De ulike teoriene om menneskelige instinkter

november 9, 2019
Les videre for å oppdage alt du trenger å vite om menneskelige instinkter i denne interessante artikkelen!

Folk snakker alltid om menneskelige instinkter. Allikevel, vil ikke de fleste være helt sikre på hva det dreier seg om. Instinkter er et konsept som ble «lånt» fra biologien. Det minner oss på at når alt kommer til alt, er mennesker bare pattedyr som har utviklet seg til noe mer.

Det er imidlertid et par særegenheter som skiller oss mennesker fra resten av dyreriket. Du har kanskje hørt folk snakke om det menneskelige overlevelsesinstinktet, for eksempel. Til tross for at de fleste er overbevist om at dette er noe alle mennesker har, vet vi at selvmord forekommer daglig i hele verden. Du har sikkert også hørt om seksuelle instinkter. Allikevel vet du at impotens og andre seksuelle dysfunksjoner eksisterer.

«Instinkt er en fantastisk ting. Det kan verken forklares eller ignoreres.»

-Agatha Christie-

Som du kan se, er emnet om menneskelige instinkter mer enn bare en biologisk diskusjon. Det finnes en rekke kulturelle og symbolske faktorer som påvirker dette fenomenet. Det er faktisk visse akademiske teorier som ikke diskuterer instinkter i det hele tatt. I stedet snakker de om «drifter».

De ulike teoriene om menneskelige instinkter.

Den biologiske teorien om menneskelige instinkter

Fra et biologisk utgangspunkt, er menneskelige instinkter en blåkopi for atferd som er arvelige og vanlige på tvers arten. Hensikten med disse instinktene er å hjelpe mennesket med å tilpasse seg til miljøet de befinner seg i. De er forhåndsprogrammert i selve hjernen. Disse instinktene lar deg beskyte deg selv og holder deg i live. De manifesterer seg som umiddelbare eller automatiske reaksjoner.

Den biologiske teorien indikerer at mennesker har noen grunnleggende instinkter:

  • Overlevelsesinstinktet. Dette innebærer all grunnleggende atferd som hjelper deg med å bevare livet og helsen din. Noen eksempler på dette er å unngå farlige situasjoner, spise, og å søke etter ly.
  • Det reproduktive instinktet. Dette involverer bevaring av selve arten. I utgangspunktet handler det om reproduktiv seksualitet.
  • Det religiøse instinktet. Selv om det ikke er enighet på akkurat dette punktet, indikerer de fleste psykologer i den positivistiske retningen at mennesker har et medfødt behov for å finne mening i livet. De hevder at dette instinktet er koblet til det samme området av hjernen som er aktivt under epileptiske episoder.

Imidlertid kan ikke denne tilnærmingen forklare all atferd. For eksempel vil den ikke kunne forklare hvorfor en person som føler seg overvektig vil slutte å spise, selv om de ikke er overvektige. Dette ser ut til å gå imot instinktenes automatiske natur.

Teorien om drifter

Sigmund Freud foreslo at det ikke er noen instinkter, som vi kjenner de fra biologien, hos mennesket. Han hevdet at mennesker har artsspesifikke krefter han kalte drifter. Disse driftene er psykologiske impulser som er satt sammen av en tilstand av spenning og anspenthet.

Driftene vil forsøke å fjerne eller dempe denne spenningstilstanden. For å oppnå dette søker de etter et objekt som lar dem kvitte seg med det. For eksempel vil sult være en drift, og mat er objektet som lar mennesket fri seg fra driftet. Vi kommer tilbake til spørsmålet vi stilte tidligere: Hvorfor er det mennesker som ikke spiser? Freud foreslår at ikke alle disse menneskelige impulsene er godartede i natur.

For Freud var det to grunnleggende drifter: Eros og Thanatos. Eros-driften, som vi kaller livsdriften, inkluderer alle impulsene som kan knyttes til bevaring av selvet og seksualitet. Thanatos-driften, eller dødsdriften, omfatter voldelige, kaotiske og spredte impulser, samt ønske om å vende tilbake til den livløse tilstanden. Drifter prøver ikke bare å tilfredsstille det umiddelbare behovet, men deres mentale fremstillinger.

Det er mye vi kan lære om de menneskelige instinktene.

Andre teorier om menneskelige instinkter

Det finnes også andre teorier om menneskelige instinkter. Disse teoriene forsøker å etablere en middelvei mellom den biologiske teorier og driftsteorien. I utgangspunktet kategoriserer disse andreteoriene driftene på en annen måte, og tar hensyn til aspekter fra begge teoriene.

Ifølge disse tilnærmingene kan menneskelige instinkter deles inn i:

  • Livsinstinkter. Disse inkluderer det seksuelle instinktet og impulsene fra «fight-or-flight» (flykt eller kjemp). De kan generelt sett sammenlignes med overlevelsesinstinktet.
  • Nytelsesinstinkter. Deres mål er å gi det høyeste nivået av tilfredshet som kan oppnås for mennesket, og de kan betraktes som en raffinering av menneskets overlevelsesinstinkter. For eksempel drikker vi ikke bare vann for å overleve. Vi legger til ulike smaker og bobler.
  • Sosiale instinkter. Dette handler om menneskets behov for samvær, makt, prestisje og eiendom.
  • Kulturelle instinkter. Impulsene som driver oss til å kjenne, oppdage og uttrykke oss, for eksempel gjennom ulike typer kunst.

I hverdagslige samtaler snakker folk også om andre instinkter, som for eksempel morsinstinktet. Dette er visstnok grunnen til at kvinner alltid elsker barn. Det er også instinktet om repulsjon, eller frastøting av ting vi synes er ekkelt. Hvilke av disse teoriene om menneskelige instinkter har de riktige svarene? Foreløpig har vi ikke noe definitivt svar på det spørsmålet. Men det vi kan si er at alle teoriene er interessante og fortjener din oppmerksomhet.

  • Marcuse, H., & Vásquez, G. H. (1980). La rebelión de los instintos vitales. Ideas y Valores, 29(57-58), 69-74.