Meitner spilte en rolle i å oppdage kjernefysisk fisjon. Frankins arbeid hadde å gjøre med å oppdage DNAs doble spiralstruktur.
Men ingen av dem fikk noen anerkjennelse fra Nobelkomiteen. Likevel fikk deres mannlige kolleger anerkjennelse – takket være de to kvinnenes arbeid. Faktisk er Meitners tilfelle et av de beste eksemplene på hvordan vitenskapelige funn av kvinner blir fullstendig forsømt av Nobelprisutvalget.
Det er sant at vi har kommet langt i retning av å nå dagen (vi håper det ikke er for langt unna) hvor menn og kvinner har like muligheter. Men det er også sant at det fortsatt er mye arbeid igjen for å ikke holde vitenskapelige fremskritt fra å være et spørsmål om kjønn. Verden må være enig i at verdien av en persons arbeid burde ha mer å gjøre med hva som er gjort enn hvem som har gjort det.