Den binære biasen: En forenklet måte å behandle informasjon på

En måte å oppnå mentalt velvære på – og til og med intelligens – er å deaktivere vår inngrodde tilnærming som behandler virkeligheten på en dikotom måte: svart eller hvit, god eller ond, venner eller fiender osv.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

En av de viktigste oppgavene til hjernen vår er å behandle all informasjonen den mottar. Men det gjør den ikke alltid på den beste måten. Vi liker å gjøre raske vurderinger, stemple og klassifisere alt på en kaotisk og overfladisk måte. Nesten uten å være klar over det, lar vi oss dominere av tankeforvrengninger. En av de vanligste er den binære biasen.

Denne gjennomgripende psykiske effekten definerer vår tendens til å dikotomisere ethvert sett med data vi blir utsatt for. Vi begrenser hele spekteret av muligheter til kun to kategorier. Dette fenomenet skjer daglig på sosiale medier. Den overveldende mengden informasjon vi alle mottar på enhetene våre har gjort oss, mer enn noen gang, til late tenkere.

Som den dårlige vitsen sier, finnes det to typer mennesker i denne verden, de som mener at det finnes to typer mennesker og de som ikke gjør det. Innen kognitiv psykologi er denne ideen mye delt. Vi antar at det også finnes to typer individer i samfunnet: de som tenker, resonnerer og bestemmer på en dikotom måte og de som forstår at verden har flere alternativer og tolkninger.

Den binære biasen

Vi ser alle på oss selv som flytende, reflekterende og kreative tenkere. Virkeligheten er imidlertid en helt annen. Vi behandler informasjon raskt og når visse konklusjoner med lysets hastighet. Det at vi gjør det på denne måten er ikke frivillig. Det responderer til en veldig primitiv mekanisme.

Våre forfedre måtte reagere raskt på miljøets behov for å overleve. De ble tvunget til å vurdere hva som skjedde rundt dem umiddelbart og bestemme seg for en respons. Denne mekanismen er fortsatt til stede i oss i dag. Det er det som ofte oppfordrer oss til å se verden i altfor forenklede og nesten alltid negative termer.

Imidlertid går den binære biasen utover det enkle behovet for å spare tid når du bestemmer deg. Det er en kognitiv tendens som får oss til å sortere informasjon i sett med to muligheter. Et eksempel på dette er å tenke at mennesker bare kan være gode eller dårlige, at man i livet lykkes eller mislykkes, eller at det vi leser på internett enten er helt sant eller helt usant.

Når vi tar beslutninger ser vi nesten alltid bare to alternativer

“Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Bør jeg flytte eller bli her? Bytte jobb eller fortsette i den samme? Møte nye mennesker eller tilbringe mer tid med mine gamle venner?” Når vi prøver å ta beslutninger, ender vi nesten alltid opp med å formulere to alternativer: det ene motsatt av det andre.

Den binære biasen deler det brede spekteret av alternativer som hver utfordring eller problem har i to muligheter. Vi har en medfødt tendens til å påtvinge to forskjellige kategorier når nesten enhver virkelighet eller omstendighet ligger innenfor et kontinuum der det finnes flere og varierte alternativer.

Ingenting er helt svart eller hvitt, ting er ikke alltid bra eller dårlige, og folk er ikke alltid enten for eller mot oss. Som mennesker beveger vi oss mye av tiden i livets gråsoner der ingenting er helt avgjørende. Å bruke et stempel og dets omvendthet forenkler verden og gjør oss til økonomiske tenkere, mennesker som ender opp med å begrense sine store kognitive ressurser.

Den binære biasen og sosiale medier

Som vi nevnte tidligere, blir binær bias stadig mer utbredt i det digitale universet. I dette scenariet, hvor ny informasjon kommer nesten på sekundet, har hjernen vår knapt tid til å bruke et kritisk og analytisk perspektiv. Vi stempler alt som “bra” eller “dårlig”, “sant” eller “usant”, “interessant” eller “kjedelig” eller “passende” av “støtende”.

Forskning utført av Yale University (USA) hevder at når vi blir utsatt for informasjon om helse, økonomi eller offentlige politiske beslutninger, reagerer vi følelsesmessig og ikke rasjonelt. Vi begrenser oss til å bli revet med av emosjonell valens (jeg liker det/jeg liker det ikke) uten å vekte bevisene og analysere informasjonen i detalj.

Samfunnet vårt er i økende grad bebodd av passive og polariserte resonnementer. Vi tolererer ikke usikkerhet, og heller ikke rekkevidden av virkelighetens gråtoner. Når vi står overfor hver ny informasjon, reagerer vi på impuls. Vi har ikke lenger tid til å analysere ting og vårt kritiske sinn står nesten i fare for å bli utryddet.

Hvordan slutte å bruke en binær eller dikotom mental tilnærming

Den beste “behandlingen” for binær bias er kritisk og fleksibel tenkning. Som Aaron Beck hevdet, bruker den som resonnerer i form av alt eller ingenting og godt eller dårlig en barnslig og umoden tilnærming. Å tenke i absolutte termer fører til eksistensiell ubehag og irritabilitet, og det begrenser våre læringsmuligheter fullstendig.

Den eneste måten å bekjempe dette perspektivet på er å tolerere tvetydighet, usikkerhet og selvmotsigelse. Tross alt er virkeligheten vår enormt kompleks og til og med selvmotsigende. Bare ved å kunne se hele kaleidoskopet av alternativer vil vi omfavne velvære og intellektuell berikelse.

Så prøv å være kritisk, nysgjerrig og åpen. Sørg for at du trener den typen mental gymnastikk som hindrer deg i å sitte igjen med bare to alternativer når du står overfor viktig informasjon eller utfordring.