De viktigste symptomene på en fortapt sjel
En fortapt sjel er et av begrepene folk flest kan forstå når de hører om det. Likevel er det ikke lett å definere det med ord, da det er litt tvetydig. For det første fordi selve ideen om en “sjel” er noe vagt. I religion tilsvarer det den ikke-materielle delen av et menneske. I dagligtale refererer det imidlertid til individets indre verden.
Merk at ideen om en fortapt sjel er til stede i mange myter og sagn. Generelt refererer det til en kroppsløs ånd, dømt til å vandre evig som et resultat av tap eller på grunn av skyld fra ubetalt gjeld. På en eller annen måte er det ekvivalent i psykologiske termer.
På samme måte dukker konseptet om en fortapt sjel opp i forskjellige felt, som psykiatri eller sjamanisme, i tillegg til psykologi. Det har lignende betydninger i alle disse områdene, selv om det selvsagt også er forskjeller. Fortsett å lese for å finne ut mer om det!
“Du er en kunstner av ånden. Finn deg selv og uttrykk deg på din egen måte. Uttrykk din kjærlighet åpent. Livet er bare en drøm.”
– Don Miguel Ruiz –
En fortapt sjel innen psykologien
Selv om en fortapt sjel ikke har en bestemt kategori innen psykologi (det er ikke engang et syndrom), er det fortsatt et av de begrepene mange psykologer bruker for å jobbe med modeller.
Mennesker med en fortapt sjel er strengt tatt ikke akkurat deprimerte eller engstelige. Imidlertid har de trekk som indikerer manglende tilknytning til seg selv.
De fire grunnleggende karakteristikkene til en fortapt sjel er:
- De handler defensivt. Generelt har disse menneskene dyp frykt. Dette får dem til å sette opp barrierer de prøver å skjule seg bak. Problemet er at de ikke kjenner seg selv fordi denne frykten gjennomsyrer alt.
- De er trangsynte. En fortapt sjel har ofte urokkelig tro og ideer. I virkeligheten er deres verdier og trossystem en del av det defensive skjoldet, og det er derfor de nekter å revurdere dem.
- De gjør de samme feilene om og om igjen. Denne typen mennesker befinner seg i de samme ugunstige situasjonene gang på gang. Dette er delvis faktoren som gjør dem defensive.
- De føler seg ikke rotfestet. Det er som om de er fremmede i sine egne hjem. De er ikke en del av vennegrupper, og de utvikler heller ikke en lidenskap for arbeidet eller hobbyene de bruker tiden sin på.
Konseptet med en fortapt sjel i sjamanisme
Denne filosofien refererer ikke egentlig til begrepet fortapte sjeler, men på tap av sjelen. Ja, det er et lignende konsept, men ikke identisk. Sistnevnte er mer en del av sosial angst. Det er ofte et kulturelt syndrom.
Det som kjennetegner tapet av sjelen, er følelsen av å ikke være deg selv, eller føle at deler av deg enten er sovende eller helt fortapt. Som en konsekvens av dette mister du også energien og vitaliteten. På samme måte kan du oppleve en sterk følelse av tomhet og angst som nesten alltid ledsages av depresjon og tretthet.
Sosial angstlidelse er tilstede i meksikansk sjamanisme. Noen av symptomene på denne tilstanden er:
- Føle seg blokkert
- En følelse av å være forvirret eller ufullstendig
- En skuffelse over livet
- Oppfatte seg selv som en fremmed
- Å ha avhengighet
- En følelse av mørke
- Tilbaketrekking fra andre og frykt for å komme i kontakt med dem
- Konstant tretthet
- En tørst etter endring, men en manglende evne til å gjøre det
Komme sammen
Ingen blir en fortapt sjel eller mister sin sjel uten god grunn. For å anerkjenne deg selv trenger du i utgangspunktet noen som anerkjenner deg. Noen som kan fortelle deg at du fortsatt er der. Dette er hva foreldre og andre omsorgspersoner normalt bør gjøre under barns utvikling.
Dessverre skjer det ikke alltid. Ofte er ikke foreldrene der eller nekter å anerkjenne deg fordi de ikke kan det. Det hender også at du opplever forvirrende og smertefulle situasjoner i barndommen, og omstendighetene er så invaderende at de ikke gir rom for denne selvanerkjennelsen.
Det er mange grunner til at en person kan sette en mur mellom seg selv og resten av verden. Det er imidlertid hovedsakelig for å unngå å være den de er. Under slike forhold oppstår en merkelig følelse sammen med følelsen av ikke å ha noe sted å gå eller ønsker å gå noe sted. De har ikke mistet sjelen, men holder den hovedsakelig i innpakning som en selvpålagt forsvarsmekanisme.
Å starte veien tilbake til deg selv er en vanskelig oppgave, og det er veldig vanlig at et slikt ønske ikke engang er der. I alle fall må du vite at du kan ta en slik reise og lære å være den du er. Du trenger kanskje hjelp, men det er definitivt gjennomførbart.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Bustabad, S. A. (2008). Inmunología clínica y estrés. En busca de la conexión perdida entre el alma y el cuerpo. Rev Cubana Salud Pública, 34(3), 1-2.
